Arbeidstid

Alminnelig arbeidstid i staten

Normalarbeidstiden i staten er fra kl. 07.00 til kl. 17.00, som en ytre ramme. Arbeidstiden fordeles på fem dager.

Bestemmelser om alminnelig arbeidstid finnes både i arbeidsmiljøloven og i Hovedtariffavtalen i staten.

Den alminnelige arbeidstid i staten er 37,5 timer per uke, ifølge Hovedtariffavtalen § 7.

Et arbeidsår er 1950 timer (7,5 arbeidstimer per dag x 5 dager x 52 uker). Når ferie er fratrukket skal det normalt utføres 1695 arbeidstimer i ett år.

Teknisk/administrativt ansatte med fleksibel arbeidstid

Ansatte ved UiT i teknisk/administrative stillinger har fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Se Retningslinje for regulering av arbeidstid ved UiT Norges arktiske universitet, punkt 9.3 for nærmere informasjon. (Oppdatert versjon av retningslinjene kommer i desember 2025).

En fleksibel arbeidstidsordning betyr at du kan arbeide litt lenger noen dager når du ønsker det, mot å jobbe tilsvarende mindre andre dager. Det forventes at du er på jobb i kjernetiden, som er mellom klokken 9 og 14:30. Fleksibel arbeidstid betyr også at arbeidstaker kan innarbeide ekstra arbeidstid som kan avspaseres i samråd med arbeidsgiver. Kjernetid er fra kl.09:00 til kl.14:30. Ytre arbeidstid (tidligere betegnet fleksitid), er i tidsrommet mellom kl 06:00 til 09:00 og fra kl 14:30 til 21:00.

Teknisk/administrativt ansatte med fleksibel arbeidstid ved UiT har ulik sommer- og vintertid:

• Fra 15. mai til 14. september er arbeidstiden kl. 08.00-15.00 (35 t/uke)
• Fra 15. september til 14. mai er arbeidstiden kl. 08.00-15.45 (38,75 t/uke)

Teknisk/administrativt ansatte har lunsjen inkludert i arbeidstiden og skal være tilgjengelig for arbeidsgiver.

Kjernetid: Arbeidstid hvor alle ansatte normalt skal være til stede.

Ytre arbeidstid (fleksitid): Tidsrommet da den enkelte selv kan avgjøre når man skal begynne/slutte sitt arbeid, innenfor rammen av det som er avtalt med overordnede.

Plusstid: Arbeidstid innenfor ytre arbeidstid og kjernetid som går utover 7 t. sommer og 7,45 t vinter pr. dag registreres som plusstid. Inntil 50 timer plusstid overføres fra en avregningsperiode til neste. Opparbeidet plusstid utover 50 timer strykes ved utgangen av hver avregningsperiode fra årsslutt.

Minustid: Arbeider du mindre enn 7 t. sommer og 7,45 t vinter pr dag innenfor fleksitid og kjernetid blir dette registrert som minustid. Minustid utover 10 t. regnes som ulegitimert fravær, og vil bli trukket i lønn.

Ikke krav til arbeidsplan ved fleksibel arbeidstid

Ved fleksibel arbeidstidsordning i staten er det ikke er krav om arbeidsplaner som viser hvilke dager, uker og måneder det, gjennom året, er lengre og kortere arbeidstid. Dette er forskjellen fra en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning etter arbeidsmiljøloven § 10-5 og Særavtale om fleksibel arbeidstid i staten. 

Tidregistrering i selvbetjeningsportalen DFØ

Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Arbeidstiden registreres i selvbetjeningsportalen (DFØ) enten via app eller nettleser.

Du kan kun registrere arbeidstid innenfor følgende tidsperioder:

• Mandag - Fredag 0600-2100 (inntil 12 timer per dag)
• Lørdag 0700-1800 (inntil 5 timer)

Merk at dersom du registrerer arbeidstid utenfor disse tidsperiodene vil systemet ikke godskrive denne tiden i tidsregnskapet.

