Til klimatoppmøte for fjerde gang

– Jeg er forsiktig optimist, sier førsteamanuensis Berit Kristoffersen i forkant av FNs klimatoppmøte i Glasgow. Der er hun en av fire representanter fra UiT.

Kvinne avbildet i kontorstol på kontoret mens hun diskuterer
Førsteamanuensis Berit Kristoffersen håper evnen til omstilling trigget av coronapandemien nå slår positivt inn også på klimaområdet. Foto: Stig Brøndbo
Portrettbilde av Eidum, Espen Viklem
Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 29.10.21 14:30 Oppdatert: 29.10.21 19:18
Arktis Bærekraft Klima

Møtet i Glasgow blir det fjerde av de årlige klimatoppmøtene Kristoffersen deltar på, og et møte førsteamanuensen ved Institutt for samfunnsvitenskap altså går til som forsiktig optimist på klimaets vegne.

– Må finne den rette oppskriften

– Vi har hatt en lang koronanedstengning, og kanskje er det slik at vi har kjent litt på vår egen omstillingsevne og at det derfor nå i etterkant er et større politisk handlingsrom – både lokalt, nasjonalt og globalt – når det kommer til evne og vilje til omstilling også for klima. Sånn sett er jeg forsiktig optimist i forkant av møtet, sier hun, og tror Paris-avtalen fra 2015 fortsatt viser vei for de enkelte landene i arbeidet med klimaomstilling.

– Det gjelder å finne den rette oppskriften, enten det er nasjonalt eller lokalt. Tromsø kommune har varslet at den ønsker å bli en av Europas 100 utslippsfrie byer innen 2030. En slik målsetting er et godt eksempel på et lokalt løft som kan bidra til å vise vei for andre – dersom man lykkes, sier Kristoffersen.  

Hun mener det også skal bli interessant å se hva de store nasjonene vil bidra med i Glasgow. Vil for eksempel Joe Biden som er ny president i USA komme – og ha nye større tiltak å legge fram på konferansen?

Kritisk til oljeleting

Kristoffersen er ellers opptatt av om det kommer signaler om kursendring fra de 15 landene – deriblant Norge – som har varslet at de ikke vil legge begrensninger på leting og produksjon av olje, gass eller kull.    

Masterstudent Embla Aalgaard Sveinsdottir drar til Glasgow for å drive feltarbeid til masteroppgaven sin. – Det er lov å håpe på en avtale som ikke er symbolsk, men som faktisk krever at landene handler, sier hun. Foto: Privat

– Både FNs generalsekretær og IEA (Det internasjonale energibyrået) har understreket at alle land må ta et produsentansvar og begrense sine aktiviteter på disse områdene, påpeker hun.

Over flere år har det også vært et kraftig fokus på klimaendringene i Arktis. Kristoffersen tror ikke det som skjer i nord vil være like brennhett på agendaen i Glasgow.

– Det som har skjedd i arktiske strøk har over år vært et varsel om hva som ville komme i resten av verden. Den globale oppvarmingen skjer dobbelt så raskt i Arktis, med for eksempel polisen som smelter i raskt tempo. Nå er vi jo der at disse konsekvensene av klimaendring har nådd også andre deler av verden. Oppmerksomheten rundt Arktis vil derfor ikke være like stor som tidligere, men samtidig er blant andre EU, FN og IEA kritiske til fortsatt oljeleting i regionen, sier Kristoffersen. 

Hun ser ellers fram til side-events og faglige diskusjoner i Glasgow – og å bidra i feltarbeidet for de to masterstudentene Embla Aalgaard Sveinsdottir og Ola Grindheim Onsøyen som hun skal reise med.

– Innbyggerne i Tromsø må med

Sveinsdottir fikk nylig Arnulf Øverlands mastergradsstipend av Europabevegelsen. Et stipend som har som mål om å bidra til ny kunnskap om EU og Norges forhold til EU. Sveinsdottirs oppgave skal handle om EU som styringsmekanisme på veien mot et nullutslippssamfunn og klimanøytrale byer. Med Tromsø som søker deltakelse i EU-prosjektet for å bli en av 100 karbonnøytrale europeiske byer innen 2030, er temavalget hennes særdeles aktuelt. Til Glasgow drar hun for å hente inn data til oppgaven. 

– Skal Tromsø lykkes, er det avgjørende å ha innbyggerne med på laget for å nå målet om et karbonnøytralt lokalsamfunn. Jeg har vært i møte med Tromsø kommune om temaet, og har møtt svært dyktige og motiverte folk der. Motivasjon er selvsagt en nøkkelfaktor for å lykkes, sier hun.

Sveinsdottir føler hun er privilegert som får delta på klimatoppmøtet, og har et håp om at møtet ender i det hun beskriver som en håndfast avtale.

– Det er lov å håpe på en avtale som ikke er symbolsk, men som faktisk krever at landene handler. Personlig håper jeg en slik avtale inkluderer klimarettferdighet, sier Embla Aalgaard Sveinsdottir.
 

Dette er klimatoppmøtet

  • FNs klimatoppmøte, COP26, holdes i Glasgow i Skottland mellom 31. oktober og 12. november 2021. Det skulle vært holdt i fjor, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Årets konferanse er den 26. i rekken. Den første ble holdt i Berlin i 1995.
  • COP står for «Conference of the parties», og viser til de 197 landene som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
  • Hvert år arrangeres klimatoppmøtet for alle som har signert klimakonvensjonen. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. Det er Storbritannia og Italia som sammen har presidentskapet for COP26.

 

 

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 29.10.21 14:30 Oppdatert: 29.10.21 19:18
Arktis Bærekraft Klima
Vi anbefaler