Arbeidstid

Alminnelig arbeidstid ved UiT

Normalarbeidstiden i staten er fra kl. 07.00 til kl. 17.00, som en ytre ramme.

Bestemmelser om alminnelig arbeidstid finnes både i arbeidsmiljøloven og i Hovedtariffavtalen i staten.

Den alminnelige arbeidstid i staten er 37,5 timer per uke, ifølge Hovedtariffavtalen § 7.

Et arbeidsår er 1950 timer (7,5 arbeidstimer per dag x 5 dager x 52 uker).

Teknisk og administrativt personale<ed UiT har ulik sommer- og vintertid:

• Fra 15. mai til 14. september er arbeidstiden kl. 08.00-15.00 (35 t/uke)
• Fra 15. september til 14. mai er arbeidstiden kl. 08.00-15.45 (38,75 t/uke)

Det tekniske og administrative personalet har lunsjen inkludert i arbeidstiden og skal være tilgjengelig for arbeidsgiver.

Arbeidstakere i ledende stillinger og i særlig uavhengig stilling:

• 8.1 Arbeidstakere i ledende stillingArbeidstakere i ledende stilling er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12, første ledd. 
• 8.2 Arbeidstakere i særlig uavhengig stilling  
• Arbeidstakere ”i særlig uavhengig stilling” er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12. I henhold til arbeidsmiljøloven § 18 -1 er det Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har lagt seg på en streng fortolkning i klagesaker og har et sterkt fokus på misbruk av av regelen om særlig uavhengige stillinger.

For nærmere informasjon se Retningslinjer for regulering av arbeidstid ved UiT

Fordeling av arbeidstid

UiTs retningslinjer for fordeling arbeidstid skal bidra til klargjøring av forventninger og til hensiktsmessig fordeling av arbeidsområder og tidsressurser for ulike stillingskategorier og faglige aktiviteter. Retningslinjene skal gi rammer for utarbeidelse av arbeids- og karriereplaner og fungere som et godt
styringsverktøy for ledere/arbeidsgiver slik at UiT når sine målsettinger. Dialog, veiledning og medvirkning skal sørge for gjennomgående god håndtering av fleksibilitet og ressursbruk.

For nærmere informasjon se Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. 

Arbeids- og karriereplaner

En årlig samtale mellom leder og ansatt er nødvendig for å avklare ambisjoner, evaluere utviklingen, justere retning og legge nye planer for fremtiden. Mer informasjon om medarbeider- og utviklingssamtaler ligger på UiT nettsider for karriere- og kompetanseutvikling.

Fleksibel arbeidstid og tidregistrering i selvbetjeningsportalen DFØ

Ikke krav til arbeidsplan ved fleksibel arbeidstid

Ved fleksibel arbeidstidsordning i staten er det ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder dere gjennom året har lengre og kortere arbeidstid. Dette er forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 og Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. 

Fleksitidavtalen gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling. 

Les mer om hvordan du vurderer om en ansatt er i en ledende eller særlig uavhengig stilling.  

Se forøvrig DFØ dine sider for ofte stilte spørsmål om arbeidstid og fleksitid

Overtid

Forutsetninger for å få betalt overtid

Overtid må være avtalt på forhånd med leder som har budsjettdisponerings-myndighet. Overtid kan bare utbetales for arbeid utenom normalarbeidstiden link til normalarbeidstiden, samt i helger og høytidsdager link til høytidsdager Maksimalt antall timer overtid pr dag, uke og måned er regulert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i staten, jf. Statens personalhåndbok pkt. 3.2.1 (lovdata.no).

Overtidssatser

For overtid gis det følgende tillegg:

50 % tillegg (morgen- og ettermiddag) 100 % tillegg (fra kl. 20.00 fram til kl. 06.00 på hverdager, fra fredag kl. 20.00 frem til mandag kl. 06.00, og på helligdager) link til helligdager For overtidsarbeid i helgen utbetales det i tillegg et lørdags- og søndagstillegg jf. Hovedtariffavtalen § 15 nr. 4. Hvis pålagt overtid avspaseres, skal mellomlegget mellom overtidssatsen og vanlig timesats utbetales. Beregning og trekk foretas automatisk i lønnssystemet etter registrering av fraværet i selvbetjeningsportalen.