Se forøvrig Retningslinje for regulering av arbeidstid ved UiT (oppdatert versjon kommer i oktober 2025) eller DFØ dine sider for ofte stilte spørsmål om arbeidstid og fleksitid

Vitenskapelig ansatte og arbeidstid

Ansatte ved UiT i undervisnings- og forskningsstilling har fast organisert arbeidstid og de behøver ikke å registrere daglig arbeidstid.

Ved fast organisert arbeidstid vil leder på forhånd ha oversikt over når arbeidstaker skal være på jobb. Dette gjelder for arbeidstakere med fast daglig arbeidstid (0800-1545, 0800–1500), men også for arbeidstakere med forhåndsavtalt ordning med forskjøvet arbeidstid, gjennomsnittsberegning og lignende. Det avgjørende er at plasseringen av arbeidstakerens arbeidstid til enhver tid er forutsigbar. Arbeidstakere som ikke er tilsluttet ordninger med fleksitidsavtale anses for å ha fast organisert arbeidstid.

Alminnelig arbeidstid kommer frem av forhåndsavtale og det skal ikke foretas noen løpende tidsregistrering av den alminnelige arbeidstid. Det som skal registreres i disse tilfellene er eventuelle avvik fra den faste arbeidstiden. Avvik, enkeltstående tilfeller av avspasering/innarbeiding, registreres de dagene dette eventuelt oppstår, og med det antall timer som avviker fra det avtalte. Avvik i form av overtid skal ikke registreres i denne oversikten.
Registreringen foregår ved at arbeidstakeren selv rapporterer hvert enkelt avvik fra forhåndsavtalt arbeidstidsorganisering. Den ansatte kan fører denne oversikt i selvbetjeningsportalen.

Unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid

De ordinære bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen gjelder fullt ut for de fleste ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og teknisk/administrative stillinger. Arbeidstakere i ledende stilling og i særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12, 1. og 2. ledd. For nærmere om unntakene se Retningslinje for regulering av arbeidstid ved UiT Norges arktiske universitet, punkt 8 (Oppdatert versjon av retningslinjene kommer i oktober 2025).

Fleksitidavtalen gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling, og de er unntatt fra kravet om oversikt over faktisk arbeidet tid. 

Ved UiT Norges arktiske universitet er følgende lederstillinger unntatt fra arbeidstidskapittelet:

• Rektor og prorektor
• Universitetsdirektør og stabsdirektør
• Direktører i avdelingene i Administrasjonen
• Dekaner
• Fakultetsdirektører
• Direktører av enheter under styret
• Instituttledere

Reisetid

Med reisetid menes kun faktisk reisetid. Reisetid i den alminnelige arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid. Reisetid utenom alminnelig arbeidstid regnes normalt som fritid og godtgjøres i henhold til gjeldende regelverk for reisetid.

All frammøtetid må registreres for at beregningene skal bli korrekte. Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling kompenseres ikke for reisetid. Det skal fastsettes i lokale særavtaler hvilke arbeidstakere dette gjelder.

For de tilfeller der reisetid i Norge skal regnes som arbeidstid, er det opprettet egne koder. Å få godskrevet reisetiden som arbeidstid har betydning for oppfølging av hviletidsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven (§10). Kodene brukes av hensyn til den enkelte ansatte, da total arbeidstid får konsekvenser for den ansattes hviletid.

Saldo for reisetid

SAP ajourholder saldo for reisetid til avspasering. Reisetid til avspasering ligger i samme saldo som overtid (saldo 76 Reisetid/overtid). Timer fra reise- og overtidssaldoen kan avspaseres. I selvbetjeningsportalen kan den ansatte søke om overføring/utbetaling av timer fra reise- og overtidssaldoen. Beskrivelse for hvordan dette gjøres finnes i brukerveiledning på dfo.no.

Registrering av avspasering

Avspasering skal avtales med nærmeste leder på forhånd, i hvert enkelt tilfelle.

• Avspasering av timer (del av dag) registreres i selvbetjeningsportalen under:  Tid - Registrere arbeidstid – velg fraværstype 921 Avsp. fleks del av dag. (Aktuelt antall timer/tid trekkes fra kvote 75 Saldo fleksitid). 
• Avspasering hel dag registreres som Fraværssøknad under: Tid – velg fraværstype 920 Avspasering fleksitid.

