Gratulerer med 50 år, Norges fiskerihøgskole

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Norges fiskerihøgskole ble etablert i 1972. Siden den gang har den blitt landets ledende kompetanseinstitusjon innen fiskeri og havbruk, og driver med et bredt spekter av marin forskning. I 50 år har skolen utdannet gode kandidater til forskning, forvaltning, industri, salg og eksport.

Mye har skjedd i løpet av 50 år. Blant annet har verdens første fiskevaksine blitt utviklet ved Fiskerihøgskolen, og fisken har fått sin egen fastlege gjennom akvamedisinstudiet.

– Jeg er glad for at så mange unge ser for seg en framtid i havnæringene, sa fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran.

fiskeriminister Bjørnar Skjæran — Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran var en av de som kom for å feire jubileet til Norges fiskerihøgskole. Foto: Oddleif Larsen

Han var blant de som tok turen innom for å feire 50-års jubileet til Fiskerihøgskolen.

En ung 50-åring

– Du kan jobbe over hele verden med en utdanning fra Norges fiskerihøgskole. Det er bare å se på globusen, vi lever på en blå planet, sa Skjæran.

Han fortalte at han har mange dyktige kandidater fra Fiskerihøgskolen, som gjør en veldig god jobb i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Fiskerihøgskolen er en femtiåring vi er stolt av. En ung femtiåring, som følger med i tiden, og har fremtiden foran seg, sa Jørgen Berge.

Han er dekan ved Faktultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, som Fiskerihøgskolen er en del av.

Han nevnte blant annet at Fiskerihøgskolen jobber målrettet mot at alt fiskefôr i fremtiden skal være bærekraftig.

studenter og HKH Kronprins Haakon — Mange unge mennesker ser for seg en framtid i havnæringene. Her ser vi studenter som er med på å arrangere Håp i havet-konferansen, som møtte HKH Kronprins Haakon på havbruksmessen Aqua-Nor. Foto: Ellen Kathrine Bludd

Bærekraftig framtid

Et av prosjektene som jobber med nettopp dette er Finnfjordprosjektet. Forskere ved Fiskerihøgskolen samarbeider med Finnfjord smelteverk, for å redusere CO₂-utslippene. De bruker røyken fra smelteverket til å dyrke marine mikroalger. Og det er nettopp CO₂ algene trenger for å vokse.

Algene er svært næringsrike, fulle av omega-3, og nå jobber forskerne videre for å finne ut om dette er framtidens fiskefôrråstoff.

– Algene har et potensiale som fôringrediens og helsekostingrediens. Denne bærekraftige produksjonen av fiskefôr, er mye kjappere enn dyrking av for eksempel soya og mais, som brukes i laksefôr idag, forteller Richard Ingebrigtsen ved Norges fiskerihøgskole.

en forsker holder opp en klump med grønne alger — Forsker Richard Ingebrigtsen viser frem en klump med alger produsert av CO2 fra Finnfjord smelteverk. Foto: Jonatan Ottesen

Han er en av forskerne i Finnfjordprosjektet.

Resultatet av dette prosjektet kan dermed bli mat på bordet, samtidig som CO2-utslippene reduseres.

Det er nettopp slike bærekraftige løsninger Norges fiskerihøgskole ønsker å bidra med.

Les også: Et algeeventyr

Nedbrytbar plast

Et annet prosjekt som jobber med innovasjon som vil komme med løsninger for havene våre er Dsolve, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon.

– 8-12 millioner tonn plast ender opp i havet hvert år, og mye av dette kommer fra fiskerinæringen. Det prøver Dsolve å gjøre noe med, sier Roger Larsen som leder Dsolve prosjektet.

En måte de skal løse plastproblemet med er å lage garn av nedbrytbare plastmaterialer. Garn er nemlig det mest brukte fiskeredskapet i verden.

Garn som går tapt i havet kan resultere i såkalt spøkelsesfiske, der garnene kan stå i fiske i flere tiår eller mer. Dette er et stort miljøproblem og fører til økonomiske tap i fiskerinæringen ved at fisk går tapt.

– Garnene må ha en viss levetid på 3-4 år, men deretter ønsker vi at materialene skal brytes ned kjapt og forsvinne til ingenting. Da unngår man også at det blir mikroplast fra garnene, sier Larsen.

Dsolve har lovende resultater fra forsøk med redskaper av nye, nedbrytbare materialer, og er optimistiske for framtiden.

Les også: UiT får to nye senter for forskningsdrevet innovasjon

Framtidenes havledere

Kanskje er optimisme og framtidstro noe som kjennetegner Norges fiskerihøgskole? De ønsker nemlig nå å utdanne framtidens havledere. Derfor har de nylig startet studieprogrammet Ocean leadership.

– Universitetet har en plikt til å komme med løsninger for en mer bærekraftig framtid, sier Fern Wickson, lederen av det nye masterprogrammet.

Hun sier at måten vi lever på i dag ikke er bærekraftig, samtidig ønsker regjeringen å øke ressursbruken.

– For at dette skal være mulig må vi jobbe tverrfaglig, og ta i bruk det ypperste av ny teknologi, sier Wickson.

Tidligere har Norges fiskerihøgskole samarbeidet med NORAD og med universiteter i blant annet Vietnam og Sri Lanka, for å utvikle prosjekter og drive med utveksling som kan bidra til bærekraftig utvikling i disse landene. Prosjektene har hatt som mål å bidra med bærekraftige fiskeriløsninger som skal hjelpe folk ut av fattigdom på en inkluderende måte.

utvekslingsstudenter fra sri lanka — International fisheries management har i flere tiår tatt i mot internasjonale studenter fra hele verden. Her er studenter fra Sri Lanka som kom til UiT under koronatiden. Foto: Jonatan Ottesen

I denne sammenhengen har studieprogrammet International fisheries management vært viktig. Mange studenter har fått gode arbeidsmuligheter som et resultat av dette arbeidet.

Les også: Can a university program make the world a better place?

Kanskje kan masterprogrammet Ocean leadership ta dette internasjonale arbeidet til nyere høyder, og bidra til bedre ressursforvaltning og ta vare på havene våre på en enda bedre måte.

Gratulerer med jubileum og lykke til videre med arbeidet for en bærekraftig fiskeri- og havframtid, Norges fiskerihøgskole.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 07.10.22 15:45 Oppdatert: 07.10.22 16:01

Bærekraft Hav Samfunn og demokrati