Registrering av overtid

Overtid skal registreres i selvbetjeningsportalen. Velg fremmøtetype Overtid m/avspasering eller Overtid mot betaling fra nedtrekksmenyen, se veiledning (dfo.no). Også ansatte som normalt ikke registrerer tilstedetid i selvbetjeningsportalen, for eksempel vitenskapelig ansatte, må gjøre dette for dagen(e) de har jobbet overtid.

Utbetaling av overtid

Overtid utbetales sammen med lønn, avhengig av når leder godkjenner timene. Sjekk spesifikke utbetalingsdatoer på kjøreplan for utbetalinger (DFØ) Overtid blir sendt til leder for godkjenning den 15 og 23, samt den 1 i påfølgende måned.  Overtidsutbetalingen er oppført på lønnsslippen din.

Overtid/mertid/ekstratid for deltidstilsatte

Forutsetningene for å få betalt overtid gjelder også for deltidsansatte. Overtid vil kompenseres ved føring av arbeidstid ut over full normalarbeidstid (se "Overtidssatser")  Ansatte i deltidsstillinger kan motta utbetaling etter overtidssats hvis de har oppfylt full normalarbeidsdag og overtidsarbeidet er pålagt. Se «Registrering av overtid» Deltidsansatte som jobber mer enn avtalt arbeidsprosent, og som skal få dette utbetalt som vanlig timelønn, skal også føre «overtid til betaling». Den deltidsansatte får utbetalt normal timesats så lenge arbeidet er innenfor 7 timer når det er sommertid, og 7,75 timer når det er vintertid. Ut over normalarbeidstid, vil overtidssatser påløpe. Også deltidstilsatte skal registrere overtid i selvbetjeningsportalen. Velg fremmøtetype Overtid m/avspasering eller Overtid mot betaling fra nedtrekksmenyen, se veiledning (dfo.no).

Sidegjøremål/biarbeid

Ved UiT er det utarbeidet retningslinjer for ansattes adgang til å påta seg biarbeid/sidegjøremål. Retningslinjene er fastsatt i kraft av arbeidsgivers styringsrett og Hovedtariffavtalen i staten. Retningslinjene gjelder både ansatte i ordinære stillinger og eksternt finansierte stillinger ved UiT Norges arktiske universitet.

Den enkelte ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med og følge retningslinjene for biarbeid. UiT har som arbeidsgiver, ansvar for å gjøre retningslinjene kjent og tilgjengelig for alle ansatte. For mer informasjon se Retningslinjer for sidegjøremål.

Arbeidstid for ledende særlig uavhengig stilling

Arbeidstakere i ledende stilling er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12, første ledd.

Ut fra juridisk litteratur er ledende stilling en overordnet stilling med klare lederfunksjoner. Det sentrale for vurderingen er om arbeidstakeren i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på virksomhetens vegne, og videre selv kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Det er den faktiske stilling og funksjon som skal legges til grunn, og vurderes konkret.

Ved UiT Norges arktiske universitet er følgende lederstillinger unntatt fra arbeidstidskapittelet:

• Rektor og prorektor
• Universitetsdirektør og stabsdirektør
• Direktører i avdelingene i Administrasjonen
• Dekaner
• Fakultetsdirektører
• Direktører av enheter under styret
• Instituttledere

Hvile-/spisepauser

Hvis den daglige arbeidstiden er på mer enn 5 1/2 time, skal arbeidstaker ha minst en pause i løpet av dagen. Er arbeidsdagen på 8 timer eller mer, skal arbeidstaker ha pauser som til sammen tilsvarer minst en halv time. Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Blir arbeidstaker pålagt mer enn 2 timers overtidsarbeid etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal arbeidstaker først gis en pause på minst en halv time. Pausen regnes som arbeidstid. Gjør forholdene det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves.

Arbeidstid på hellidager

Fridager

Såframt arbeidsforholdene tillater det, er følgende dager fridager for ansatte i staten:

Nyttårsdag (1. januar), Skjærtorsdag, Langfredag, Påskeaften, 1. og 2. påskedag, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag (25. og 26. desember)

Sjekk ut de eksakte datoene for et bestemt år (timeanddate.com).