Fra kvote 70 Avspas. fleksitid kvote beregner SAP trekk av aktuell andel av dag. Totalt er det anledning til å avspasere inntil 24 dager i løpet av kalenderåret. Hele avspaseringsdager blir trukket med aktuelt antall timer/tid av kvote 75 Saldo fleksitid, samt med hel dag av kvote 70 Avspas. fleksitid kvote.

Avspasering av overtid/reisetid kan du bruke hvis du har registrert overtid eller reisetid i selvbetjeningsportalen. Denne kommer i tillegg til fleksitidskvoten din. Du kan se hva du har tilgjengelig i kvoteoversikten din.

• Avspasering timer (del av dag ved bruk av overtid/reisetidetid) registreres i selvbetjeningsportalen under: Tid - Registrere arbeidstid - velg fraværstype 931 Avspas.ovt/reist. del av dag. 
• Avspasering hel dag (ved bruk av overtid/reisetid) registreres som Fraværssøknad under: Tid - velg fraværstype 930 Avspasering ovt./reist. 

Overtid

Arbeidstid ut over alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Overtid må, i samsvar med Hovedtariffavtalen (HTA) § 13 nr. 1, ikke overskride grensene i arbeidsmiljøloven § 10-6. Overtid kan ikke gjennomføres som en fast ordning og skal bare benyttes når det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. I HTA § 13 er det presisert at overtidsarbeid i staten skal være pålagt og kontrollerbart.

Arbeidstaker plikter å utføre overtidsarbeid, men har rett til å bli fritatt fra slikt arbeid når han ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidstaker som ber om det skal også fritas fra overtidsarbeid når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Blir den ansatte pålagt mer enn 2 timer overtidsarbeid etter at den ordinære arbeidstiden er avviklet, skal det først gis en pause på minst en halv time som skal godtgjøres som overtidsarbeid.

Forutsetninger for å få betalt overtid

Overtid må være avtalt på forhånd med leder som har budsjettdisponerings-myndighet. Overtid kan bare utbetales for arbeid utenom normalarbeidstiden, samt i helger og høytidsdager link til høytidsdager Maksimalt antall timer overtid pr dag, uke og måned er regulert i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i staten, jf. Statens personalhåndbok pkt. 3.2.1 (lovdata.no).

Overtidssatser

For overtid gis det følgende tillegg:

50 % tillegg (morgen- og ettermiddag) 100 % tillegg (fra kl. 20.00 fram til kl. 06.00 på hverdager, fra fredag kl. 20.00 frem til mandag kl. 06.00, og på helligdager). For overtidsarbeid i helgen utbetales det i tillegg et lørdags- og søndagstillegg jf. Hovedtariffavtalen § 15 nr. 4. Hvis pålagt overtid avspaseres, skal mellomlegget mellom overtidssatsen og vanlig timesats utbetales. Beregning og trekk foretas automatisk i lønnssystemet etter registrering av fraværet i selvbetjeningsportalen.

Registrering av overtid

Overtid skal registreres i selvbetjeningsportalen. Velg fremmøtetype Overtid m/avspasering eller Overtid mot betaling fra nedtrekksmenyen, se veiledning (dfo.no). Også ansatte som normalt ikke registrerer tilstedetid i selvbetjeningsportalen, for eksempel vitenskapelig ansatte, må gjøre dette for dagen(e) de har jobbet overtid.

Utbetaling av overtid

Overtid utbetales sammen med lønn, avhengig av når leder godkjenner timene. Sjekk spesifikke utbetalingsdatoer på kjøreplan for utbetalinger (DFØ) Overtid blir sendt til leder for godkjenning den 15 og 23, samt den 1 i påfølgende måned.  Overtidsutbetalingen er oppført på lønnsslippen din.

