Algene i ishavet nyter våren

Alger er havets planter. De bruker sollys for å lage oksygen og energi fra karbondioksid og andre stoffer i havet. Algene i havet lager rundt halvparten av oksygenet på jorda. De er også livsgrunnlaget for dyr, fisk og fugler som lever i havet. Men hvordan har de det egentlig i det Barentshavet og Polhavet?

– Det er mange alger her og de er glade, sier forsker Eva Leu.

I prosjektet PolarFront forsker de på økosystemet i den polare fronten i Barentshavet for å se om det er forskjeller nord og sør for den. Den polare fronten er et vannskille i havet mellom atlantervann og polart vann. Forskerne kan måle hvor skillet går fordi vannet fra Atlanteren er varmere, saltere og har mer næring enn det fra Polhavet. De vil forske der fordi de lurer på om skillet fungerer som en vegg som skiller artene i det atlantiske vannet fra artene i det polare vannet.

eva med planktonhåv.jpg — Eva Leu (Akvaplan-niva) har henter algeprøver fra Barentshavet med planktonhåv. Foto: Rolf Gradinger/ UiT

– Vi skal finne ut om den polare fronten er som en barriere eller om planktonet nord og sør for fronten blander seg, sier forsker Rolf Gradinger.

Vi mennesker vet lite om hvordan økosystemene så langt nord fungerer. Forskerne i PolarFront jobber for at vi skal vite mer. For å finne ut mer om de viktige algene tar forskerne prøver med planktonhåv og vannprøver fra forskjellige dyp fra forskjellige steder i havet. De bruker også laser og lydbølger for å måle hvor mye alger det er og hvordan de har det.

Algene i Barentshavet er fornøyde

Forsker Rolf Gradinger måler hvor aktive algene i havet er med et instrument som heter FRRF. Det senker han ned i havet. Der måler det hvor mye alger det er på forskjellige dyp og hvor godt de jobber.

rolf og frrf.jpg — Rolf Gradinger (UiT) får opp FRRFen som har målt hvor aktiv fotosyntese algene har. Foto: Sunniva Katharina Thode/UiT

– Algene er veldig mange. De er i full oppblomstring og er veldig fornøyde, sier Gradinger.

Ombord i forskningsfartøyet gjør forsker Eva Leu og kollegaene eksperimenter for å se hvordan algene har det. De finner også ut at algene er glade og fornøyde.

– Når algene er glade har de veldig effektiv fotosyntese, forklarer Leu.

Fotosyntese er når alger og planter bruker sollys og CO₂ for å lage oksygen og lagre energi. At algene er fornøyde og har effektiv fotosyntese betyr at de har det bra og har nok næring. Hvis algene har lite næring blir de stresset og må heller bruke energi på å overleve. Da har de ikke like effektiv fotosyntese, ifølge Leu.

Tynnere is gjør at algene blomstrer tidligere

Ved den polare fronten dekkes havet av is på vinteren og den smelter på våren. Det betyr at det er store deler av året algene ikke får lys.

– Vi ser at isalgene blomstrer samtidig som havalgene, sier Leu.

Hun forklarer det er fordi isen har blitt tynnere på grunn av klimaendringene. Isalgene lever på bunnen av isen og er tilpasset til å bruke mindre lys enn de de som lever i havet. Før blomstret isalgene tidligere enn de andre fordi de begynner å blomstre med litt lys. Mens nå er isen så tynn at det slippes nok lys igjennom så havalgene også blomstrer tidlig.

– Isalgene har kommet litt lengre i blomstringen enn havalgene, men ikke med så stor forskjell som det var før, sier Leu.

Forskjellige alger nord og sør for den polare fronten

alger 2.jpg — Algene Rolf Gradinger ser på i mikroskopet ser ut som smykker. Foto: Rolf Gradinger/UiT

– Se så fine. De ser ut som smykker, sier Gradinger.

Rolf Gradinger ser på algene i mikroskop og finner ut hvilken typer alger de er. De ser at det er forskjellige alger som lever sør og nord for den polare fronten. Algene sør for fronten har blomstret litt mer enn de nord for fronten. Midt i fronten er de ikke like fornøyde.

– Det virker som om algene ikke trives like godt midt i den polare fronten som de andre stedene vi har testet, sier Leu.

Det er i den øverste delen av havet de er litt mindre glade. Det kan være fordi de har brukt opp næringen øverst eller at det er lite næring der fordi det er smeltevann fra all isen som smelter nå på våren, ifølge Leu.

Ulike alger blomstrer til ulike tider. Nå er det våroppblomstring i Barentshavet som forskerne har funnet mer ut om. De skal tilbake på høsten og vinteren for å finne ut hvilke alger som er der da og hvordan de da har det.

Joel Wernstrøm (UiT) og Megan Lenss (UiT) filtrerer algene på laben ombord FF Helmer Hanssen. Foto: Eva Leu/ Akvaplan-niva

Visste du at algene gjør fisken sunn?

Algene lager ikke bare oksygen med fotosyntesen. De lager også en sunn olje som heter omega-3. Det er noe kroppene våre trenger fordi vi ikke kan lage det selv. Typen algene lager er ekstra sunne. De er grunnen til at fisk er sunt å spise. Algene blir spist av dyreplankton som igjen blir spist av fisk. Og på den måten får fisken mye av det sunne fettet. Spesielt fisk som lodde, sild og makrell har mye av det sunne fettet som egentlig har blitt laget av alger. Algene er viktig for alt annet liv i havet. De er maten til dyreplanktonet som igjen blir spist av andre. Hval og fugl spiser for eksempel lodde.

Om PolarFront

Finansiert av Forskningsrådet.
Skal vare til 2024.
Samarbeidsprosjekt mellom Akvaplan-niva, som leder prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Norsk polarinstitutt, The Scottish Association for Marine Science, Institute of Oceanology og Memorial University of Newfoundland.
Energiselskapene Equinor og ConocoPhillips er partnere.

Lyst til å lese mer?

Om alger

Hva skjer på et forskningsfartøy?

PolarFront project on their way to unveil the mysteries of the Polar Front in the Barents Sea

PolarFront-prosjekt skal avsløre mysterier i Barentshavet

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for arktisk og marin biologi

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Seniorrådgiver i forskningsformidling og koordinator av forskerskolen Photosyntech