Ansatte ved UiT har i tillegg fri på:

Julaften (24. desember) eller Nyttårsaften (31. desember) 1 valgfri arbeidsdag i romjulen

For fridag i romjulen må du søke fravær i selvbetjeningsportalen med fraværsårsak Annet fravær m/lønn - 940. I merknadsfeltet legger du inn Fridag i romjulen. 

Når julaften/nyttårsaften faller på en arbeidsdag, må du søke fravær i selvbetjeningsportalen med fraværsårsak Annet fravær m/lønn - 940 for disse dagene. I merknadsfeltet legger du inn henholdsvis 24.12, Fridag i romjulen og 31.12, se veiledning (dfo.no).

Fri fra klokken 12.00

I den utstrekning arbeidsforholdene tillater det, har ansatte i staten fri fra kl. 12.00 følgende dager:

Onsdag før skjærtorsdag Pinseaften

Start på arbeidsdagen klokken 10.00

I den utstrekning arbeidsforholdene tillater det, har ansatte i staten anledning til å begynne arbeidsdagen kl.10.00 mellom jul og nyttår.

Dette betyr ikke at alle har rett til 2 timers reduksjon av arbeidstiden, men det gis mulighet til å komme noe senere på jobb i dette tidsrommet.  Det gis derfor ikke rett til å opparbeide fleksitid mellom kl.08.00 og 10.00. Ansatte med deltidsstillinger under 5,45 timer per dag, får ingen reduksjon i arbeidstiden, men har allikevel anledning til å velge å starte arbeidsdagen kl.10.00. Der hvor tjenesten ikke tillater det pga. nødvendig tilstedeværelse, vil arbeidstiden være som normalt.

Skift- og turnusarbeid

Lengden på og beregningen av den alminnelige arbeidstid ved skiftarbeid, er regulert både i arbeidsmiljøloven og i Hovedtariffavtalen § 7.

Arbeidstaker skal sikres forutsigbarhet for når de skal ha fri i helger og når de har sine friperioder (ukentlig hvile). 

Ved skiftarbeid eller turnusordninger hvor arbeidstiden strekker seg ut over normal arbeidstid som en fast ordning, skal det utarbeides arbeidsplaner/tjenesteplan.

Når skal arbeidsplan utarbeides?

Skal arbeid utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Det framgår både av Hovedtariffavtalen (HTA) § 7 nr. 9 og av arbeidsmiljøloven § 10-3. Ifølge HTA kan det føres lokale forhandlinger for å tilpasse bestemmelsen til forholdene i virksomheten.

Merk at redusert arbeidstid ved skift- og turnusarbeid skjer ved bruk av tidsberegning etter HTA § 7 nr. 3.

Når hjemmevakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter arbeidsmiljøloven § 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I planen skal det føres opp vaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.

Arbeidsplanen/tjenesteplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvordan det skal gjøres. For eksempel kan hver enkelt arbeidstaker som er omfattet av planen få en kopi.

Bestemmelsene tar sikte på faste arbeidstidsordninger, men bør også anvendes når skift- og turnusordninger er midlertidige.

Overtidsarbeid antas ikke å komme inn under bestemmelsen.

Arbeid hjemmefra/fjernarbeid

Retningslinje for arbeid hjemmefra for ansatte ved UiT Norges arktiske universitet gir rammer og veiledning for bruk av arbeid hjemmefra for ansatte. Formålet er å klargjøre vilkår, ansvar, kriterier og prosesser som skal legges til grunn for vurderinger i alle enkeltsaker. 

Det skilles mellom tre former for hjemmearbeid, som har ulike vilkår, kriterier og prosedyrer knyttet til seg. Reglene for yrkesskadeforsikring kan slå ulikt ut avhengig av type hjemmearbeid. Særlig ved arbeid hjemmefra som er beskrevet i punkt 2 i retningslinjene, er det viktig å være oppmerksom på at ordningen for yrkesskadeforsikring trolig ikke vil gjelde.

Retningslinjen gjelder bruk av arbeid hjemmefra i Norge.

Arbeid fra utlandet krever i tillegg særskilte vurderinger med hensyn til skatt, trygd og forsikring.  

Mer informasjon finner du i Retningslinjer for arbeid hjemmefra for ansatte ved UIT Norges arktiske universitet.