Overtid/mertid/ekstratid for deltidstilsatte

Forutsetningene for å få betalt overtid gjelder også for deltidsansatte. Overtid vil kompenseres ved føring av arbeidstid ut over full normalarbeidstid (se "Overtidssatser")  Ansatte i deltidsstillinger kan motta utbetaling etter overtidssats hvis de har oppfylt full normalarbeidsdag og overtidsarbeidet er pålagt. Se «Registrering av overtid» Deltidsansatte som jobber mer enn avtalt arbeidsprosent, og som skal få dette utbetalt som vanlig timelønn, skal også føre «overtid til betaling». Den deltidsansatte får utbetalt normal timesats så lenge arbeidet er innenfor 7 timer når det er sommertid, og 7,75 timer når det er vintertid. Ut over normalarbeidstid, vil overtidssatser påløpe. Også deltidstilsatte skal registrere overtid i selvbetjeningsportalen. Velg fremmøtetype Overtid m/avspasering eller Overtid mot betaling fra nedtrekksmenyen, se veiledning (dfo.no).

Fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

UiTs retningslinjer for fordeling arbeidstid skal bidra til klargjøring av forventninger og til hensiktsmessig fordeling av arbeidsområder og tidsressurser for ulike stillingskategorier og faglige aktiviteter. Retningslinjene skal gi rammer for utarbeidelse av arbeids- og karriereplaner og fungere som et godt styringsverktøy for ledere/arbeidsgiver slik at UiT når sine målsettinger. Dialog, veiledning og medvirkning skal sørge for gjennomgående god håndtering av fleksibilitet og ressursbruk.

For nærmere informasjon se Retningslinjer for fordeling av arbeidstid for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. 

Hvile-/spisepauser

Hvis den daglige arbeidstiden er på mer enn 5 1/2 time, skal arbeidstaker ha minst en pause i løpet av dagen. Er arbeidsdagen på 8 timer eller mer, skal arbeidstaker ha pauser som til sammen tilsvarer minst en halv time. Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Blir arbeidstaker pålagt mer enn 2 timers overtidsarbeid etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal arbeidstaker først gis en pause på minst en halv time. Pausen regnes som arbeidstid. Gjør forholdene det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves.

Arbeidstid på hellidager

Fridager

Såframt arbeidsforholdene tillater det, er følgende dager fridager for ansatte i staten:

Nyttårsdag (1. januar), Skjærtorsdag, Langfredag, Påskeaften, 1. og 2. påskedag, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2. juledag (25. og 26. desember)

Sjekk ut de eksakte datoene for et bestemt år (timeanddate.com).

Ansatte ved UiT har i tillegg fri på:

Julaften (24. desember) eller Nyttårsaften (31. desember), samt 1 valgfri arbeidsdag i romjulen

Når julaften/nyttårsaften faller på en arbeidsdag, må du søke fravær i selvbetjeningsportalen med fraværsårsak Annet fravær m/lønn - 940 for denne dagen. I merknadsfeltet legger du inn enten 24.12 eller 31.12, se veiledning (dfo.no).

For fridagen i romjulen må du søke fravær i selvbetjeningsportalen med fraværsårsak Annet fravær m/lønn - 940. I merknadsfeltet legger du inn Fridag i romjulen. 

Fri fra klokken 12.00

I den utstrekning arbeidsforholdene tillater det, har ansatte i staten fri fra kl. 12.00 følgende dager:

Onsdag før Skjærtorsdag, Pinseaften, Julaften og Nyttårsaften.

Start på arbeidsdagen klokken 10.00

I den utstrekning arbeidsforholdene tillater det, har ansatte i staten anledning til å begynne arbeidsdagen kl.10.00 mellom jul og nyttår. Ved UiT er arbeidstiden frem til klokken 14.00 i romjulen.

Dette betyr ikke at alle har rett til 2 timers reduksjon av arbeidstiden, men det gis mulighet til å komme noe senere på jobb i dette tidsrommet.  Det gis derfor ikke rett til å opparbeide fleksitid mellom kl.08.00 og 10.00. Ansatte med deltidsstillinger under 5,45 timer per dag, får ingen reduksjon i arbeidstiden, men har allikevel anledning til å velge å starte arbeidsdagen kl.10.00. Der hvor tjenesten ikke tillater det pga. nødvendig tilstedeværelse, vil arbeidstiden være som normalt.

