Hvorfor er gode rypeår sjelden vare?

Årets rypetelling i Finnmark viser den høyeste tettheten av rype siden starten av 2000-tallet ifølge Finnmarkseiendommen (FeFo). Derfor ligger det an til å bli en god rypejakt i høst, og jegere strømmer til Finnmark fra hele landet.

For få år siden så det ikke så bra ut for rypa. Hvorfor går antall ryper opp og ned fra en høst til en annen? Og hva skal til for at rypa har det bra?

Professor Rolf Ims ved UiT Norges arktiske universitet forklarer hva som skal til for at rypa skal få et godt år.

Våre to rypearter, fjellrype og lirype, befinner seg midt i næringskjeden, sier Rolf Ims.

mann som smiler ute i naturen — Professor i arktisk biologi, Rolf Anker Ims. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Han sier at rypa lever av vegetasjon, så den er avhengig av at det er vegetasjon til stede som den kan spise.

– En rekke rovdyr spiser både rypeegg, rypekyllinger og voksne ryper. Et helt rovdyrsamfunn fra små røyskatt til store kongeørn, tar ryper i ulike livsstadier, sier Ims.

Ettertraktet vilt

Han forklarer at kråker, ravner og røyskatt røver reir. Rypekyllinger er god mat for alle som spiser kjøtt, mens jaktfalken er spesialist på voksne ryper og avhengig av rype for å overleve. Kongeørn er også veldig glad i rype.

– Så rypa er et ettertraktet vilt for veldig mange, inkludert menneskene, sier han.

Alle rovdyr spiser også lemen. Lemen er lett å fange.

Når det bugner med lemen eller andre smågnagere, da får rypa et friår for rovdyrpresset, sier Ims.

Da blir det god produksjon av egg og stor overlevelse. Når det er lemenår da er det en overflod av mat for alle som spiser kjøtt.

Det er derfor en sammenheng mellom smågnagerår og god rypehøst for jegerne.

røyskatt med lemen i munnen — Når det bugner over med smågnagere som lemen, får rypa et friår fra rovdyrene. Det er lettere for en røyskatt å fange et lemen. Foto: Bernt Østhus

Sårbar for kaldt og vått vær

En del andre ting påvirker også rypene. For eksempel vær og klima.

– På våren når kyllingene klekker så er de sårbare for kaldt og vått vær. Da er de nesten vekselvarme, og må varmes av mor. Men de må ut å spise i lyngen, sier professoren.

Kyllingene spiser insekter den første uka, men så går de over til plantekost. Derfor er det helt avgjørende når tid eggene klekker og hvordan været er da.

I vår var det mye smågnagere i Finnmark, og det var bra vær når kyllingene klekket.

Men med klimaendringene så har vi et våtere og villere klima, så det kan bli tøffere tider.

egg i et rypereir — Når rypeeggene klekker om våren er kyllingene veldig sårbare for kaldt og vått vær. Hvis det er kaldt kan det være vanskelig for kyllingene å overleve. Dette påvirker rypehøsten. Foto: Rolf A. Ims

Håpløs kamuflasje

En annen ting er at vi kan få kortere vintre.

Rypa er godt tilpasset vinter.

De blir hvite om høsten, som en kamuflasje for å ikke bli sett av rovdyr. Men hvite ryper på mørk bakke funker ikke bra mot rovdyr - og jegere, for den saks skyld.

De blir håpløst synlige, sier Ims.

Han forklarer at dette fargeskiftet styres av lyset, og ikke av været. Så rypa skifter farge uansett om snøen kommer eller ikke. Daglengde er signalet til fjærskiftet. Klimaendringene skjer så fort at tilpasningene til rypa henger ikke med.

Sein vinter betyr derfor at det blir dårlig med ryper våren etter, fordi flere blir spist.

Men høsten 2022 kom snøen tidlig i Finnmark, noe som også talte godt for rypehøsten 2023. Likevel, hvis man ser litt lengre tilbake i tid, så er ikke rypeåret 2023 så unikt.

Historiske ryper

Rypebestanden har alltid vært variert. Men rypebestandene er en skygge av det den var for 100 år siden.

– Gode rypeår i dag er ikke det det var for 100 år siden. Vi har så kort minne og så korte dataserier. Hvis noe går opp, så går det veldig bra. Men det langsiktige har vi mennesker vanskelig for å forholde oss til. Finnmark i år er bedre enn på nesten 20 år, men historisk, ikke noe å skryte av, sier Ims.

hvite ryper i mørk lyng — Rypa blir hvit om høsten, som en kamuflasje for å ikke bli sett av rovdyr. Det funker dårlig hvis vinteren kommer seinere år for år. – De blir håpløst synlige, sier professor Rolf Ims ved UiT. Foto: Stig Brøndbo

Ims sier at rypebestanden i forhold til det historiske har gått nedover over hele landet. Det har nok med klimaendring å gjøre, det er en trend.

