– Alle studenter ble sett på som venstreradikale

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Gudmestad var en av de aller første studentene immatrikulkert ved Universitetet i Tromsø som ble offisielt åpnet i 1972. I dette intervjuet forteller han at nær sagt alle som studerte i Tromsø på denne tida ble sett på «SUF’ere», altså tilhengere av Sosialistisk Ungdomsforbund.

Gudmestad er ellers helt klar på en ting: Altfor mye tid går til spille på å søke finansiering av forskningsprosjekter.

– Det må forenklinger til for å få tak i forskningsmidler. I dag opplever jeg et utrolig kav for å få nok midler, og det går ufattelig mye arbeidstid til spille på søknad om midler som egentlig ikke er tilstrekkelige, sier Gudmestad.

Ove Tobias Gudmestad er i dag professor emeritus. Han var en av de første studentene som flyttet til Tromsø og som var student ved UiT fra 1972, da det hele startet. I dag er han stadig både foreleser og veileder for studenter.

Fikk være mattelærer

Gudmestad forteller at han kommer fra det flateste Jæren, fra et mindre gårdsbruk.

– Her på Jæren kan været være ganske røft, med vind, regn og snøstorm. Her er det vær for viderekomne. Jeg var en del syk som barn og leste mye, spesielt tok jeg lange reiser på kartene, også nordover. Men den store opplevelsen kom først på realskolen da matematikkens symboler danset rundt på papiret og etter hvert fant sin rette plass. Og dette verktøyet er også nyttig, jeg lærte at fysiske problem kan modelleres ved hjelp av matematiske formler. På gymnaset, som det het på den tiden, fikk jeg også prøve meg som matematikklærer, for den faste læreren hadde så mange ander oppgaver, forteller han.

Ett år etter at han var russ, møtte han sin tilkommende kone, Ruth Oddrun.

– Vi holder stadig sammen etter mer enn 50 år. Vi giftet oss og kjørte nordover i en gammel Folkevogn på bryllupsreise til Tromsø i 1972. Vi hadde 3 flotte år i nord, jeg var ett år som student og to år som vitenskapelig assistent inntil jeg fikk stilling i Statoil. Jeg ønsket å benytte matematikken til noe praktisk. Min kone var lærer og student mens vi var nordpå. Jeg ble værende som ingeniør med beregninger og prosjektering av konstruksjoner til havs i 33 år før jeg gikk over til akademia for fullt. Ruth Oddrun og jeg har fire sønner og vi har nå ni barnebarn, sier han.

Hva gjorde deg interessert i matematikken for 50 år siden?

Gudmestad svarer han ville bli lektor i matematikk, det han kaller den eksakte vitenskap.

– Som russ i 1966 brukte jeg en matematisk ligning som motto: Jeg var vel noe «fundamentalistisk» i min tro på matematikkens velsignelser. Men så arbeidet jeg et par år på Jæren før jeg reiste til Bergen for å få praktisk bakgrunn og midler til studiene. Jeg var lærer en tid og deretter bonde på heltid nesten et år. Det var veldig lærerikt å være bonde og kunnskapene har kommet særdeles godt med senere, spesielt da jeg bestemte meg å forsøke meg som ingeniør.

Fulgte med veilereden til Tromsø

Ove Tobias valgte å studere hovedfag i matematikk i Bergen. Der hadde han professor Kristian Barstad Dysthe som veileder. Da Dysthe fikk stilling som professor i anvendt matematikk i Tromsø, inviterte han sine studenter med. Gudmestad var den eneste som hadde utferdstrang, spesielt nordover, og han ble lovet lønn som studentassistent. I Tromsø fant Gudmestad et godt faglig miljø innen ren matematikk og han forteller at diskusjonen gikk vel høyt mellom faggruppene.

– Men så inviterte Ruth Oddrun og jeg professor Persson hjem på stekt sild, etter den tid ble det «bare velstand».

I 1973 tok Ove Tobias hovedfagseksamen ved UiT, den andre som ble uteksaminert innen Matematiske Realfag

Hvordan var studietida?

– Studietida i Bergen var preget av at det bare var en uke i året med varmt og godt vær, eksamensuka i mai.

Ove Tobias forteller at det ble noe helt annet å komme til Tromsø, den nydelige høsten i 1972 med alle fargene og til nordlyset om vinteren. På Nordlysobservatoriet sier Gudmestad han ble tatt godt mot av alle, men sier han kunne ha benyttet seg mer av tilbud om seminarer, spesielt innen analyse av store datamengder.

Ble sett på som SUF'ere

– Det eneste negative i Tromsø var at alle studenter i byen ble sett på som venstreradikale «SUF»-medlemmer. Der var vi ikke hjemme, og vi sa opp avisen Tromsø ganske raskt. Vi besøkte heller studentprest Aartun sitt hjem, hvor flere og flere studenter var innom, og der satt vi barnevakt sammen hos de yngre professorene på universitetet. Nå er «barna» kunstnere eller professorer. Når det gjelder sentraladministrasjonen, fikk jeg også møte den legendariske direktør Haugli.

