Kvinnepionerene i arbeiderbevegelsen var ekstra viktige i nord

Han kaller dem «Nord-Norges røde døtre» – kvinnene som var sterkt medvirkende i å bygge opp arbeiderbevegelsen og kjempe fram grunnleggende sosiale rettigheter i nord.

– Mange av landsdelens tradisjonsrike faglige og politiske organisasjoner hadde vært utenkelig uten de radikale kvinnenes innsats, mener Blix Hagen, professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet.

Historiker Rune Blix Hagen er professor em. ved UiT. — Historiker Rune Blix Hagen er professor emeritus ved UiT. Foto: UiT

Han trekker fram eksempler på mange framtredende kvinner:

– Gitta Jønsson, Katrine Bugge, Ellisif Wessel, Kata Dalstrøm, Jenny Garfjeld, Josefine Klausen, Hilda Sund og Helene Ugland er bare noen navn blant en lang rekke kvinneskikkelser som har hatt stor betydning i pionerfasen for arbeiderbevegelsens frammarsj i nord.

Uredde kvinner gikk i spissen for etablering av foreninger av politisk, sosial og faglig karakter.

De snakket varmt om kvinnelig stemmerett og organisering, agiterte for sosialisme og likestilling, krevde grunnleggende sosiale reformer og var pådrivere i kampen mot fordommer, borgerlig arroganse og mannlig ufornuft.

De røde og radikale kvinnene var ledende under dannelsen av fagforeninger i kjente gruvesamfunn som Kirkenes og Sulitjelma. De sto også bak oppkomsten av flere av landsdelens aviser.

– Ja, regionavisa Nordlys kan faktisk takke Jenny Garfjeld for sin fortsatte eksistens, forteller Hagen.

Det var hun som i praksis drev avisa økonomisk og redaksjonelt de første kritiske årene mens redaktøren, Alfred Eriksen, tidlig på 1900-tallet satt på Stortinget.

Portrett av Jenny Garfjeld — Jenny Garfjeld. Drev avisa Nordlys da redaktøren satt på Stortinget. Var nominert øverst på Tromsø Arbeiderpartis stortingsvalgliste i 1909, fire år før kvinnelige stemmerett ble innført. Foto: Ukjent/lokalhistoriewiki.no

Må ha en soleklar plass i historien

Fortellingene om de kvinnelige aktørene bak en av de viktigste samfunnsskapende og velferdsfremmende bevegelsene i det forrige århundre er fortsatt lite kjent.

Noen vil si tiet i hjel og bortgjemt.

– Kvinnelige pådrivere i innsatsen for å bedre vanlige folks kår i landsdelen har vært minst like viktig som mennenes arbeid, sier Blix Hagen.

Legger vi vekt på personlighetens rolle for utviklingen innen nordnorsk arbeiderbevegelse, må en hel rekke kvinnenavn ha sin soleklare plass i fortellingen, mener Hagen.

Det er skrevet litt om noen av kvinnene (se faktaboks).

– Men en helhetlig framstilling av denne kvinnelige pionerfasen i sin fulle bredde lar vente på seg, sier Blix Hagen.

Var startskuddet for likestilling i samfunnet

I Nord-Norge ble de første arbeiderkvinnelagene dannet helt på begynnelsen av 1900-tallet.

Narvik var først ute, i 1903. Tromsø kom i gang fra 1911, med legendariske Gitta Jønsson. Lignende kvinneforeninger ble startet i Hammerfest 1911, Bodø 1914, Mosjøen 1915 og Kirkenes 1917.

Selvportrett av Ellisif Wessel ca. 1940. Hun var fotograf, forfatter og politisk aktivist. Hun var inspirert av kommunismen i Russland og ble en av pionerene i arbeiderbevegelsen i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. — Selvportrett av Ellisif Wessel, fotograf, forfatter og politisk aktivist. Hun var inspirert av kommunismen i Russland og ble en av pionerene i arbeiderbevegelsen i Finnmark på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Ellisif Wessel. (Falt i det fri/Public domain)

– Dette var den første organisasjonsfasen for den røde kvinnebevegelsen og i realiteten startskuddet for likestilling i hele det, ofte mannsdominerte, nordnorske samfunnet, forklarer Blix Hagen.

