Økonomiske utfordringer for Helsefak

UiT Norges arktiske universitet står overfor store økonomiske utfordringer i årene som kommer. Det gjelder også Helsefak. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er i gang med en større gjennomgang av universitets- og høgskolesektoren. Beskjeden fra ministeren er klar. Kostnadene må ned. Med andre ord, vi må klare oss med mindre penger i fremtiden. 

Dekan Gunbjørg Svineng
Dekan Gunbjørg Svineng Foto: Jan Fredrik Frantzen/UiT
Portrettbilde av Andreassen, Rune Nordgård
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no Faggruppeleder og seniorrådgiver for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved Helsefakultetet.
Publisert: 28.03.23 13:47 Oppdatert: 29.03.23 10:27
Helse og velferd


Gunbjørg Svineng
Dekan Gunbjørg Svineng Foto: UiT/Jan Fredrik Frantzen
UiT fikk før jul et tildelingsbrev fra staten med 3,8 milliarder kroner for 2023. I februar vedtok universitetsstyret den endelige budsjettfordelingen. Der fikk Helsefak tildelt 824 millioner kroner for 2023. Universitetsstyret legger i tillegg til grunn at det blir kuttet én prosent hvert år på budsjettet i årene fremover.

Universitetet har brukt mars til å justere budsjettet for 2023 for å komme i mål. Fakultetene får ikke lov til å planlegge for merforbruk. Vi må også ha en sikkerhetsmargin for uforutsette utgifter.

Strategimidlene som vi tidligere har hatt muligheten til å disponere til gode prosjekter er i dag låst fast til tidligere etablerte prosjekter og til gjenåpningen av Avdeling for komparativ medisin (AKM). Det betyr i praksis at vi ikke har strategimidler tilgjengelig før tidligst i 2026. 

Økningen av antall nye legestudenter vil gi fakultetet større inntekter, men det er usikkert hva utvidelsen vil bety for utgiftene. 

Per i dag er det overordnede målet vårt å øke inntektene der det er mulig, og redusere kostnadene ved å gjøre oppgavene våre på andre måter. Styrt nedbemanning er foreløpig ikke et alternativ. 

Konsekvenser for fakultetet og instituttene 

Kuttene vil ramme instituttene på ulike måter, men dette er noe av det de ansatte nå opplever eller må belage seg på fremover:  

  • Reduserte driftsmidler til forskning
  • Ingen støtte til å reise på konferanser
  • Ingen støtte til arrangementer
  • Begrenset støtte til kursing
  • Vakante stillinger
  • Lite eller ingen investeringer i reparasjon av eller kjøpe nytt utstyr og teknisk infrastruktur

 Videre går universitetet nå gjennom studieporteføljen for å finne ut hvor vi må legge om på studiene, og vurdere om det er studier som må legges ned. Forslagene skal etter planen legges fram før jul og settes ut i live i 2024. Helsefak ser også på muligheten for å gjøre undervisningen billigere. Kan for eksempel deler av studiene samkjøres bedre mellom ulike utdanninger og institutter? 

Vi går også gjennom all infrastruktur og kjernefasiliteter på Helsefak for å få til en enda bedre utnyttelse av det vi har. Vi må også ha en gjennomgang av arealbruken vår for å se på hvordan vi kan redusere husleia vår. 

Lyset i enden av tunnelen 

Det økonomiske handlingsrommet vil de neste årene bli mindre og mindre, men målet på sikt er å oppnå en ny balanse og nytt økonomisk handlingsrom. Et slikt økonomisk handlingsrom vil gi oss mulighet til å gjøre investeringer, gi støtte til strategiske prosjekter og satsinger, bidra med egenandel til store søknader og finansiere nytt utstyr til forskning og undervisning.  

Vi oppfordrer alle ansatte til å hjelpe oss å tenke ressursbesparelser der det er mulig. Mange bekker små gjør en stor å. Også på Helsefak.  

Gunbjørg Svineng
Dekan
28. mars 2023


Kortnytt fra Seksjon for forskning, utdanning og formidling Helsefak
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no Faggruppeleder og seniorrådgiver for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved Helsefakultetet.
Vi anbefaler