Slik får du pulsen ned i førjulstida

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Det er desember. Hodet koker over av lister over alt du må gjøre og rekke. Du skal finne de “riktige” julegavene, bake, vaske, handle inn mat, og gjerne også delta på juleavslutninger og julebord.

– Er det ikke litt ironisk at vi kaver oss sånn opp for å skape den perfekte jula og gjøre hverandre glade, at vi ender opp med å bli slitne og ulykkelige?

Portrett av Ida Solhaug. Ute, i vintervær med pelskrage med snø. — Ida Solhaug er psykolog og forsker i stressmestring og meditasjon ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Privat

– Jo, det er noe litt sørgelig i det. Men det er mulig å få det bedre, sier Ida Solhaug.

Hun er psykolog og har forsket på stressmestring og meditasjon ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun forklarer at stress er følelsen av uoverensstemmelse mellom der du er og der du tenker du burde være. Da aktiverer vi kroppen til kriseberedskap og skuldrene trekkes opp.

Viktig å ha kontakt med verdiene dine

Men hvis vi tenker over verdiene våre, så er de kanskje ikke helt i tråd med hvordan vi faktisk oppfører oss i førjulstida, mener Solhaug.

– De fleste ønsker jo at jula skal handle om fellesskap, ro, fred, gavmildhet og takknemlighet. Men passer det inn med å stresse og løpe rundt på kjøpesentre? spør hun.

Hun mener vi mister gangsynet og handler på autopilot. Vi føler at det “bør” være sånn og sånn, kanskje styrt av ideene våre om hva andre synes.

Hun foreslår at du tar et øyeblikk og tenker etter:

– Hva betyr det å være gavmild for deg? Er det å gi en perfekt og flott pakke, eller kan det kanskje være å tilby din tilstedeværelse?

Jo mer oppkavet vi blir, jo vanskeligere er det å være noe, for andre og for seg sjøl. Vi springer fra oss sjøl, mener Solhaug.

Slik “sjekker du inn” hos deg selv:

Stopp opp.

Se etter litt desemberlys eller lukk øynene.

Ta inn dette øyeblikket.

Bruk sansene dine

Lytt til pusten din.

Slipp ned skuldrene.

Tenk gjennom hva som er viktig for deg, og hvordan du kan ta vare på deg selv og dem rundt deg.

Kjenn på takknemlighet over det som er bra i livet ditt.

– Det er viktig å ha kontakt med verdiene sine. Og det å kalibrere og kjenne etter hva som egentlig er viktig og verdifullt, og hva vi kan gi slipp på av krav og forventinger, er en daglig øvelse. En slik våkenhet er ferskvare, understreker psykologen.

Kutt ned på oppgavene og gi enklere gaver

Hun mener du vil ha mer å gi andre som menneske dersom du tillater deg å kutte litt i juleforberedelsene. Det er greit å ha det litt mindre reint og å ha litt enklere mat. Alt trenger ikke å være hjemmelaget.

Det går fint å takke nei til et par julearrangementer.

Og kan vi frigjøre oss litt fra det materielle kjøpepresset og gi enklere gaver?

De aller nærmeste som du vet hva ønsker seg, kan du jo gjerne kjøpe gaver til. Men det går helt fint å gi et hyggelig julekort – eller ei julemelding – til andre.

Veldedige gaver kan føles godt å både gi og få. Det kan også oppleves meningsfullt med gavekort på en opplevelse eller gjenbruksgaver.

– Det kan føles litt skummelt, men for andre kan det faktisk være en lettelse om du bidrar til å ta ned gavepresset litt. Mange ønsker det samme.

Tenk: “Er dette virkelig noe jeg må ha eller gjøre – eller lar jeg meg rive med av førjulsstresset nå?”, anbefaler Solhaug.

– Det er sterke krefter som jobber for å få oss til å føle at vi må ha så mye, og at livet vårt skal se ut som et glansbilde på sosiale medier. Før jul er dette presset massivt, sier hun.

Og når vi er stressa, tar vi dårligere beslutninger.

– Vi må drive et daglig forankringsarbeid for å ikke miste gangsynet, mener psykologen.

Noen minutters pause eller et smil er medisin

Solhaugs beste råd er å stoppe opp, bare noen få minutter hver dag og “sjekke inn” hos deg selv (se faktaboks). Du trenger ikke sette deg i lotusstilling. Du kan gjøre det mens du tar deg en kaffekopp, i dusjen, mens du tøyer litt på spente muskler eller går en kort tur ut.

Vennlighet og takknemlighet overfor andre er også medisin for oss.

– Det å smile til noen i butikken kan bety mer for personen enn du tror. Og det gjør minst like godt for oss selv

Gjør som naturen og tillat deg å være trøtt i mørketida

Psykologen synes vi også skal tillate oss selv å være litt trøttere og ha mindre energi i mørketida i stedet for å presse oss selv.

Naturen har sin rytme, og det er kanskje meninga at vi skal følge den vi også?

– Det er ei tid for vekst og blomstring, og så er det ei tid der det blir mørkt, naturen visner og går i dvale. Da synes jeg vi også kan ta det litt rolig, forsøke å senke skuldrene, puste ut, og respektere hva kroppen forteller oss, sier Solhaug.

Trude-Elisabeth-4640 1 (1).jpg — Naturen i seg selv kan også være terapi i ei stressende tid. – Kle på deg og vær ute ei lita stund. Kjenn på at du er en del av et stort hele, anbefaler psykolog Ida Solhaug. Foto: Oddleif Larsen / UiT

Naturen i seg selv kan også være terapi og støtte i ei stressende tid.

– Kle på deg og vær ute ei stund. Kjenn på at du er en del av et stort hele.

Dalai Lama skal ha sagt at nordmenn mediterer masse, fordi vi går så mye i naturen.

– Det virker avslappende ifølge både forskning og erfaring, forteller psykologen.

Kanskje finner vi i naturen et større perspektiv som gjør det lettere å gi slipp på våre små bekymringer?

Og du trenger ikke gå topptur, små turer er mer enn nok.

Observer tankene dine og tren hjertemuskelen

Solhaug er inspirert av en dreining innen moderne psykologi som legger mindre vekt på selvforbedring.

Den legger mer vekt på aksept av livet i sin ufullkommenhet, og medfølelse med oss selv og andre.

Et mantra har tidligere vært at vi skulle tenke positivt og “fikse” oss selv. Et alternativ til dette er å bare la tankene være som de er.

– La følelsene komme og gå. I stedet kan du være den som observerer tankene og følelsene dine, med et vennlig og raust blikk, sier Solhaug.

Dette bryter kanskje med gamle vaner og er en innstilling som ikke alltid kommer lett. Vi må øve oss på å være rause og ha medfølelse med oss selv og andre. Trene opp hjertemuskelen, kaller hun det. Til å tenke: ”Jaja, jeg er nå bare et alminnelig menneske her på jorda.”

– Vær like raus overfor deg selv som en god og vennlig forelder eller bestevenn ville vært. Og øv på den samme rausheten overfor andre, anbefaler stressmestringsforskeren.

Og du trenger altså ikke å vente til januar for å begynne med denne typen trening.

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 16.12.22 11:00 Oppdatert: 12.12.23 13:13

Helse og velferd Samfunn og demokrati