Åpning av Norges største batterier på Senja

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I Smart-Senja-prosjektet har forskere og studenter ved UiT jobbet sammen med lokalbefolkningen og fiskeindustrien for å sikre stabil og grønn strømforsyning til Nord-Senja. Prosjektet er ledet av nettselskapet ARVA, og UiT har vært med siden oppstarten i 2018.

– Prosjektet er et glimrende eksempel på hvordan UiT er med på å skape innovative løsninger for det grønne skiftet, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen som var med på åpningen.

Rektor ved UiT holder tale på en scene. — UiT-rektor Dag Rune Olsen gratulerer Senja med de nye batteriene. Foto: Johannes Fjell Hojem / UiT

– Sånn skal UiT også jobbe framover for å bidra til nyskapende, demokratiske og bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringene vi står overfor, sier Olsen og gratulerer Nord-Senja med de nye batteriene.

Innovasjon fra UiT bidrar til stabil strømforsyning

Prosjektet har eksperimentert med og forsket på grønn teknologi og innbyggerinvolvering, og ett av de viktigste resultatene er at man nå kan forutsi strømforbruket på Nord-Senja ved hjelp av kunstig intelligens.

For nettselskapet ARVA betyr det at de framover vet når de skal koble på batteriene for å stabilisere nettet eller tilføre ekstra strøm.

For fiskerinæringa på Nord-Senja, som eksporterer for milliarder, betyr det stabil strømforsyning, færre avbrudd i produksjonen og bedre lønnsomhet.

Innbyggerinvolvering er nødvendig for å lykkes

For at omstillingen til grønn energi skal lykkes, har prosjektet involvert innbyggerne og hjørnesteinsbedriftene på Nord-Senja fra dag én. De har fått være med på å påvirke valg og utforme løsningene de selv skal være en del av.

Prosjektet har arrangert energikafeer sammen med bygdelagene og undervist skoleelever om strøm, fornybar energi og bærekraft.

– Når ungene blir entusiastiske, blir også foreldrene og besteforeldrene det. En annen viktig ting er at alle er blitt mer oppmerksomme på strømforbruket, og det skjedde før alle mediesakene om strøm kom, uttalte senjaværingen Kristoffer Karlsen i denne forskningssaken tidligere i år.

Forskere og studenter står på en vei på vinteren. I bakgrunnen, Husøy. — Både forskere, stipendiater og masterstudenter har deltatt i prosjektet. F.v: Stipendiat Inger Helene Svartdal, masterstudentene Eirik Sæther, Siri Christiansen, Anna Birkeland Olerud, Karen Martinsen og Christian Berlinger og førsteamanuensis Berit Kristoffersen. Foto: Claudia Cheng / UiT

Han jobber på fiskefabrikken Brødrene Karlsen og tror at arbeidsdagen vil bli bedre når batteriene kobles på og de slipper så mange strømavbrudd og stans i produksjonen.

Resultatene er svært nyttige når Norge skal elektrifiseres

Førsteamanuensis i statvitenskap Berit Kristoffersen har ledet forskningsarbeidet i Smart Senja-prosjektet. Hun forteller at erfaringene fra prosjektet allerede er tatt i bruk i andre grønne energiprosjekter.

– Det gjelder både i Berlevåg, Lofoten og i Longyearbyen der vi er invitert inn som forskningspartner, sier hun.

I følge henne vil resultatene fra Smart Senja være svært nyttige for den grønne omstillingen som skal skje framover.

– Når hele samfunnet skal bruke mer elektrisitet og mindre fossilt brensel, kan vi ta i bruk metodikken og resultatene fra Senja, både for å gjøre dagens strømnett mer effektivt, men også for å inkludere lokale bedrifter og folk sine ønsker og behov, sier hun, og legger til:

– Slik unngår vi nye kostbare nettutbygginger og store naturinngrep, men ikke minst kan vi bidra til en mer rettferdig og langsiktig omstilling, når lokalbefolkningen blir inkludert i prosessen, sier Kristoffersen.

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 22.08.22 10:15 Oppdatert: 22.08.22 10:00

Bærekraft Energi Samfunn og demokrati Teknologi