Redusert arbeidstid

Arbeidstaker har rett til redusert arbeidstid når vedkommende har fylt 62 år, eller når helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner tilsier det. Det er en forutsetning at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten.

Eksempler:
Helsemessige grunner gjelder sykdom hos arbeidstaker selv, og bør kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner tar sikte på forhold hos arbeidstakers familie eller nærmeste, og utløser gjerne omsorgsplikter eller belastninger utenom det vanlige. Velferdsgrunner er grunner som går over et videre spekter enn helsemessige og sosiale grunner, for eksempel foreldre som ønsker å være mer sammen med små barn eller som har problemer med å skaffe barnepass. Det må dokumenteres et kvalifisert behov hvis redusert arbeidstid skal innvilges av velferdsgrunner.

Retten til redusert arbeidstid gjelder også for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling.

Hvis ikke perioden forlenges, har arbeidstaker både rett og plikt til å gå tilbake til tidligere stillingsandel når perioden med redusert arbeidstid er utløpt. 

Fortrinnsrett
Arbeidstaker som ønsker å øke sin arbeidstid før utløpet av den avtalte perioden, har fortrinnsrett til det, hvis det er en ledig stilling i virksomheten som helt eller i det vesentligste er tillagt de samme arbeidsoppgavene.

Søknad om tidsavgrenset redusert arbeidstid leveres som permisjonssøknad i selvbetjeningsportalen (DFØ). 

Dersom den ansatte ønsker å trappe ned sin stilling som en fast ordning, må muligheten for dette vurderes konkret. Da kan en eventuelt ansette en fast medarbeider i den ledige delen av stillingen. I et slikt tilfelle handler det ikke om redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2, men at deler av stillingen sies opp. Dersom det gjøres avtale om å endre arbeidsavtalen til en mindre stillingsprosent som en fast ordning, vil ikke den ansatte kunne kreve å få tilbake den reduserte delen av stillingen ved en senere anledning.

Ekstraerverv/sidegjøremål/biarbeid

Ved UiT er det utarbeidet retningslinjer for ansattes adgang til å påta seg biarbeid/sidegjøremål. Retningslinjene er fastsatt i kraft av arbeidsgivers styringsrett og Hovedtariffavtalen i staten. Retningslinjene gjelder både ansatte i ordinære stillinger og eksternt finansierte stillinger ved UiT Norges arktiske universitet.

Den enkelte ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med og følge retningslinjene for biarbeid. UiT har som arbeidsgiver, ansvar for å gjøre retningslinjene kjent og tilgjengelig for alle ansatte. For mer informasjon se Retningslinjer for sidegjøremål.

Arbeidstid for ansatte i ledende stilling

Arbeidstakere i ledende stilling er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12, første ledd.

Ved UiT Norges arktiske universitet er følgende lederstillinger unntatt fra arbeidstidskapittelet:

• Rektor og prorektor
• Administrasjonsdirektør og stabsdirektør
• Direktører i avdelingene i Administrasjonen
• Dekaner
• Fakultetsdirektører
• Direktører av enheter under styret
• Instituttledere

Ut fra juridisk litteratur er ledende stilling en overordnet stilling med klare lederfunksjoner. Det sentrale for vurderingen er om arbeidstakeren i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på virksomhetens vegne, og videre selv kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. Det er den faktiske stilling og funksjon som skal legges til grunn, og vurderes konkret.

Arbeidstid for ansatte i særlig uavhengig stilling

Arbeidstakere ”i særlig uavhengig stilling” er unntatt fra arbeidstidskapittelet, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12. I henhold til arbeidsmiljøloven § 18 -1 er det Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven blir overholdt. Arbeidstilsynet har lagt seg på en streng fortolkning i klagesaker og har et sterkt fokus på misbruk av av regelen om særlig uavhengige stillinger.  