Hvordan bodde dere som studenter på den tiden – og hvordan finansierte dere studiene?

– Ruth Oddrun fikk jobb som studentlærer på Breivikeidet og jeg fulgte med. Der fikk vi to ungdommene leie hus og vi ble veldig godt mottatt, sier Ove Tobias.

Kona fikk umiddelbart all undervisning i kristendom og sang på skolen, bare fordi hun nevnte at hun var søndagsskolelærer, da var hun fullt kvalifisert. Naboene kunne ikke begripe seg på «han Gudmestad», han gjorde jo ikke noe, var bare hjemme og dro til Tromsø bare noen dager i uka.

Flyttet inn til byen

– Og fliren var god utpå våren; «Æ så han Gudmestad på ski i dag». Den tålte jeg utmerket godt. Etter året på Breivikeidet flyttet vi inn til øya. Ruth Oddrun hadde praksis i barnehage og jeg var vitenskapelig assistent med hullkortbunke som jeg fraktet fra byen til Nordlysobservatoriet to ganger hver dag. En kveld var der styremøte i barnehagen i vår lille kjellerleilighet. Hele kvelden ble det drukket kaffe og lest fra «Vett og uvett». Da oppdaget jeg den nordnorske humoren, ett av de beste minnene nordfra, sier Gudmestad.

Interessen for matematikk, hvordan oppsto den og hva fikk deg til å gå hele veien til Ph.d. og professorstilling?

Interessen for matematikk forteller Gudmestad ble skapt på realskolen og gymnaset. Moren hans hadde trent han i hoderegning fra han var 5 år, og faren som var bonde hadde også behov for å kunne regne.

– Det var veldig kjekt med matematikken helt fram til hovedfagseksamen var gjennomført. Det ble litt lite fokus på matematikken som vitenskapelig assistent, så jeg bestemte meg for en annen karriere, å arbeide som ingeniør. Men så ble jeg oppfattet i Statoil som en som kunne regne. Min beste leder noensinne, Skoge, oppfordret meg til å få meg en doktorgrad, det kunne være nyttig for Statoil også, mente han.

Prestisjeuniversitetet MIT i USA

Universitetet i Bergen aksepterte at Gudmestad tok kurs ved MIT, Massachusetts Institute of Technology i Boston som del av doktorgraden. Kona Ruth Oddrun var med på reisen til USA med en gang, for hennes tanter bodde i Brooklyn og Gudmestadfamilien besøkte mye «det norske Brooklyn».

– Våre to førstefødte gutter var med. Avreise to uker etter barnedåp. Og ved MIT stod matematikken i høysetet, man kan lære seg ingeniørfag om man er interessert i det praktiske, men uten basiskunnskaper i matematikk ville det ikke vært lett på MIT, sier han.

Å være professor betyr i første omgang at man er interessert i faget, i å videreutvikle det og formidle det. Studentene er de primære «kundene» og gleden ved å veilede studenter og dele erfaringer og matematisk kunnskap er gjerne drivkraften. Men samfunnet skal også se nytten av forskningen.

– Det har vært interessant å møte arbeidslivet som professor, respekten for yrket er ikke overalt like stor. Da kan det være greit å slå i bordet med praktisk erfaring. Jeg tar på meg bondebunaden og får respekt. Nordpå ville det vært en stor styrke om professoren også hadde noe bakgrunn som fisker.

Kanskje du også kan summere opp yrkeskarrieren din?

Ove Tobias sier han alltid arbeidet mens han studerte. Han var studentassistent i løpet av semesteret og fabrikkarbeider om sommeren. Han slår fast at å arbeide med «karene på golvet» var kanskje mer lærerikt enn et semester med studier. Han mener det skulle vært et krav for å bli ingeniør at man enten har arbeidet ved stansemaskinene eller som montør. For å arbeide som ingeniør, mener han det faktisk er like viktig med praktisk arbeid som flere av fagene i studiet.

Blant oljepionerene i Statoil

Så i 1975 begynte Ove Tobias i Statoil der han arbeidet med rørledninger, konstruksjoner, risikoanalyser, internasjonale prosjekt og etter hvert teknologi for kaldt klima.

– Jeg fikk delta i Troll-prosjektet som var et gassprosjekt i Nordsjøen og prosjektet med gassfabrikken på Melkøya i Hammerfest, mellom mange andre. Så lenge som Dysthe var i Tromsø, hadde jeg kontakt med fagmiljøet i matematikk, sier han.

