Gjør julegaver oss lykkelige?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Mange vrir hjernen og bruker mye tid, energi og penger på å finne de riktige julegavene til familie og venner. Er det verdt det? Blir vi lykkeligere av å få julegaver?

– For voksne er nok det å utveksle gaver viktigere enn at gaven du får treffer hundre prosent og gjør deg overlykkelig.

Det sier Joar Vittersø, psykolog og lykkeforsker ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det kan gi en lykkefølelse å få en gave du liker, men for voksne bør omtanken bak gaven være det viktigste, mener lykkeforskeren.

Joar Vittersø er lykkeforsker og psykolog ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stina Guldbrandsen/UiT

"Her og nå”- lykke og meningsfull lykke

Han forklarer at det er to hovedformer for lykke.

– Den første er en “her og nå”- lykke som handler om nytelse og velbehag. Om du får en gave du virkelig liker, kan du føle på denne typen lykke. Men det varer ganske kort.

Den andre typen lykke handler mer om å leve et helhetlig godt liv. Da er mening viktig.

– For mange kan det være meningsfullt å gi bort gaver som treffer. Det er nok derfor mange legger mye energi i å planlegge gavene de skal gi.

Derfor kan det å gi en gave oppleves mer meningsfullt enn å få en gave. I alle fall for voksne. For glede over gaver handler jo også om alder:

Vittersø forteller at da forskere spurte barnehagebarn om hva som gjør dem mest glade, svarte alle “å få ting.” De trodde også at dette var det som gjorde andre mest glade.

Tradisjoner og gjentakelse skaper mening

Tradisjoner, som å kjøpe julegaver og ordne til jul – på samme måte hvert år – skaper også mening for mange.

En studie fra et kloster viste at repetisjon av bestemte aktiviteter skaper mening. Munkene levde et stille, gjentakende liv der de gjentok bønner og sang, og opplevde at dette ga mening til livene deres.

Men det er ikke sånn for alle.

– Vi må være åpne for at noen foretrekker å bryte ut av tradisjoner og utfolde seg på andre måter, mener psykologen.

Gave overrekkes foran juletre — Gaven er et uttrykk for omtanke, og stadfester de sosiale båndene mellom oss. Foto: Oddleif Larsen/UiT

Gaver stadfester sosiale bånd

Ikke alle mener gaver er viktige. Vittersø sier at økonomer har foreslått at vi bør gi hverandre penger i stedet for julegaver, fordi det er en mer effektiv pengebruk. Å gi gaver som folk ikke trenger, er sløsing.

– Da glemmer de en viktig ting. Nemlig at gaver ikke handler om å maksimere pengeverdier, men er et uttrykk for omtanke. Gaven stadfester de sosiale båndene mellom oss. Ved å gi en gave sier vi at “jeg tror at du vil like dette.” Jeg viser konkret at du betyr noe for meg.

Noen har kanskje opplevd å bli skuffet av gaver fra sine nærmeste.

– Alle er ikke så gode på å finne gaver, eller skjønner ikke at akkurat julegaver må bety så mye. Det finnes jo andre måter å vise at man bryr seg. Dersom du mottar en “feil” gave, prøv å være litt romslig. Da er det lettere å ikke bli skuffet, er psykologens råd.

Sosiale relasjoner gjør oss mest lykkelige, men det er lett å glemme

Han understreker at gaver ikke trenger å være en ting.

– Mange nordmenn har nok materielle ting, og noen ønsker seg heller gode opplevelser sammen med andre, mener lykkeforskeren.

To personer ute i snøen. Den ene retter på lua til den andre. — Forskning viser at gode opplevelser sammen med andre mennesker gjør oss lykkelige. Foto: Oddleif Larsen/UiT

Og forskning viser at nettopp gode opplevelser sammen med andre mennesker, gjør oss lykkelige. Så lenge våre grunnleggende behov er møtt, betyr det sosiale mer for lykken enn det materielle.

– Mennesket er et kulturelt dyr. På samme måte som fisken ikke kan klare seg uten vann, trenger mennesker folk rundt seg. Vi overlever ikke uten andre, påpeker Vittersø.

Derfor blir vi glade når det sosiale fungerer, og gleden er et signal om at livene våre fungerer. Den gleden er målet og inspirasjonen for at vi ønsker samvær med andre.

Men det sosiale må bygge på samarbeid og solidaritet, ikke konkurranse og egennytte.

– Derfor må du legge litt innsats i å få det sosiale til å fungere. Du må være raus og tenke på andre. Vi må huske at vi som kulturelle individer har både rettigheter og plikter overfor hverandre.

– Det er merkelig nok lett å glemme, selv om alle vet at det er viktig, sier lykkeforskeren.

Hvorfor?

Vi kan nemlig lure oss selv til å tro at andre ting er viktigere.

Vi velger materiell standard over sosialt liv

Vittersø forteller om en studie der en gruppe studenter fikk velge mellom to studentboliger.

Den ene var ny og fin, med ny TV, oppvaskmaskin, og høy teknologisk standard. Men med lite kontakt mellom beboerne. Den andre boligen hadde lavere standard og mindre teknologi, men de som bodde der hadde masse positiv sosial samhandling. De fleste studentene valgte den nye og fine boligen.

Hvem tror du ble mest lykkelige i boligen sin?

Joda, studien viste at de som valgte boligen med masse sosialt liv, var klart lykkeligst.

En stykke kake med krem, margens og røde bær — Ble kåret til den beste gaven: en liten kakebit. Foto: Mostphotos

Den aller beste gaven

Er det litt sånn med julegaver også? Blir vi lurt av tankene våre til å tro at materielle ting er viktigere enn de er?

– Det hender nok iblant, mener lykkeforskeren.

Han forteller om en studie som sammenliknet ulike gaver. Hva ble kåret til den aller beste gaven?

En liten kakebit.

En mann var på en tilstelning der de serverte mat, blant annet en spesiell kake som kjæresten hans var veldig glad i. Mannen pakket inn en kakebit i en serviett og tok bussen tvers gjennom byen for å gi kaken til kjæresten.

Referanser:
Klosterstudien:
Whitehouse, H. (2004). Modes of religiosity. A cognitive theory of religious transformation. Altamira Press.
Studien om studentboliger:
Dunn, E. W., Wilson, T. D., & Gilbert, D. T. (2003). Location, location, location: The misprediction of satisfaction in housing lotteries. Personality and Social Psychology Bulletin, 29(11), 1421–1432.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 21.12.22 11:15 Oppdatert: 19.12.24 15:58

Helse og velferd Samfunn og demokrati