– Et bål trenger ikke være stort

Bålet er en viktig del av samisk hverdagsliv. Man fyrer opp et bål for å koke kaffe, lage mat og varme seg. Og når man setter opp en lavvo eller bygger en samisk gamme, er árran, bålplassen, senteret. Men hvorfor er bålet så viktig for samene? Og kan friluftsfolk og andre lære noe av samenes bålkultur?

– Den samiske kulturen er en arktisk kultur. I de samiske kommunene er det kaldt hele året, derfor er bålet veldig viktig. Det bringer lys og varme, sier Harald Gaski.

Han er professor II i samisk kulturhistorie og litteratur ved UiT og professor i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.

– Sola er en gammel mytisk figur for samene, sier han.

Professoren forklarer at bålet og sola er relatert til hverandre, og begge gir lys og varme.

Det finnes mange ulike typer bål i den samiske kulturen.

Røykfritt bål

Noen tresorter brenner bedre enn andre, og noen gir mer røyk.

– Jeg husker at jeg leste cowboy-bøker da jeg var barn. Der stod det at det nordamerikanske urfolket lagde bål uten røyk, fordi de ikke skulle sees. Et sånt bål ville jeg lære å lage, sier Gaski.

Han forklarer at hvis man vil lage et røykfritt bål, da kan man bruke tørrvier-kratt. Særlig gunstig er det å bruke vier der barken er borte, da er det nesten ingen røyk.

Tørrvier er også fantastisk til opptenning, og til å bare lage et lite bål.

mann i en elvebåt — Professor i samisk kulturhistorie og litteratur Harald Gaski, i en elvebåt på Tanaelva/Deatnu. Foto: Thomas A. DuBois

Små bål

Gaski forklarer at de som ikke er samiske ofte har store bål.

– Med store bål så må man stå så langt unna, sier han.

Det er ikke alltid så gunstig.

– Du trenger ikke å lage et stort bål. Du skal bare få varmet opp føttene. Da strømmer varmen opp gjennom kroppen. Du klarer også å få kokt kaffe og stekt kjøttet på et mindre bål.

Han understreker at det også er lettere å slukke et lite bål.

kaffekjel på bål — Gamle samiske myter sier at man skal ofre en dråpe kaffe til den kvinnelige guddommen som bor under bålet. Her fra et kaffebål ved Eibyelva i Alta. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Mygg-bål

I mange av de samiske områdene er det også mye mygg. Dette kan være litt plagsomt når du er på tur.

– Hvis du skal lage et bål som holder borte mygg, trenger du mye røyk. Da kan du ha det roligere når du spiser. Da må du bruke rå ved, bjørk med never for eksempel, sier Gaski.

Han forteller at når du skal røyke fisk og kjøtt er det viktig å velge riktig tresort, det er som krydder som gir variasjon i smak.

All denne kunnskapen om bål fikk Harald Gaski av sin familie da han var yngre. Det var virkelig læring gjennom å gjøre det.

– Jeg tenkte ikke på at nå lærte jeg urfolkskunnskap. Jeg bare lærte det mens jeg gjorde det, sier professoren.

Men har bålet også hatt en annen betydning for samene enn at det blir brukt til matlaging, varme og praktiske formål?

Guddommelig bål

I lavvoen eller gammen så var ildstedet veldig viktig. På samisk kalles det for árran. Når man bygger en lavvo eller en gamme så starter man alltid med árran.

– Sáráhkká, en kvinnelig guddom, bodde under árran. Hun var skytsånden for jenter og kvinner, og tok vare på familiens ve og vel, forteller Gaski.

Hun hjalp både kvinner og reinsdyr med å føde.

Gaski forklarer at i samisk religion var det flere ulike guder som hadde ansvaret for ulike aspekter i livet.

Også etter at samene var blitt kristnet, og begynte å døpe barna sine, ble barnet badet og døpt på nytt til ære for Sáráhkká da familien kom hjem fra kirken.

– Når man koker kaffe er det derfor vanlig at man gir første dråpe til Sáráhkká eller man tømmer ut resten av kaffen på bunnen av kjelen som en liten offergave. Man kan helle det ut på bålet eller ved siden av, sier Gaski.

– Det gir varme og hygge, noe som gjør at man trives.

Professoren forklarer at ifølge samisk tro var alle barn opprinnelig skapt som jentebarn, men en annen gudinne kalt Juoksáhkká kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønnet på fosteret. Hun er derfor ansett som guttenes gud.

Gudinnen Uksáhkká, "den som vokter døra", passer på hele husholdet og hadde sitt tilholdssted ved inngangen til lavvoen eller gammen. Hun tok også over omsorgen for moren og barnet etter fødselen.

Men hvordan er det med bålet i dag, i et moderne samisk liv? Er det fortsatt viktig?

to jenter som ligger ved et bål — – Bålet gjør det glad til sinns, sier Harald Gaski. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Bålet gjør deg glad til sinns

– Mange har nok minner fra trivelige fisketurer og slitsomme multeturer. Bålet er et medium for å fremkalle slike minner. Uansett hvor kort multetur du var på, så skulle det være bål.

– Å gå på tur kjapt med matpakke og termos… Det er jo en del av fornorskningen, for vi har lært å være så liksom-effektive at vi ikke lenger har tid til å «káfestallat», å koke kaffe på bål.

Gaski er også opptatt av at det er veldig koselig å sitte rundt et bål.

– Johan Turi, som er kjent som den første samiske forfatter, skriver flere ganger om hvor glad man blir til sinns rundt et bål, sier han.

Turi forteller om det sosiale ved et bål. Inni lavvoen, inni gammen og ute når det er varmt nok.

Bålet er praktisk, til å koke kaffe og mat, å få varme og lys, men det sosiale er jo også viktig. Den kjente samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää skriver i sin poesi om bålet som en livgivende kraft som binder folk sammen.

– Bålet er også en feiring av at man har lyktes med det man har gjort, da kan man sitte ned og slappe av og nyte, sier Gaski.

Les også: Sankthansaftens trolske røtter

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 22.06.23 20:00 Oppdatert: 23.06.23 12:42

Historie Idrett og friluftsliv Samfunn og demokrati Urfolk