Forarbeidene karakteriserer særlig uavhengige stillinger ved at de har en stilling med tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller «uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. Forarbeidene viser til at slike stillinger kjennetegnes ved at arbeidstakerne bla:

• har overordnede og ansvarsfulle stillinger
• prioriterer selv sine oppgaver,
• bestemmer selv hva de skal gjøre,
• bestemmer selv hva som skal delegeres til andre
• bestemmer selv når arbeidet skal utføres
• bestemmer selv hvordan arbeidet skal utføres

Universitetet viser til Arbeidstilsynets restriktive praksis i slike saker, samt til forarbeider og juridisk litteratur som omhandler emnet, og legger til grunn at det kun vil være i få tilfeller at ansatte ved universitetet vil falle inn under begrepet ”i særlig uavhengig stilling”.

Konkrete vurderinger av om ansatte faller inn under dette begrepet foretas i samråd med Avdeling for organisasjon og økonomi.

Passiv tjeneste - beredskapsvakt

Består tjenesten helt eller i det vesentlige i at arbeidstaker må oppholde seg på arbeidsstedet for å utføre arbeid når det er nødvendig, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene. Arbeidstiden kan likevel ikke forlenges med mer enn 2 timer i døgnet og 10 timer i uken.

Når arbeidstaker har beredskapsvakt, er hovedregelen at minst 1/5 av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Innebærer vakten større eller mindre belastning, kan det lokalt avtales å fravike hovedregelen.

Beredskapsvakten fører som regel til at arbeidstakers bevegelsesfrihet blir begrenset, og deler av beredskapsvakten kompenseres derfor på bakgrunn av det.

Ved UiT har arbeisgiver sammen med tjenestemannsorganiasjonene utarbeidet særavtaler for beredskapsvakter ved institusjonen.

Skift- og turnusarbeid

Lengden på og beregningen av den alminnelige arbeidstid ved skiftarbeid, er regulert både i arbeidsmiljøloven og i Hovedtariffavtalen § 7.

Arbeidstaker skal sikres forutsigbarhet for når de skal ha fri i helger og når de har sine friperioder (ukentlig hvile). 

Ved skiftarbeid eller turnusordninger hvor arbeidstiden strekker seg ut over normal arbeidstid som en fast ordning, skal det utarbeides arbeidsplaner/tjenesteplan.

Når skal arbeidsplan utarbeides?

Skal arbeid utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Det framgår både av Hovedtariffavtalen (HTA) § 7 nr. 9 og av arbeidsmiljøloven § 10-3. Ifølge HTA kan det føres lokale forhandlinger for å tilpasse bestemmelsen til forholdene i virksomheten.

Merk at redusert arbeidstid ved skift- og turnusarbeid skjer ved bruk av tidsberegning etter HTA § 7 nr. 3.

Når hjemmevakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter arbeidsmiljøloven § 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I planen skal det føres opp vaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.

Arbeidsplanen/tjenesteplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvordan det skal gjøres. For eksempel kan hver enkelt arbeidstaker som er omfattet av planen få en kopi.

Bestemmelsene tar sikte på faste arbeidstidsordninger, men bør også anvendes når skift- og turnusordninger er midlertidige.

Overtidsarbeid antas ikke å komme inn under bestemmelsen.

Registrering av arbeidstid for tokt

Ny løsning for registrering av Tokt gjeldene fra og med 01.09.25

Døgn = rullerende 24 timers periode som starter når vaktordningen etableres og inntil det tidspunkt vaktordningen opphører. 6 timer inn i nytt døgn regnes som et helt døgn.

Hvordan registrere:

• Logg inn i Selvbetjeningsportalen eller appen
• Gå til Registrer arbeidstid
• Benytt fremmøtekode 063 - Tokt for registrering av timer på tokt.
• Fremmøtekoden beregner arbeidstidsgodtgjørelse og genererer timer til avspasering på egen kvote.
• Timer utover 12 timer per døgn vil bli kompensert med overtidsgodtgjørelse.
• Timene må føres på den datoen der timene er jobbet.

Eksempel ved vakt som går over døgnskillet:
Starter jobb kl 22:00 og jobber til kl 10:00 dagen etter.

Registreringen blir da:
063 Tokt dag 1 kl 22:00-24:00 (føring via DFØ app gjøres til kl 23:59)
063 Tokt dag 2 kl 00:00-10:00

Arbeidsgodtgjørelse
Arbeidsgodtgjørelsen har ulike satser for hverdag og lørdag/søndag (ref Særavtalen). Tokt på helge-og høytidsdager kompenseres etter Hovedtariffavtalen §16.