Hovedformålet for kvinnelaget i Narvik fra 1903 var å rydde av veien de fordommer og urettferdigheter som satte kvinner i en annen samfunnsposisjon enn mannfolk. De skulle systematisk arbeide for bred kvinnedeltakelse på alle plan i samfunnslivet.

Formuleringene fra Narvik kom til å bli gjentatt etter hvert som nye foreninger kom til. Kravet om allmenn stemmerett for kvinner sto sentralt for samtlige arbeiderkvinnelag.

Etter innføringen av kvinnelig stemmerett i 1913 ble neste oppgave å få kvinnene til valgurnene.

Kjempet for avhold, gratis skolemateriell, abort og barnetrygd

Antimilitarisme og avholdssak sto langt oppe på sakslistene de første årene.

På programmet til Bodø Socialdemokratiske Kvinneforening fra 1914 finner vi lokale saker som eksempelvis kravet om fritt skolemateriell i byens folkeskoler.

Utover 1920- og 1930-åra dominerte abortsaken arbeiderkvinneforeningene. I denne forbindelse tok flere kvinnelag initiativet til å få bedret mor- og barneomsorgen med barnetrygd som en viktig sak.

Egne helsekontor hvor særlig ugifte mødre fra trange sosiale kår kunne få hjelp til å klare seg ble opprettet flere steder i landsdelen på initiativ fra de radikale kvinnene.

Prevensjonsveiledning tross protester om umoral

I Harstad og Tromsø fikk arbeiderkvinnene på 1930-tallet opprettet et eget mødrehygienekontor med lege- og jordmortjeneste.

Ved disse hygienekontorene fikk unge kvinner tilbud om prevensjonsveiledning.

Det var et tilbud som kom i gang til tross for høylytte protester om umoral, synd og forkastelighet fra borgerskap og presteskap.

– Men tenk, så viktig det var. Vi har alle mye å takke de kvinnelige pionerene i arbeiderbevegelsen for, sier historikeren.

Deler av denne teksten er hentet fra en kronikk av Rune Blix Hagen, publisert i Nordlys i 2009.

Mer om pionerene og arbeiderkvinnelagene i nord

Den første radikale kvinnen som kom inn i et nordnorsk kommunestyre var Lena Søberg. Hun satt i Bø Herredsstyre i 1911.
Ved kommunevalget i 1913, var det sosialistkvinner i Lyngen, Balsfjord, Tromsø og Narvik.
I 1916 satt det ikke bare ei, men tre radikale kvinner i Tromsø bystyre; Gitta Jønsson, Jeanette Olsen og Magna Johansen.
Jenny Garfjeld: Tromsø Arbeiderparti nominerte i 1909 Jenny Garfjeld øverst på partiets stortingsvalgliste. Garfjeld sto ofte på en fiskekasse på byens torg og agiterte for likestilling, stemmerett og bladet Nordlys. Hun var altså stortingskandidat i 1909, flere år før kvinnelig stemmerett ble innført. – Det ville ha vært litt av en sensasjon dersom hun hadde nådd opp i datidens byvalgkretser, sier Blix Hagen.

Litteratur om de kvinnelige pionerene i nord:

Dag Skogheim ga på slutten av 1970-åra ut biografier om tre av kvinnene: Ellisif Wessel, Gitta Jønsson og Katrine Bugge, i serien «Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse».

Momenter til historien kan hentes i årsberetninger, lokale jubileumshefter og hos enkelte historikere, slik som Steinar Wikan, Randi Rønning Balsvik, Pål Christensen og Asbjørn Jaklin.

Kilde: Rune Blix Hagen, UiT Norges arktiske universitet.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.04.23 15:19 Oppdatert: 01.05.23 12:52

Historie Samfunn og demokrati