Vil åpne opp for nye debatter om urfolk

23.–25. mai arrangerer UiT Schefferus-konferansen, der forskere presenterer sine funn om hvordan urfolks språk og kultur ble fremstilt av europeiske lærde på 1600- og 1700-tallet.

– Dette var en periode hvor urfolk ikke ble sett på som en trussel av et majoritetssamfunn. Den samiske minoritetsbefolkningen kunne leve i tråd med egne tradisjoner så lenge de betalte skatt og var lovlydige kirkegjengere, sier latinfilolog og vitenskapshistoriker Per Pippin Aspaas.

Sammen med kollega Andreas Klein, bokhistoriker ved Universitetsbiblioteket er han ansvarlig for konferansen.

I tidlig nytid, i både Danmark-Norge og Sverige, la ellers myndighetene ned en stor innsats for å dokumentere samenes levevis og kultur. Det var delvis motivert av et behov for å kartlegge eget territorium, næringsliv og befolkning. Men det fantes også andre faktorer som spilte inn, ikke minst misjonen. Konferansen vil belyse hvordan forskning på urfolk ble utført i tidlig nytid og hvordan en kan plassere det i en idéhistorisk ramme.

– På 1700-tallet fikk blant annet den franske filosofen Jean-Jacques Rousseaus idé om «den edle ville» gehør blant datidens akademikere. I en slik ramme ble urfolk opphøyd fordi det var antatt at de levde i harmoni med naturen og ikke var korrumpert av hva Rousseau oppfattet som sivilisasjonens ødeleggende krefter. Et annet eksempel på tidlige forestillinger om urfolk er legen François Bernier, som i et verk fra 1684 klassifiserte verdens befolkning inn i fire raser hvor samer utgjorde én av dem, forteller Klein.

Skulle undersøke myter

Den tysk-svenske filologen Johannes Schefferus (1621−1679) hadde derimot en tilnærming til samene som peker fram mot nåtidens idealer om vitenskapelig etterrettelighet. Schefferus var preget av den filosofiske strømningen rasjonalisme, som fikk sterkere fotfeste etterhvert som hekseprosessene i Norden ebbet ut mot slutten av 1600-tallet. I sin samtid fikk han i oppdrag å undersøke sannhetsgehalten i et rykte som sirkulerte på kontinentet: at det fantes samiske trollmenn i den svenske hæren, som på den tiden hadde erobret store landområder sør for Skandinavia. Resultatet av undersøkelsene ble det banebrytende verket Lapponia, utgitt på latin i 1673, en detaljert skildring av samisk kultur og historie. I år er det 350 år siden det ble utgitt, noe som markeres under konferansen.

Lapponia ble i tiårene og hundreårene som fulgte etter boka ble utgitt, lest i hele Europa. Verket inneholdt en realistisk beskrivelse av landskapet i Arktis og hva slags naturressurser, plante- og dyreliv som preget regionen. I tillegg ble det redegjort detaljert om samiske skikker og tradisjoner.

Det hører med til historien at Schefferus, som var professor ved Universitetet i Uppsala, aldri selv dro til Nord-Sverige for å undersøke hva han skrev om. Han skrev sin utredning basert på rapporter fra lokale prester og klassisk litteratur som beskrev befolkningsgrupper i Arktis. En annen viktig omstendighet som ofte glemmes, er at det faktisk var samer som tok universitetsutdannelse allerede på 1600- og 1700-tallet. De var ikke mange, men ble selvsagt veldig viktige informanter for Schefferus og andre lærde, forteller Aspaas og Klein.

Hyller samisk språk

En annen tidlig milepæl knyttet til dokumentasjon av samisk kultur er ordboken Lexicon Lapponicum, på over 1000 sider, som ble utgitt i årene 1768–1781. Det ble påbegynt av Knud Leem (1697-1774), professor i samisk i Trondheim, og senere fullført av misjonæren Gerhard Sandberg. Dette er et verk som hyller samisk språk, noe som kommer frem i det latinske forordet:

«[Man bør] anerkjenne at samenes språk ikke bare er svært gammelt, men at det også – såfremt det brukes på rett måte, i hele sin prakt, med alle sine subtile nyanser og sin uhyre vakre uttale – er overlegent de aller fleste andre språk. Det er i det hele tatt et språk som fortjener mer enn å bare reddes fra undergangen. Det bør i større og større grad, så langt det lar seg gjøre, bli dyrket og foredlet».

Leem var bestyrer for en egen utdanningsinstitusjon i Trondheim kalt Seminarium Lapponicum Fridericianum. Under etableringen av seminaret og arbeidet med ordboken fikk Leem mye hjelp fra samen Anders Porsanger, som senere utdannet seg til prest i København. Før Lexicon Lapponicum ble utgitt, var Leem forfatteren av blant annet en etnografisk-historisk avhandling om samisk kultur og en dansk-samisk miniordbok. Både Leem og Sandberg stod også bak utgivelser av religiøse tekster som de oversatte til samisk språk.

Hvilken rolle hadde Schefferus?

– Vi ønsker å belyse hvordan Schefferus, Leem og deres europeiske kolleger innhentet kunnskap, på et vitenskapelig grunnlag, ikke bare om samer, men om urfolk generelt i Europa i tidlig nytid. Et annet sentralt spørsmål som tas opp under konferansen er hvilke kriterier som ble lagt til grunn for teorier om opprinnelsen til og forbindelsene mellom urfolk i Europa, forteller Klein, som nylig publiserte en større avhandling om Schefferus’ Lapponia.

I en slik sammenheng er det også et mål at bidragene under konferansen kan utvide forståelsen av hvilken mentalitet og idéhistorisk kontekst som lå til grunn for utgivelsen av Lapponia og andre verk fra tidlig nytid, som Lexicon Lapponicum. På UiTs universitetsbibliotek er det for øvrig et stort antall klassiske verk om samisk kultur og historie tilgjengelig for lesere i deres spesialsamlinger.

Arrangørene ønsker dessuten å bidra til at det blir forsket videre på hvilken rolle Schefferus har hatt som pioner innen forskning på samisk språk og kultur, i både Skandinavia og på et internasjonalt plan.

– Et større spørsmål er i hvilken grad Lapponia og sammenlignbare verk er relevante når det gjelder diskusjoner om urfolks kulturelle identitet i dag.

Konsekvensene av de siste to århundrenes fornorskningspolitikk vil bli redegjort for i en rapport som legges frem av Sannhets- og forsoningskommisjonen 1. juni 2023.

– Schefferus-konferansen kan i en slik sammenheng bidra til å legge til rette for en kritisk tilnærming når det gjelder koblingen mellom idéhistoriske og politiske strømninger. Kanskje kan den åpne opp for nye debatter om hvordan forestillinger om samisk identitet gjennom historiens løp har påvirket hvordan akademia, politikere og myndigheter forholder seg til etnisk og kulturelt mangfold, sier arrangørene.

Kortnytt fra Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetsbiblioteket, Norges arktiske universitetsmuseum, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver