Ny utstilling: Polarhistorie på skeiva

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

En enslig kavring på ei trefjøl i ei fangsthytte snur opp ned på den velkjente fortellinga om polarområdene som arena for modige menns møte med det ukjente. På Polarmuseet står kavringen utstilt som polarfarernes beste venn, proviant som aldri svikter når fangsten uteblir.

Silje Gaupseth er kurator og daglig leder ved Polarmuseet. Foto: Siri Vilberg/UiT

– Utstillingen Polarhistorie på skeiva undersøker kavringens kraft til å fortelle om et stykke skeiv historie i stedet; om en norsk skeiv pionerroman skrevet av kavringbakerens datter, Borghild Krane fra Tromsø. En anorakk som henger på veggen i museet gir på samme måte innblikk i byens skjulte og likevel åpne homoliv, med fortellinger om cruising langs kaiene i Tromsø før krigen, sier daglig leder ved Polarmuseet, Silje Gaupseth.

Brudd på normer

Polarhistorie på skeiva, som åpner for publikum 7. oktober, utforsker en polar museumssamlings skeive sider. I lys av nytt kildemateriale stilles nye spørsmål ved gamle gjenstander.

– Skeivhet handler her om brudd på kjønns- og seksualitetsnormer i polare strøk mellom 1890 og 1970 – i fangsthytta, på ekspedisjonsskipet og i ishavsbyen Tromsø. Og ikke minst om samtidas fortellinger om slike normbrudd, forklarer Gaupseth.

Dette er den aller første egenproduserte skeive utstillinga ved Norges arktiske universitetsmuseum (tidligere Tromsø museum) som fyller 150 år i år.

– Utstillinga insisterer på at skeivt mangfold også har en plass i polar- og lokalhistorie – og på museum, hvor felles fortid bevares og formidles, sier Gaupseth.

Polarhistorie på skeiva er støttet av UiT og Fritt Ord, og er universitetsmuseets bidrag til Skeivt kulturår 2022, som markerer at det er 50 år siden avkriminaliseringa av homoseksuelle i Norge.

Åpner for refleksjoner

Gjennom en rekke frittstående kunstverk utfordrer den samiske multimediakunstneren Gjert Rognli samtidig museets basisutstillinger.

– Verkene åpner for refleksjoner om historiens blindsoner og fortolkninger av virkelighet, sier Gaupseth.

Gjert Rognli er fra Manndalen, Kåfjord, og er en av Sápmis viktigste nålevende kunstnere. Hans performancekunst og andre verker er vist i inn- og utland. Rognli kommer til Tromsø fra kunstneropphold på Island og i New York, og har mottatt mer enn 20 priser for sin kunst bare i 2022.

Til utstillingsåpninga 7. oktober kommer kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og mezzosopran ved Den norske operaen Adrian Angelico. Gjert Rognli opptrer med performance, og fagansvarlig Silje Gaupseth forteller om utstillingsarbeidet.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 04.10.22 13:59 Oppdatert: 04.10.22 14:09

Arktis Historie Om UiT Samfunn og demokrati