Færre Tromsø-kvinner får hjerteflimmer

En nylig publisert studie fra Tromsøundersøkelsen viser at fra 1994 til 2016 gikk antallet nye tilfeller av hjerteflimmer per år ned blant kvinner, hovedsakelig på grunn av en nedgang i blodtrykket. Det er gode nyheter, spesielt for kvinner i risikogrupper. Sykdommen kan nemlig øke risikoen for hjerneslag og andre hjertesykdommer dersom du er 65 år eller eldre eller har andre hjertesykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes. Hvis du er yngre enn 65 og ellers helt frisk, så er hjerteflimmer ikke så farlig, selv om man kan oppleve plager.

Hva er hjerteflimmer?

Hjerteflimmer, eller atrieflimmer, er en hjertesykdom som får hjertet til å slå uregelmessig og ofte raskt. Dette kan gjøre det vanskelig for hjertet å pumpe blodet rundt i kroppen, og kan forårsake symptomer som hjertebank, ubehag i brystet, svimmelhet, tretthet, nedsatt kondisjon og kortpustethet. Mange pasienter kjenner ingen av disse symptomene. Diagnosen stilles enkelt med et EKG. Behandlingen kan omfatte medisiner, elektrisk støt mot hjertet under narkose eller kateterbehandling (ablasjon).

Illustrasjon laget ved hjelp av DALL·E 2, som er en bildegenerator basert på kunstig intelligens. Foto: Ekaterina Sharashova/UiT

Når hjertet slår uregelmessig øker risikoen for at det dannes blodpropp i hjertets venstre forkammer, og som igjen kan føre til hjerneslag. Hjerteflimmer øker også risikoen for hjerteinfarkt. Tilstanden kan videre føre til hjertesvikt, som skyldes at hjertet ikke kan pumpe nok blod til å møte kroppens behov. Dette kan føre til væskeansamlinger i lungene og beina.

De fleste hjerterytmeforstyrrelser er ufarlige med det samme. Det anbefales likevel at du bør gå til fastlegen hvis du opplever symptomer på hjerteflimmer.

Menn ikke like heldige

Blodtrykket har gått ned blant menn også. Til tross for det økte antall nye tilfeller hjerteflimmer hos menn i Tromsø fra 1994 til 2004, før det begynte å avta fram mot 2016. Men antall nye tilfeller per år var fortsatt høyere i 2016 enn i 19942.

Mens blodtrykket gikk ned, økte hyppigheten av overvekt og fedme hos menn, og dette viste seg å være en viktig forklaring på økningen i hjerteflimmer. Menn med fedme har nemlig oppimot tre ganger høyere risiko for å få hjerteflimmer sammenlignet med menn med normal vekt. Forskningen fra Tromsøundersøkelsen tyder på at overvekt og fedme er en viktigere årsak for hjerteflimmer blant menn enn blant kvinner.

Kan jeg få hjerteflimmer?

Selv om hjerteflimmer kan forekomme hos både kvinner og menn, har menn høyere risiko for å få hjerteflimmer enn kvinner.

I perioden mellom 1994 og 2014 ble 55 440 norske kvinner og 81 388 norske menn diagnostisert med hjerteflimmer5. I 2014 hadde 3,4 prosent av voksne nordmenn hjerteflimmer (2,8 prosent av kvinner og 4,0 prosent av menn).

Hjerteflimmer kan forekomme hos alle, og risikoen for å utvikle denne tilstanden øker betydelig med alderen. Sykdommen kan også skyldes mange forskjellige forhold, inkludert høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og fedme, alkoholmisbruk, hjerteinfarkt og arv. Både veldig lite fysisk aktivitet og høy fysisk aktivitet kan øke risikoen.

Hva kan man gjøre for å unngå hjerteflimmer?

Selv om hjerteflimmer kan forekomme hos alle, er det mulig å redusere risikoen ved å ha en sunn livsstil med regelmessig trening, sunt kosthold, lite alkohol og ikke røyke, samt å behandle andre risikofaktorer, for eksempel høyt blodtrykk og diabetes. Noen tiltak er særlig viktige for kvinner, for eksempel å kontrollere og behandle blodtrykket, mens andre faktorer ser ut til å være viktigere for menn, for eksempel å passe på vekten.

Referanser:

Sharashova E, Wilsgaard T, Ball J, Morseth B, Gerdts E, Hopstock LA, Mathiesen EB, Schirmer H, Løchen ML. Long-term blood pressure trajectories and incident atrial fibrillation in women and men: the Tromsø study. Eur Heart J 2020;41:1554–1562.
Sharashova E, Gerdts E, Ball J, Espnes H, Jacobsen BK, Kildal S, Mathiesen EB, Njølstad I, Rosengren A, Schirmer H, Wilsgaard T, Løchen ML. Sex-specific time trends in incident atrial fibrillation and the contribution of risk factors: the Tromsø Study 1994-2016. Eur J Prev Cardiol 2023;30(1):72-81.
Mertz V, Cottin Y, Bentounes SA, Pastier-Debeaumarché J, Didier R, Herbert J, Zeller M, Lip GYH, Fauchier L. Prognosis of Atrial Fibrillation with or without Comorbidities: Analysis of Younger Adults from a Nationwide Database. J Clin Med 2022;11(7):1981.
Ball J, Løchen ML, Wilsgaard T, Schirmer H, Hopstock LA, Morseth B, Mathiesen EB, Njølstad I, Tiwari S, Sharashova E. Sex Differences in the Impact of Body Mass Index on the Risk of Future Atrial Fibrillation: Insights From the Longitudinal Population-Based Tromsø Study. J Am Heart Assoc 2018;7(9):e008414.
Kjerpeseth LJ, Igland J, Selmer R, Ellekjaer H, Tveit A, Berge T, Kalsto SM, Christophersen IE, Myrstad M, Skovlund E, Egeland GM, Tell GS, Ariansen I. Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004–2014. Heart 2020;107:201–207.

Sharashova, Ekaterina ekaterina.e.sharashova@uit.no Førsteamanuensis

Publisert: 17.04.23 13:21 Oppdatert: 17.04.23 14:31

Helse og velferd Samfunn og demokrati