Utbredelsesområdene krympes nordover og oppover i høyden, ettersom klimaendringene påvirker de nordlige økosystemene og endrer både klima og vegetasjon. Lirypa er i ferd med å forsvinne i visse områder i Finland.

Han advarer om at både rype og lemen går dårlige tider i møte.

– Klimaendringene påvirker også lemen. Smågnagerår kommer ikke like regelmessig. Lemen er hardt rammet og det er langt mellom hvert gode lemenår. Klimaendring i nord er ugunstig for de små dyrene. Det fører til milde vintre, der det noen ganger også fryser til igjen, sånn av smågnagerne ikke kommer seg under snøen for å spise, sier Ims.

Tidligere var det lemenår omtrent hvert fjerde år. Nå aborteres denne toppen noen ganger fordi det er en dårlig vinter.

Da blir det skurr i syklusen, og dette smitter over på rypebestandene.

Ims og kollegene hans i prosjektet COAT har forsket på nettopp denne syklusen og hele økosystemet i en årrekke. Det har gitt dem kunnskap som nå kan brukes til å forutsi hvordan rypehøsten blir.

Kan forutsi rypehøsten på våren

– Vi i COAT jobber med å sette sammen all denne kunnskapen om rypa og hva som gjør at den går opp og ned i antall fugler i en statistisk modell. Når vi vet hvordan været og gnagerbestanden er i juni-juli, så kan ved hjelp av modellen forutsi hvor stor lirypebestanden blir på høsten, sier Ims.

rype i snø — UiT-forskere hjelper Finnmarkseiendommen slik at de kan sette jaktkvoter som bidrar til bærekraftig forvaltning av rypa. Foto: Valeri Belov

Forskerne gjør dette for Finnmark, for Finnmarskeiendommen (FeFo) som er de som forvalter rypene i Finnmark. De bruker dette for å forberede dette med jaktkvoter. De teller også ryper rett før jaktstart.

Modellen vår hjelper FeFo til å sette kvoter på hvor mange ryper som kan jaktes, og det hjelper også jegere til å planlegge hvor de skal dra i jakta, sier forskeren.

For tredje år på rad har forskerne truffet godt med modellen. Og i år kunne FeFo sette en høyere kvote enn hva som har vært normalt de siste årene.

Han mener dette er et godt eksempel på hva COAT kan brukes til.

– Vi har gode data på klima og smågnagere og andre forhold i økosystemet som påvirker rypene. På den måten kan COAT bidra til det som kalles økosystembasert forvaltning. Vi lager også modeller for reinsdyr, og for lauvmakkangrep. Det er et bidrag fra COAT til forvaltningen. Modeller som disse gir prognoser som igjen gir god forvaltning, sier Ims.

Han understreker at det er bedre å gjøre gode forvaltningstiltak tidlig, enn å gå inn og rette opp når det blir katastrofer. Men myndighetene bevilger sjelden penger til forebyggende tiltak, de gir penger når det allerede er krise.

Bærekraftig forvaltning

COAT-modellen som nå brukes av FeFo hjelper til med å sette riktige kvoter, slik at man ikke overbeskatter, det vil si at man tar ut for mye rype. Kanskje blir neste år et dårlig rypeår? For å finne ut av det må man følge med på hva som skjer i resten av økosystemet i Finnmark.

– Rypeforvaltninga som FeFo driver med nå er bærekraftig, mener Ims

I år med dårlig rypebestand så setter de kvotene lavt. Så kan de øke kvotene i gode år.

Jakta i år legges også inn i rypemodellen for neste år. Effekten av jakta og jaktforvaltningen kan beregnes i modellen. Og den er relativt liten slik forvaltningen drives i dag. Jakta er ikke en stor tilleggsbyrde for rypebestanden.

Effekten av jakt er mye mindre enn smågnagere og klimaendring på rypebestanden, sier professoren.

Han legger til at vi skal bare høste når det er overskudd og det skal heller ikke skade andre arter i økosystemet – det står i naturmangfoldloven. Men det legges ikke så mye vekt på, mener han.

Jaktfalken er allerede på rødlista. Den er helt avhengig av rype, og falken går det ikke så bra med.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 08.09.23 15:00 Oppdatert: 08.09.23 15:27

Arktis Bærekraft Naturvitenskap