I 2008 tok Ove Tobias Gudmestad såkalt tidligpensjon fra Statoil. Han mente firmaet hadde blitt overbyråkratisert da det slo seg sammen med Norsk Hydro sin offshoreavdeling. Og så ble han invitert som professor i Marin Teknologi ved Høgskolen i Rogaland som nå er Universitetet i Stavanger. Han ble såkalt professor II i Stavanger fra 1994 til han begynte i full professorstilling i 2008. Mellom 2005 og 2013 var han professor II ved NTNU. Og i 2013, ble han invitert som professor II i kaldt klima-teknologi i Tromsø der han siden årlig har undervist ved ulike kurs og fulgt opp studenter.

Da Gudmestad som 70-åring ble pensjonist ved UiS i Stavanger, fortsatte han som professor II i Tromsø. Nå har han i tillegg også stilling ved Høyskolen i Haugesund der han underviser en stor gruppe i prosjektering av skip. Da blir også diskusjonen om de nye trendene, om elektrifisering og autonome skip, en del av fagstoffet.

Samarbeidet skal reetebleres

– Internasjonalt har jeg samarbeidet mye med universitet i Russland. Det er viktig at kontakten opprettholdes, for det kommer en tid etter krigen i Ukraina da samarbeidet skal reetableres.

Hvordan har livet vært utenfor UiT?

– Jeg har hatt et fantastisk interessant yrkesliv. Årene i Tromsø var vesentlig for utviklingen og åpnet øyne og ører for spennende utfordringer, kanskje spesielt i nordområdene. Den åpne og rett fram holdningen jeg møtte i nord smittet over, og det er noen ganger nødvendig å «kalle en spade for en spade».

Kona Ruth Oddrun og Ove Tobias har reist mye sammen, ofte på konferanser og fått møte mange forskjellige kulturer. De bor nå fint, som Ove Tobias uttrykker det i Tananger og ser ut over havet.

– Derfor har vi ikke kjøpt hytte, men tar heller en biltur, gjerne på besøk til barn og barnebarn. Jeg skriver stadig på fagartikler om tema jeg arbeider med, snakker med studenter og så har jeg interesse for historien om de menneskene som bor der jeg har vært, ikke minst lokalt på Jæren. Skulle jeg spandere på meg en ferietur, ville jeg tatt en tur til Italia, stemningen tiltaler meg og maten er så god. Fra tiden på gymnaset er jeg også «frankofil». En reise til Svalbard frister alltid. I 2016 til 2018 var jeg faglig leder for sikkerhetsøvelser sammen med Kystvakten, nord for Svalbard. Vi trente på sikkerhet og opphold i livbåt og flåte under kalde forhold, det var svært spennende, sier han.

Kunstig intelligens - eller samvær?

Hvordan ser du på matematikken og utviklingen de kommende årene?

– Det har skjedd mye med datateknologien som tillater oss å gjøre beregninger som ingen kunne gjennomføre for bare noen år siden. Men resultatene blir ikke riktigere uten at programmene og dataene som gis inn er nøyaktige og riktige. Ingeniørene får resultat med 7 «sikre sifre», selv om de benytter verdi på pi lik 3.14, uten flere sifre. Konstruksjoner knekker som før da man måtte sjekke antall sifre foran komma nøye når man brukte regnestaven. Matematisk modellering må i større grad gjennomføres med å studere ligninger for å finne kritiske problemer. Jeg har mye mer sans for ikke-lineær matematikk enn «computational» matematikk. Likevel er det rett at nye områder undersøkes. Jeg trodde aldri at faget tallteori skulle bli viktig slik det er blitt i sikkerhets- bransjen der man trenger å kryptere data, sier han.

I dag er det mye snakk om kunstig intelligens eller AI (artificial intelligence) som det ofte omtales som. Hva er ditt forhold til det?

– Jeg ønsker å tenke selv. Vil bilen som er automatisert stanse når den lille jenta kommer på sparkesykkelen rett ut i fotgjengerfeltet? Og hva skal alle menneskene gjøre om alt blir automatisert? Vi trenger utfordringer og samvær, sier Gudmestad.

Det har vært mange diskusjoner i akademia om man skal ha valgt eller tilsatt rektor. Hva tenker du om det?

– Jeg opplevde Olav Holt som rektor. Han var valgt, bedre kan det ikke bli. Hva er kriteriet om man ansetter en byråkrat? En rektor skal være til stede for alle, men skal selvsagt motta råd fra sin administrasjon. Helt til slutt om jeg får lov må jeg få utrykke ønske om at UiT samles til en organisasjon. Det finnes ennå forskjellige rutiner på de forskjellige campus. Det skal ikke være nødvendig, avslutter professor emeritus Ove Tobias Gudmestad. En av de aller første studentene ved UiT Norges arktiske universitet. Og som i dag stadig underviser og veileder studenter i Tromsø.

Publisert: 23.09.22 09:00 Oppdatert: 23.09.22 11:00

Arktis Bærekraft Energi Historie Naturvitenskap Om UiT Teknologi Tromsø