Kristine Reppen Samuelsen

Etter å ha fullført sivilingeniørstudiet Energi, klima og miljø ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø begynte Kristine i jobb som VVS-ingeniør for Hinnstein, et rådgivende ingeniørfirma i Harstad. En VVS-ingeniør jobber typisk med planlegging av ventilasjonsanlegg, inneklima og sanitæranlegg i bygninger.

- Det jeg stort sett jobber med er prosjektering og dimensjonering av vannledninger, sanitærrør og ventilasjonskanaler. Jeg gjør også en del energiberegninger av bygg på prosjektene vi holder på med.

De siste månedene har hun vært med på et prosjekt hvor de utredet for bygging av en ny barneskole i Harstad. Kristine har vært med å vurdere hvor skolen bør plasseres. Faktorer som spiller inn er blant annet grunnforhold, lokalklima og trafikksikkerhet.

-Det er veldig givende å få kunne være med å forme hjembyen min gjennom prosjekter i jobben.

Prosjektene Kristine er med i har ofte mye tverrfaglig samarbeid med andre ingeniører og fagpersoner, som for eksempel elektro. Dette er noe hun liker godt og gjør at Kristine får en mer helhetlig innsikt i prosjektene.

- Jeg synes det er veldig artig å jobbe i bygg- og anleggsbransjen. Før jeg startet i jobben hadde jeg ikke peiling på hva som var bak vegger, tak og gulv i bygg, og det synes jeg er litt kult å lære om.

Lærer mye på jobben

Kristine poengterer at selv om hun ikke spesifikt lærte noe om VVS på studiet har overgangen inn i jobben gått helt fint. Med en sivilingeniørgrad har man god realfaglig forståelse og man blir flink til å bruke denne kunnskapen til å lære seg nye ting. Etter et års tid i jobben føler hun også at det stemmer.

- Da jeg begynte å jobbe her kunne jeg ingenting om VVS, sier hun og flirer. Jeg lærer noe nytt for hvert prosjekt jeg er med i, og arbeidsoppgavene er veldig varierte og utfordrende.

Likte realfag på videregående

Det var vel og merke ikke en selvfølge at hun skulle studere Energi, klima og miljø rett fra videregående skole. Kristine gikk studieforberedende med realfag og visste at hun ville utdanne seg til noe innen realfag. Etter videregående begynte hun å studere bachelor i geologi ved NTNU i Trondheim, men i løpet av det første året fant hun ut at dette ikke var helt riktig for henne.

- Jeg merket fort at jeg egentlig ville tilbake til Nord-Norge og sluttet derfor på studiet etter førsteåret.

Kristine visste at en venninne studerte noe som het Energi, klima og miljø i Tromsø. Etter å ha pratet med henne var hun ikke i tvil – hun ville studere Energi, klima og miljø. Kristine likte veldig godt tanken på at det var så mange forskjellige valgmuligheter innen spesialiseringene på studiet.

- Jeg tenkte først at jeg skulle velge spesialisering innen fornybar energi og redde verdenen.

Kristine fant tidlig ut at hun likte matematikken best og etter rundt to år på studiet måtte hun velge spesialisering. Underveis ble Kristine i tvil om hvilken spesialisering hun skulle velge, men endte opp med spesialiseringen havbunnsmiljø.

- Det var spesielt artig da man begynte med fagene på spesialiseringen. Jeg synes det var interessant med maringeologi og likte at det var en god del labarbeid.

Kristine var ett semester på utveksling i Southampton i England. På femteåret var hun også på Svalbard. Der var de to uker på båt, hvor de hentet ut sedimentkjerner som endte opp med å bli en stor del av Kristines masteroppgave.

- Masteroppgaven min handlet om hvordan klimaet nord for Svalbard har variert de siste 16 000 årene. Jeg hentet ut data fra en sedimentkjerne, som ble tatt opp på toktet, og sammenlignet med data fra andre områder rundt Svalbard for å tidfeste klimavariasjonene.

Veldig fornøyd med Tromsø og det sosiale miljøet på studiet

Kristine var veldig fornøyd med miljøet på studiet og studiebyen Tromsø. Ofte har studiene noe som heter en linjeforening. På Energi, klima og miljø har de Ekvilibrium, som arrangerer sosiale arrangementer, som for eksempel julebord, turer og fester for studentene.

- Jeg synes Tromsø er en veldig bra by å studere i! Jeg ble veldig fort kjent med de i klassen og vi gjorde mye sammen, både på skolen og på fritiden. Linjeforeningen vår, Ekvilibrium, gjorde at studenter fra forskjellige kull ble godt kjent. Det sosiale miljøet var nok egentlig det aller beste med studiet.