Økt forståelse for kultur og språk i helsetjenestene i Arktis

Helsetjenestene må styrkes med økt forståelse for kultur og språk for en trygg og bærekraftig framtid i Arktis. Det er anbefalingene fra forskere og fagfolk.

Illustrasjonsbilde av to barn i vinterlandskap
Gjennom en toårsperiode har forskere og fagfolk fra USA, Canada, Sverige, Danmark, Finland, Island, Norge og Russland utvekslet forskningsresultater og erfaringer fra praksis innen miljø, sikkerhet, bærekraft og folkehelse. Foto: Illustrasjonfoto: Shalamov/Mostphotos
Portrettbilde av Karlsen, Mariann Schjølberg
Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 31.08.23 09:51 Oppdatert: 05.09.23 11:39
Arktis Helse og velferd Samfunn og demokrati Urfolk

Gjennom en toårsperiode har forskere og fagpersoner fra USA, Canada, Sverige, Danmark, Finland, Island, Norge og Russland utvekslet forskningsresultater og erfaringer fra praksis innen miljø, sikkerhet, bærekraft og folkehelse.  

Les også: Fulbright Arctic Initiative Promotes Community-based Policy Solutions to Shared Arctic Challenges

I den delen av prosjektet som har sett på folkehelse har gruppen spesielt undersøkt hvordan sosiale, atferdsmessige, miljømessige og økonomiske faktorer påvirker samfunnet i Arktis. De har til sammen seks anbefalinger til myndighetene: 

  • Styrke helsetjenestene i urfolkssamfunn 
  • Sørge for matsikkerhet 
  • Sikre urfolks rettigheter til landområder 
  • Engasjere unge, eldre, urfolk og nykommere  
  • Bygge god, lokal infrastruktur  
  • Minske klimaendringer 

Med hver anbefaling kommer et forslag til kortsiktig og langsiktig strategi, samt eksempler på hvordan dette kan eller allerede løses i deler av Arktis.  

Ketil Lenert Hansen er en av flere forskere som har mottatt stipend for å jobbe med Fulbright Arctic Initiative. Foto: Foto: Lars Weinehal

Urfolksrettigheter, helsetjenester og velferd 

Professor Ketil Lenert Hansen, RKBU Nord, UiT er en av flere representanter fra Skandinavia. Hansen har jobbet spesielt med urfolksrettigheter, helsetjenester og velferd blant urfolk i nordområdene. En av anbefalingene for å oppnå dette er å inkludere tradisjonell medisinsk kunnskap og praksis i helsesektoren som et kortsiktig og langsiktig tiltak. 

– Å styrke helsetjenestene i urfolkssamfunn betyr at tjenestene må tilby likeverdige helse- og sosialtjenester som er tilpasset pasientenes språklige og kulturelle bakgrunn. Å inkludere tradisjonell medisinsk kunnskap og praksis i tjenestene betyr blant annet å anerkjenne tradisjonell kunnskap, verdier og praksis i forståelsen av helse og levekår. Ved å inkludere tradisjonell urfolks-kunnskap i tjenestene fremmer man respekt, det vil kunne virke helsefremmende og skape tillit i behandlingssituasjoner, sier Hansen.   

I anbefalingene viser gruppen til hvordan Nord-Canada jobber for å styrke helsetjenestene for urfolk. Dette gjøres blant annet ved å integrere tradisjonell medisin med tradisjonelle og kulturelle praksiser i den biomedisinske tilnærmingen til helse.   

Barrierefritt 

På lang sikt foreslår gruppen en strategi for å bygge likeverdige og barrierefrie helsetjenester for urfolk i nordområdene.  

– Det betyr blant annet at helsetjenestene skal ta hensyn til den enkeltes ønsker og behov, uavhengig bosted, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse og etnisk bakgrunn, forklarer Hansen. 

Gruppen viser til eksempler fra flere arktiske land der urfolk får statlig finansierte stipend for å ta helseutdanninger, som skal sikre nye generasjoner med helsearbeidere som har kulturforståelse og lokal språkkompetanse.  

Ved UiT har man samisk språkkvote på flere helseutdanninger.

Engasjert mangfold 

Forskerne anbefaler også myndighetene å jobbe for å engasjere mangfoldet i de arktiske lokalsamfunnene, noe de mener er et viktig for å sikre gode levevilkår for hele befolkningen. 

– God helse, levekår og målet om mindre ulikhet påvirkes av mange faktorer, og en av disse er bærekraftige og inkluderende lokalsamfunn. Der fokuserer man spesielt på gode helse- og levekår for sårbare grupper, som kan være ungdom, eldre, urfolk og nykommere. Stemmene til disse gruppene er viktig for å sikre gode helse- og levekår for hele befolkningen i det arktiske området, sier Hansen.  

Å etablere god praksis for at ulike grupper i de arktiske lokalsamfunnene skal få medvirke når det gjelder spørsmål som angår deres helse og levekår inngår i den langsiktige strategien.   

Gruppen trekker spesielt fram et eksempel fra Island der ungdom engasjerer seg i Arktisk råd gjennom digitale nettverk, internship-programmer, og en ungdomsgruppe som gir råd om fremtidige initiativer og handlinger som gjelder rettigheter og klimaendringer.  

Prosjektet 

Prosjektet de har jobbet med er en del av Fulbright Arctic Initiative. Professor Ketil Lenert Hansen, RKBU Nord, UiT er en av flere som har mottatt stipend for å jobbe med prosjektet som nå har resultert i blant annet politiske anbefalinger (policy brief) til myndighetene og offentlige og private institusjoner i arktiske landene.  

Les mer om prosjektet og de andre anbefalingene her  


Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)
Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler