Gratulerer med regjeringens nye tobakksstrategi og velkommen til et tobakksfritt Norge – snart!

Helseminister Ingvild Kjerkol la 31. mars fram folkehelsemeldingen med en tobakksstrategi der visjonen er at barn født etter 2010 skal bli helt tobakksfrie. Norge har ligget godt an til å bli et bortimot tobakksfritt land, men nå har trenden for festrøyking snudd blant yngre voksne. Og da vet vi at barna kan ta etter. Hva er det de unge festrøykerne ikke har forstått?

Blant voksne samlet er det i dag 7 prosent menn og 8 prosent kvinner som angir at de røyker daglig. Andelen dagligrøykere er nesten dobbelt så høy i Finnmark som i resten av landet. Blant personer med grunnskole er dagligrøyking 19 prosent og blant universitetsutdannede 3 prosent. Dagligrøyking blant de unge voksne i alderen 16–24 år er helt nede i 2 prosent, og det er fantastisk sett i forhold til for 50 år siden da nesten halvparten av de unge røykte daglig. Tenåringer og unge voksne er forbilder for barna, så dette er flott.

Men så er det av-og-til-røyking, da, eller festrøyking. Andelen unge voksne i alderen 16–24 år som i fjor rapporterte at de røyker av og til er nå på et historisk høyt nivå for menn, nemlig 19 prosent, og 13 prosent blant kvinner. Trenden er økende for begge kjønn. Så her må det skorte på kunnskap og helseinformasjon. For hva sier forskningen? Festrøykerne er faktisk yngre og mer velutdannede enn de som fortsatt er dagligrøykere. Det kan virke som om de ikke skjønner at denne festrøykingen kan ha meget alvorlige helsemessige konsekvenser.

Vi tror at årsaken til denne farlige festrøykingstrenden er at de unge ikke tenker på av-og-til-røyking som helsefarlig. I Tromsøundersøkelsen har vi studert sammenhengen mellom av-og-til-røyking og dødelighet.

Andelen unge menn og kvinner i alderen 16–24 som oppgir å røykje dagleg eller av og til, i prosent, 1973-2022. Treårig glidande gjennomsnitt. Foto: Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå

Vi samlet inn opplysninger om røykevanene til 4020 kvinner og 3033 menn i alderen 30 til 89 år i 2001, og i 2015 så vi på dødeligheten til disse personene i forhold til røykevanene. Etter at vi hadde justert for andre faktorer, fant vi at av-og-til-røyking økte dødeligheten med hele 38 prosent etter 15 år, sammenlignet med dem som aldri hadde røykt.

Den vanligste dødsårsaken var kreft, med hjerte- og karsykdom som nummer to. Vi fant også at det er verre å røyke en gang iblant enn å være en eks-røyker. Eks-røykerne hadde 18 prosent høyere risiko for død etter 15 år, mens dagligrøykerne hadde over dobbelt så høy risiko for død etter 15 år som ikke-røykerne. Vi kunne konkludere med at festrøyking ikke er et trygt alternativ, og disse velutdannede yngre voksne trenger åpenbart mer helseinformasjon om denne risikoen og flere statlige tiltak, slik folkehelsemeldingen til regjeringen nå legger opp til.

Regjeringens tobakksstrategi tyr til modige grep som virker

Norge har vært blant verdens ledende land når det gjelder statlig tobakksstrategi, og dette har medført rekordlave røyketall og bedre folkehelse.

Det har ikke alltid vært sånn, og vi som har levd en stund husker hvordan de statlige tiltakene vekket stor harme og motstand helt siden røykeloven ble innført gradvis fra slutten av 1970-tallet. Nå er det viktig at regjeringen igjen tar ledelsen, utvider røykeloven og følger etter de landene som nå ligger i førersetet.

New Zealand innførte i 2022 en lov som forbyr salg av tobakksvarer til unge født etter 2008. Sverige og Finland er i ferd med å innføre røykeforbud på uteserveringer, offentlige strender, parker og festivalområder, og det er klart at dette også vil bidra til reduksjon av de unge voksnes festrøyking, bare regjeringen nå kan ta en beslutning.

Heldigvis har regjeringen bestemt seg når det gjelder andre tiltak som vil beskytte barn og unge mot eksponering for passiv røyking og fristelser som kan få dem til å begynne med tobakk. Disse tiltakene er først og fremst røykeforbud i private biler med barn, røykeforbud på lekeplasser, holdeplasser og fellesareal i leilighetskompleks. I tillegg skal det bli forbud mot nettsalg av alle tobakksvarer (inkludert snus og e-sigaretter), og innføres standardiserte innpakninger og forbud mot smakstilsetting for e-sigaretter. Og for alle som fortsatt røyker blir det innført et nasjonalt program som bygger på tidligere erfaringer.

Snus og e-sigaretter må forbys

De unge voksne er også de ivrigste snusbrukerne. I alderen 16–24 år var det hele 29 prosent menn og 16 prosent kvinner som rapporterte at de snuste daglig. I alderen 16–74 år svarte 20 prosent menn og 9 prosent kvinner at de brukte snus daglig. Også snus kan medføre en rekke helseskader og en fersk studie av forskere fra UiT Norges arktiske universitet har vist at snus ikke er noe effektivt røykesluttmiddel, slik mange har trodd.

Bruken av e-sigaretter er foreløpig lav i Norge, antakelig fordi det ikke har vært lov å selge det. Nå ligger det dessverre an til at e-sigaretter med nikotin skal tillates solgt, selv om også dette produktet har vist seg å kunne medføre betydelige helseskader, blant annet i hjerte-og karsystemet, slik vist i en rapport der UiT medvirket.

Norge og Sverige er blant få land som tillater salg av snus. Det er bra at Norge nå vil forby snussalg på nettet. Men EU forbyr alt snussalg, og Norge bør følge etter. Det samme gjelder for e-sigaretter. Dette er produkter som er markedsført og hausset opp av tobakksindustrien som mindre farlige alternativer til røyking. Tobakksindustrien finner hele tiden på nye ting som kan sette unge og barn i faresonen.

Men historien, erfaringer fra andre land og forskning viser at de er unødvendige og helseskadelige produkter som det ikke er behov for.

Regjeringen må ta det endelige steget mot et tobakksfritt samfunn for generasjonen født etter 2010, og da må de slutte å vurdere og lure på om kloke tiltak skal innføres. Vi har nok kunnskap og vet at statlige tiltak er effektive mot tobakksepidemien.

Løchen, Maja-Lisa maja-lisa.lochen@uit.no Instituttleder IKM, professor i forebyggende medisin

Publisert: 16.05.23 09:57 Oppdatert: 16.05.23 10:09

Helse og velferd Samfunn og demokrati