EISCAT_3D-antennene er ankommet Tromsø

Antennene til verdens mest avanserte forskningsradar, EISCAT_3D, er endelig kommet til Tromsø, etter et års forsinkelse. EISCAT_3D består av et omfattende sender- og mottakeranlegg som skal monteres i Skibotndalen i Troms.

Lossing av antenner av en båt.
Lossingen i Tønsvika går over flere dager. Foto: Oddleif Bergeton Larsen/UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Publisert: 16.09.22 13:51 Oppdatert: 16.09.22 13:53
Arktis Klima Naturvitenskap Teknologi

Onsdag 14. september ankom containerskipet AAL Kobe Tønsvika havn, etter at det forlot Shanghai i Kina i midten av august. Leveransen er blitt cirka ett år forsinket på grunn av Covid-pandemien og de svært strenge restriksjonene først i Norge, og deretter i Shanghai-regionen. Om bord på båten var det 228 konteinere og antenne-fundamenter. Elementene skal fraktes videre til Skibotn, til Kaiseniemi på svensk side og til Karesuando i Finland. Det ferdigmonterte antennefeltet med elektronikk produsert i Finland og Sverige, og programvare utviklet ved EISCAT-hovedkvarteret i Kiruna, utgjør den unike forskningsradaren EISCAT_3D.

Verdens mest avanserte forskningsradar, EISCAT_3D, består av et omfattende sender- og mottakeranlegg som skal monteres i Skibotndalen i Troms, samt separate mottakeranlegg i Sverige og Finland. Hovedstasjonen i Skibotn skal bygges nær Skibotn miljøstasjon. Tomta har stått klar siden sommeren 2019. Nordunet har bygget ut fibernettet i regionen for å kunne overføre data fra de tre stasjonene. Installasjon og testing av de 10.000 antennene som utgjør EISCAT_3D vil ta om lag et halvt års tid, og de første vitenskapelige dataene vil være tilgjengelig i løpet av 2023.

Romvær, klimaendringer og romsøppel

Systemet er en kraftig fornyelse av EISCAT-radarene på Ramfjordmoen som har vært i kontinuerlig drift siden 1980-tallet. EISCAT_3D er et fasestyrt radarsystem som skal brukes til observasjoner av atmosfæren og ionosfæren i nordlyssonen. Radaren skal brukes til å studere fysikken til den øvre atmosfæren og dens samspill med verdensrommet og solvinden. Dette gjør det mulig å studere for eksempel detaljerte fysiske prosesser i nordlyset, samt effekter av romvær og klimaforandringer. Andre forskningstema er kartlegging av romsøppel og objekter som meteorer som kommer inn i vår atmosfære.

Les også: Svimlende oppdagelser

EISCAT_3D-systemet er nyutviklet radarteknologi og avansert digital signalbehandling som skal brukes til å studere atmosfæriske fenomener med en rom- og tidsoppløsning som det ikke er mulig å oppnå med noen eksisterende systemer. Dette er viktig for å kunne forstå hvordan atmosfæren fungerer, og hvordan den er koblet til vårt nære verdensrom. EISCAT_3D vil derfor bli en unik verdensledende internasjonal forskningsinfrastruktur som kommer lokale, nasjonale, og internasjonale forskere til gode.

Om EISCAT_3D: 

  • Det er den internasjonale EISCAT Scientific Association som skal eie og drifte den nye radaren.
  • Er finansiert av Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og Japan. Norges forskningsråd er den største bidragsyteren med 228 MNOK av totalt 633 MNOK. For Forskningsrådet er dette den største enkeltinvesteringen i forskningsinfrastruktur gjort i Norge.
  • UiT er prosjektleder på vegne av romforskere ved UiT, UiB, NTNU, UiO, UNIS og Andøya Space.
  • Utviklingen av konseptet har fått støtte av EU og betegnes som et «landemerke» på EUs «veikart» for forskningsinfrastrukturer.


Kortnytt fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for fysikk og teknologi
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling
Vi anbefaler