Ubehagelig lyd kan holde spekkhoggerne og knølhval unna fiskenota

Hvalene vil gjerne ha en jafs av sildefangsten, men kan gå i fella selv. Lyd kan være løsningen for både hval og fiskere.

En spekkhogger som gjerne vil ha en liten smaksprøve på fiskernes fangst veldig nær en fiskebåt
En kjapp og grei middag: Spekkhoggeren vil gjerne ha en liten smaksprøve på fiskernes fangst. Foto: Audun Rikardsen/UiT
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Stine Hommedal stine.hommedal@hi.no Seniorrådgiver, Havforskningsinstituttet
Publisert: 02.06.23 11:00 Oppdatert: 06.06.23 13:14
Hav Naturvitenskap

Det finnes rundt 10.000 knølhval og 15.000 spekkhoggere i Nordøst-Atlanteren – og de er sultne. 

Hvalene i norske farvann spiser gjerne sild, makrell og lodde. Det er arter det pågår kommersielt fiske på. Hvert år drar norske fiskere inn om lag 1 million tonn av de tre fiskeartene. 

Det har ikke gått ubemerket hen hos hvalene. 

Fiskebåt = «Take away» 

Spekkhoggerne og knølhvaler tiltrekkes nemlig av fiskebåtene over store områder, både i åpent hav og inne i enkelte fjorder, på jakt etter en enkel middag. 

– De norske fangstene av de aktuelle fiskeartene er hovedsakelig med snurpenot, der fiskestimer blir fanget og samlet tett inntil skutesiden før fisken blir pumpet om bord, sier forsker Maria Tenningen ved Havforskningsinstituttet. 

Forsker Maria Tenningen
Maria Tenningen, forsker ved Havforskningsinstituttet. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet

Sammen med forskere fra UiT Norges arktiske universitet og University of St. Andrews i Skottland, forsøker de å finne en måte å holde hvalen unna sildefiskeriet på. Dette gjør de i samarbeid med fiskerinæringen. 

En del av fiskestimen havner fort utenfor nota, enten fordi den ikke ble fanget, eller fordi den ble presset ut igjen. Det betyr enkel middag for en hval på rett sted til rett tid. 

–  Hvalen slipper dermed å gjøre jobben med å samle fisken i en tett stim selv, sier Tenningen.

Redning av knølhval i sildenot.
Redning av knølhval i sildenot. Foto: Audun Rikardsen/UiT

Gjennomsnittlig 18 storhval går i garnet årlig – et problem for både dyr og fiskere 

I snitt fanges 7 knølhvaler og 11 spekkhoggere i norske sildenøter hvert år. Noen hvaler kan dø, men flere overlever. Men å få hvalen levende ut, krever en stor innsats. 

–  Om fiskerne får en hval inn i redskapen, så er ikke det bra for hverken hval eller fiskere. Ofte mister fiskerne fangsten og får ødelagt fiskeredskapene, noe som fort kan bli dyrt, også for at de taper viktig fisketid. Dersom hvalen overlever, blir den ofte skadet og flere vil nok også over tid kan omkomme på grunn av dette. Dette er derfor også i stor grad en etisk problemstilling i tillegg til at det er utfordrende for fiskerne. Derfor er det så viktig at vi finner et system for å kunne redusere slike situasjoner, både for hvalene og fiskerne, sier Audun Rikardsen professor ved UiT.

Men å holde en hval unna nota er lettere sagt enn gjort.  

– Det er ikke så enkelt å holde en sulten knølhval på 30 tonn eller en smart spekkhogger på over fem tonn unna nota om bord i en fiskebåt. 

Audun Rikardsen
Professor Audun Rikardsen ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Fredrik Broms

Har funnet lyder spekkhoggerne ikke liker 

Siden 2021 har forskerne kartlagt og testet metoder for å redusere sammentreff mellom fiskeri og hval. 

Nye forsøk viser at lyd kan være svaret. 

– Tanken er at hvalene vil styre unna båt og not dersom båtene sender ut en lyd hvalene ikke liker, sier Tenningen.   

Havforskerne brukte en metode utviklet av de skotske forskerne og Genuswave AS for å finne lyder som oppleves som ubehagelige for spekkhogger og knølhval, samtidig som lydene ikke kan skade hørselen til dyrene. 

Satelittmerker dyrene for å måle responsen på skremmelydene

Forskerne har utstyrt både spekkhoggere og knølhval med avanserte merker som både filmer og tar opp lyd av det hvalene gjør under vann. 

Disse merkene settes fast med sugekopper og måler også andre viktige ting som dyp og akselerasjon. 

Merkene faller av etter noen timer og gir forskerne et unikt innblikk i hvordan hvalene reagerer når de blir utsatt for skremmelydene. 

 – Det er nesten som man rir på ryggen til hvalene og vi blir en del av flokken deres, sier en engasjert Audun Rikardsen. 

Se video her: Hvalene filmer seg selv når forskerne tester ut skremmelyder

Støy førte til 85 prosent færre spekkhoggere på fiskefelt i Troms 

For å finne ut om støyen ville få hvalene til å trekke unna fiskebåtene, dro havforskerne ut i felt under vinterfisket etter norsk vårgytende sild i fjordene i Troms – nærmere bestemt i Kvænangen, i november 2021 og 2022. 

– Da telte vi hval før, under og etter at fiskebåten sendte ut lyd. Hver fase varte i fem minutter. I godt samarbeid med fiskerne fikk vi undersøkt dette gjennom 18 sildefangster, sier tekniker ved Havforskningsinstituttet Deanna Leonard. 

Antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten ble redusert med 85 prosent under avspilling av lydsignalene, sammenlignet med før avspilling. 

Spekkhoggerne kom raskt tilbake når støyen gav seg 

Audun Rikardsen understreker at lydsignalene ikke på noen måte er skadelige på hvalene og virker kun innenfor et begrenset område rundt fiskebåten.

– Når vi sluttet å spille lydene, så opplevde vi at hvalene kom tilbake rundt båtene innen få minutter, sier han.

Lydsignaleffekten ble raskt redusert med avstand. Effekten ble klart lavere på 50–100 meter avstand fra lydkilden sammenlignet med 0–50 meter. 

Når lydsignalene stoppet opp, kunne observatørene raskt se at flere hvaler kom tilbake.   

– Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade av lydsignalene og blir ikke permanent skremt bort fra området, sier Tenningen. 

spekkhogger som stikker  nesen opp av havet
Spekkhoggerne tar ikke skade av lydsignalene som forskerne tester ut, forsikrer Audun Rikardsen om. Foto: Audun Rikardsen/UiT

Resultatene er mer usikre på om knølhval, som hører i et lavere frekvensområde enn spekkhoggerne, om de reagerte eller ikke. Så dette er en art forskerne må jobbe videre med å tilpasse metoden til. 

Disse dataene analyseres nå, og vil sammen med observasjonsdataene og nye data som samles inn, kunne bidra til å finne ut hvilke lyder som fungerer best på de to hvalartene, slik at man i framtiden kan lage systemer fiskebåtene kan bruke for å redusere faren for slike sammenstøt. 

Arbeidet beskrevet i masteroppgaven til Elida Langstein fra UiT Norges arktiske universitet. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet og University of St. Andrews (Skottland) og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. 

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Stine Hommedal stine.hommedal@hi.no Seniorrådgiver, Havforskningsinstituttet
Publisert: 02.06.23 11:00 Oppdatert: 06.06.23 13:14
Hav Naturvitenskap
Vi anbefaler