Kvinnenes utdanningsrevolusjon

På et gammelt skolebanner fra en nedlagt grendeskole står det med store bokstaver: «Utdanning gir kunnskap og kunnskap gir makt». I de fleste samfunn og gjennom alle tider har kunnskap vært veien til bedre liv og levekår. Kunnskapsoverføring har mange innganger, gjennom tradisjonskunnskap og via skolegang. Etableringen av Statens lånekasse i 1947 hadde stor betydning for at ungdom fikk råd til å ta utdanning og ble et viktig virkemiddel for lik mulighet til høyere utdanning for alle samfunnslag. Likevel har utdanning vært ulikt fordelt mellom kjønn helt opp mot 1990-tallet.

Kvinner går forbi menn

Menn har historisk hatt høyere utdanning enn kvinner, også i Norge. På 1990-tallet tok kvinnene sats og gikk inn i høyere utdanning med fullt trykk: En større andel kvinner enn menn har nå utdanning fra høyskole og universitet.

I Tromsøundersøkelsen har vi i en årrekke fulgt utviklingen blant kvinner i alderen 40–49 år. Der finner vi at i 1979 hadde 6 av 10 kvinner kun grunnskole, mens i 2015–16 hadde hele 7 av 10 kvinner høyskole- eller universitetsutdanning.

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn fire år høyere utdanning, mer enn fire år høyere utdanning.

Den nasjonale Kvinner og Kreft-undersøkelsen bekrefter utviklingen med data fra om lag 56 000 norske kvinner mellom 40 og 49 år. Her ser vi at det er på 1990-tallet kvinnene tar løs. I 1991 har 4 av 10 høyere utdanning, mens det i 2004 er 6 av 10 kvinner som har høyere utdanning.

Forskjellig trend for samiske kvinner

Trenden er forskjellig for urfolk- og distriktssamfunn. Kvinner fra samiske områder har siden 1970-tallet tatt utdanning, og i større grad enn menn i de samme områdene. Dette gjelder også i det samiske samfunnet. Allerede fra 1970-tallet begynte en stille bølge blant samiske kvinner som valgte å ta utdanning. Trenden har vart helt frem til i dag. Dette skjedde parallelt med en politisk bevisstgjøring om både kvinners – og samiske samfunnsforhold, med kvinnefrigjøring og samisk politisk oppblomstring kjent som ČSV-bevegelsen. (Bokstavene ČSV ble på starten av 70-tallet lansert som et samisk kjennetegn. Det har mange betydninger blant annet «čájet sámi vuoiŋŋa», vis den samiske ånd, og ble kjennemerket for den samiske oppblomstringen)

Grafen viser høyeste registrert utdanning. Fra venstre: grunnskole, videregående, mindre enn fire år høyere utdanning, mer enn fire år høyere utdanning.

Tall fra SAMINOR-undersøkelsen bekrefter dette. I SAMINOR 1 gjennomført i 2003–04, hvor totalt 8755 kvinner deltok hadde omtrent 20 prosent ikke-samiske kvinner og over 25 prosent av samiske kvinner høyere utdanning. I 2012–2014, altså ti år senere, var dette økt til henholdsvis 40 prosent for ikke-samiske kvinner og 45 prosent for samiske kvinner. SAMINOR-undersøkelsene viser et høyt utdanningsnivå for kvinner generelt og for samiske kvinner spesielt.

Sosial ulikhet øker

UiT sine befolkningsundersøkelser – Tromsøundersøkelsen, Kvinner og Kreft og SAMINOR – gir oss en unik mulighet til å følge utviklingen i sosiale forhold og folkehelse. Vi ser at sosial ulikhet i helse øker og at grupper med lite utdanning og lite ressurser blir hengende etter. Da er det en god nyhet at en større andel kvinner nå har høyere utdanning, for kunnskap er makt, og utdanning og helse henger nøye sammen.

Braaten, Tonje tonje.braaten@uit.no Førsteamanuensis og leder for Kvinner og kreft

Grimsgaard, Sameline sameline.grimsgaard@uit.no Leder for Tromsøundersøkelsen og RESTART-prosjektet

Broderstad, Ann Ragnhild ann.ragnhild.broderstad@uit.no Faglig leder og overlege

Publisert: 08.03.23 14:17 Oppdatert: 20.03.23 09:53

Helse og velferd Samfunn og demokrati