Arbeidsgodtgjørelse beregnes av den daglige tidevalueringen. Timene går til din leder for godkjenning. Arbeidsgodtgjørelsen vises på din tidslipp.

Vær OBS på at godtgjørelsene vil vises etterskuddsvis på tidslippen. Årsaken til dette er at kompensasjonen først kan beregnes når 24-timersperioden er nådd. Utbetaling gjøres med sats tilhørende start på døgn.

Timer til avspasering
Tokt på hverdag gir 4 timer til avspasering. Tokt på lørdag/søndag gir 7,5 timer til avspasering. Det gis ingen timer til avspasering ved tokt på helge-/høytidsdager.

Timene godskrives kvotetype 71 - Avspasering tokt.

For ansatte knyttet til MUG 20 Svalbard eller 29 Jan Mayen godskrives timene kvotetype 81 - Avspasering Svalb/JM.

Det kan maksimalt overføres 130 timer fra et kalenderår til et annet. Det som ikke er avspasert, eller kan overføres, går automatisk til leder for godkjenning av utbetaling.

Fraværskoder
Følgende fraværskoder benyttes for avspasering av timer opparbeidet på tokt:

946 – Avspasering tokt del av dag
Påvirker saldo for kvotetype 77 - Avspasering tokt

947 – Avspasering tokt
Benyttes ved fravær inntil 14 dager. Påvirker saldo for kvotetype 77 - Avspasering tokt.

982 – Avspasering Svalb/JM
Benyttes ved fravær inntil 14dager. Påvirker saldo for kvotetype 81 - Avspasering Svalb/JM.

983 – Avsp.Svalb/JM del av dag
Påvirker saldo for kvotetype 81- Avspasering Svalb/JM.

Kompensasjon for avspaseringskvote
Etter avtale med leder kan opparbeidet tid utbetales.
Kompensasjon for avspaseringskvote registreres i infotype 0416 - Kompensasjon for tidskvote.

Deltype Z077 - Komp.timer tokt benyttes for utbetaling av timer fra kvotetype 77 – Avspasering Tokt.

Deltype Z081 - Komp.timer tokt Svalb/JM benyttes for utbetaling av timer fra kvotetype 81 – Avspasering Svalb/JM.

Registrering av kompensasjon for tidskvote vil redusere saldo og gi timer til utbetaling.

OBS
Det vil komme et varsel angående AML-grense. Det vil også oppstå manglende tid (0,02 timer) på føring av tokt som avsluttes 23:59. Dette er dessverre en kjent feil som vi ikke har noen løsning på per dags dato.

Arbeid hjemmefra/fjernarbeid

Retningslinje for arbeid hjemmefra for ansatte ved UiT Norges arktiske universitet gir rammer og veiledning for bruk av arbeid hjemmefra for ansatte. Formålet er å klargjøre vilkår, ansvar, kriterier og prosesser som skal legges til grunn for vurderinger i alle enkeltsaker. 

Det skilles mellom tre former for hjemmearbeid, som har ulike vilkår, kriterier og prosedyrer knyttet til seg. Reglene for yrkesskadeforsikring kan slå ulikt ut avhengig av type hjemmearbeid. Særlig ved arbeid hjemmefra som er beskrevet i punkt 2 i retningslinjene, er det viktig å være oppmerksom på at ordningen for yrkesskadeforsikring trolig ikke vil gjelde.

Retningslinjen gjelder bruk av arbeid hjemmefra i Norge.

Arbeid fra utlandet krever i tillegg særskilte vurderinger med hensyn til skatt, trygd og forsikring.  

Mer informasjon finner du i Retningslinjer for arbeid hjemmefra for ansatte ved UIT Norges arktiske universitet.

Retningslinjer for regulering av arbeidstid ved UiT Norges arktiske universitet

Retningslinjene og innholdet under kommer i oppdatert versjon desember 2025, frem til da se Retningslinjer for regulering av arbeidstid ved UiT fra 2010