Fra vondt til verre i hjelpeapparatet

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

De to UiT-forskerne Berit Dahle Thorslund og Mona Kiil (også NKVTS) presenterer sin forskning om et ømtålig tema i tidsskriftet «Forskning og forandring» på Cappelen Damm. De to har kalt sin artikkel for «Ut av edderkoppnettet med to tomme hender: Kvinners møte med hjelpetjenestene etter vold i nære relasjoner i samiske samfunn»

Får ikke nødvendig hjelp

Dahle Thorslund og Kiil skriver at artikkelens formål er å analysere de utfordringer samiske kvinner utsatt for vold i nære relasjoner kan oppleve i kontakt og møte med kommunale hjelpetjenester.

Oppsummeringen av undersøkelsene som er foretatt har dette hovedfokuset:

«Temaet er voldsutsatte kvinner fra nordsamiske områder og deres møte med offentlige hjelpetjenester som krisesentre, politiet og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Prosjektets målsetting var å få kvinnenes fortellinger om endringen de gjorde gjennom å bryte med sin voldelige partner for så å reetablere seg i en ny livshverdag. I prosessen med å endre sin livssituasjon, uten sin voldelige partner, opplevde kvinnene det de beskrev som en dobbeltydmykelse, spesielt i møte med Nav.»

De to forskerne slår fast at bistandsmottakere ikke blir hjulpet på tilstrekkelig vis gjennom det offentlige hjelpeapparatet når de kommer ut av et voldelig forhold. I et kapittel om økonomi heter det:

«Partnervold er til hinder for arbeidsdeltakelse, og rask økonomisk bistand etter brudd med voldelig partner er avgjørende for å unngå at en forblir i et voldsforhold (Nav, 2021). Kvinnene forventet dermed å få forståelse for sin situasjon gjennom å innvilges økonomisk hjelp, men ble ikke imøtekommet.»

Makt og struktur

Kvinnene det er snakk om forteller om skam og skyldfølelse for å ha vært utsatt for vold. De forteller om taushetskulturen i de samiske samfunn, hvor familierelaterte hendelser blir holdt innad i slekta. Samtidig viser det seg at kvinnene risikerer å bli frosset ut fra egne nettverk hvis de forlater sin voldelige partner. Kvinnene forteller også om liten anerkjennelse i sitt møte med NAV. De mener derfor ikke å ha fått den hjelpen de mener å ha krav på. Kvinnene som forskerne har intervjuet mener de ikke har fått hjelp til reelle behov. De har derfor opplevd møtene med NAV som opprettholdelse av en form for strukturell makt. Og den er det mange samer som har fått merke i fornorskningsprosessen sett i historisk perspektiv.

Historiene som Dahle Thorslund og Kiil forteller i artikkelen, handler mye om direkte og indirekte trusler, om degradering og ydmykelse som følge av partnerens adferd preget av fysisk og psykisk vold.

Kan man komme fra feil slekt?

I samiske samfunn får enkelte av de voldsutsatte kvinnene åpenbart oppleve å få stempel på seg at de ikke kommer fra riktig slekt. Slik fremstår en av fortellingene. En forteller at hun opplevde en dobbel ydmykelse, både fordi hun ble kritisert for å være av feil slekt og fordi hun ikke kunne fortelle noen om hvordan livet artet seg for henne. Slik har taushet i det samiske samfunnet ofte ført til både fysisk og psykisk vold.

En annen av kvinnene snakket om hvordan det er å bli utsatt for trusler, kontroll, makt og krenkelse. Direkte trusler kan være vel så effektive styringsformer som fysisk vold, viser forskernes funn. Det å bli utsatt for kontroll hvor den som krenker en annen krever kontroll over den andres liv. Slik øker nivået av psykiske helseproblemer, fastslår forskerne i artikkelen og viser til annen forskning rundt samme tema.

«Da kvinnene hadde brutt med sine voldelige partnere, hadde de blant annet behov for hjelp fra sosialtjenesten i Nav. Kvinnene var i en svært sårbar situasjon etter å ha levd i konstant fare for å bli skadd og de fikk store utfordringer rundt bolig og økonomi. De måtte være fremoverlente og starte prosessen med reetablering i en fase av livet med komplekse traumer i bagasjen.», heter det videre i artikkelen i tidsskriftet «Forskning og forandring».

Ressurssterke kvinner

De fleste kvinnene fremsto som ressurssterke personer som mestret jobben sin og de familiære oppgaver og nettopp derfor møtte de ifølge forskerne på utfordringer da de forsøkte å fortelle nettverket sitt om volden de var utsatt for.

«Deltakerne ga uttrykk for at det å delta i denne studien og det å snakke med forskere som har innsikt i og forståelse for temaet, ga dem anerkjennelse, noe som bidro til at de klarte å holde fast på forandringsprosessen de hadde startet.»

Så kan man spørre seg, hva er det som ødelegger et forhold mellom to mennesker som i starten av et forhold har følelser for hverandre, kjærlighet til hverandre og hvor man er både betydningsfull og blir satt pris på. En fellesnevner blant de voldsutsatte som Dahle Thorslund og Kiil har intervjuet er økende grad av isolering. Kontrollerende og krenkende adferd skaper avstand mellom partene og ødelegger kjærligheten.

Den dobbelte ydmykelsen

– Det som vår forskning viser er at det er spesielt utfordrende for kvinner fra samiske samfunn å bryte ut av et voldelig forhold. Det fordi vold er forbundet med skam og skyldfølelse. Samtidig gjør taushetskulturen at problematiske forhold holdes innad i familien. Slik blir volden holdt skjult blant annet for å unngå å bli utfryst fra eget nettverk, sier førstelektor Berit Dahle Thorslund og postdoktor Mona Kiil.

De to forteller at i tillegg er arven samene har med seg gjennom fornorsknings- og assimileringspolitikken, en form for dobbeltydmykelse.

Denne opplevelsen av dobbeltydmykelse ble forsterket, da kvinnene fikk avslag på søknader om økonomisk hjelp, etter å ha blitt «ruinert» gjennom økonomisk vold av sine ekspartnere.

Les hele fagartikkelen her:

Om artikkelforfatterne:

Berit Dahle Thorslund er førstelektor ved UiT, Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBS) og har siden 2007 har forsket og undervist i ulike teorier og metoder om sosialt arbeid, om urfolksrelatert sosialt arbeid og vold i nære relasjoner.

Mona Kiil er postdoktor ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i prosjektet «Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn». Kiil er sosialantropolog med doktorgrad i helsevitenskap og har siden 2009 forsket og undervist ved UiT Norges arktiske universitet om kulturelle perspektiver på psykisk helse i Nord-Norge.

Publisert: 13.10.22 11:15 Oppdatert: 28.10.22 08:19

Arktis Helse og velferd Historie Lov og rett Om UiT Urfolk Tromsø Alta