Hvaler og mennesker i konflikt langs norskekysten

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Store marine pattedyr søker ofte etter de samme ressursene som mennesker, noe som fører til at det kan oppstå konflikter. Hvaler kan i verste fall sette seg fast eller fanges i fiskeredskaper og skade seg eller dø, men de kan også bli tiltrukket til fiskebåter fordi de finner et stort matfat der. Derfor krever god naturforvaltning at vi faktisk får detaljert kunnskap om hvalenes bevegelser og adferd rundt menneskelig aktivitet i havet og langs kysten.

Akkurat det bidrar Evert Muls nye doktorgrad til. Han har studert spekkhoggeren og knølhvalens bevegelse langs norskekysten og i Barentshavet ved hjelp av satellittmerke-teknologi og fiskeridata.

– Vi vet ikke nok om dette temaet, men vi fortsetter likevel å øke menneskelig aktivitet langs norskekysten og i Barentshavet, sier Evert Mul.

Han mener det kan vært farlig, når vi ikke vet konsekvensene av dette.

– Med dette kunnskapshullet er det farlig å øke olje- og gassaktivitet og shipping i disse havområdene, mener Mul.

forsker evert mul fotografert ute på havet — Evert Mul har skrevet doktorgrad om spekkhoggere og knølhvalers bevegelsesmønstre opp mot menneskelig aktivitet. Foto: Audun Rikardsen

Nyttig satellittmerke-teknologi

– Livet i havet utsettes stadig for mer påvirkning fra menneskelig aktivitet, og dette har sjelden noen positiv effekt på dyrene og økosystemene, sier professor i arktisk og marin biologi, Audun Rikardsen.

Rikardsen var en av veilederne til Mul under doktorgradsarbeidet.

Han forteller at fram til doktorgraden til Evert så var slik påvirkning lite undersøkt for marine sjøpattedyr i Nord-Atlanteren. Mye fordi man har manglet metoder til å studere slik påvirkning over et så stort område.

Satellittmerke-teknologi eller såkalt biotelemetri er en relativt ny metode og nå anerkjent som et verdifullt verktøy når man skal studere dyrs atferd og bevegelser.

– For å evaluere hvordan dette verktøyet kan brukes til å studere menneskelig påvirkning, så merket vi 41 spekkhoggere og 30 knølhvaler med satellittsendere mellom 2014 og 2019 i nordnorske fjorder, i Norskehavet og Barentshavet, sier Mul.

Ettersom begge artene følger silda på sin vandring for å overvintre i enkelte fjorder i Troms, ble de fleste hvalene merket der under sildesesongen. I tillegg ble noen knølhvaler merket på sensommeren i Barentshavet, og noen spekkhoggere ble merket i løpet av våren utenfor kysten av Vest-Norge.

Audun Rikardsen svømmer med en knølhval — Professor Audun Rikardsen var en av veilederne til Evert Mul i hans doktorgradsarbeid. Her snorkler han sammen med knøhval i Barenshavet om høsten etter at han og kollegaene var ferdig med satelittmerkingen. Foto: Lisa Kettemer

– Satellittmerke-teknologi er en veldig nyttig metode for å studere overlappende områder mellom menneskelig aktivitet og hvaler, ettersom disse dyrene beveger seg over svært store områder og ofte langt ut til havs, sier Mul.

Evert Mul og hans forskerkolleger undersøkte fordeler og ulemper med å bruke denne teknologien, og de fant ut noen nyttige detaljer om hvor man bør plassere satellittmerkene på dyrene for å få et best mulig resultat og kunne tolke disse best mulig.

– Ved hjelp av denne teknologien har Evert vist hvordan vi nå bedre kan forstå og belyse ulike menneskeskapte forstyrrelser, inkludert for eksempel fiskeri, båttrafikk og lyd, som kan påvirke dyrene og økosystemet, enten hver for seg eller samlet, sier Audun Rikardsen.

Spekkhogger tiltrekkes av fiskebåter

I den andre delen av doktorgradsprosjektet ville Mul teste om spekkhoggere tiltrekkes av fiskefartøy. For å undersøke dette brukte Mul satelittmerke-data fra 25 spekkhoggere fra to påfølgende år.

Resultatene viste at innenfor fjordsystemet kunne i snitt nesten halvparten av tiden til spekkhuggerne knyttes opp mot fiskebåter i aktivt fiske, mens noen individer bevegde seg mot fiskebåtene opptil 80% av tiden.

– I studiet vist det seg at nesten alle spekkhoggerne i mer og mindre grad søkte mot fiskebåtene, for der kunne de få et gratismåltid med sild som flyter rundt nota og slipper å bruke energi på å fange silda selv, sier Mul.

Spekkhogger ved fiskebåt — – Det at spekkhoggerne tiltrekkes av fiskebåter kan medføre en risiko ved at dyrene fanges eller setter seg fast, samtidig som fiskere risikerer tap av fangst og skade på fiskeredskapene, sier Evert Mul. Foto: Evert Mul

Han forklarer at det var mer sannsynlig at hvalene ble tiltrukket av fiskebåter når de var 20 km fra nærmeste fiskeaktivitet. Dette kan forklare hvorfor tiltrekning skjer i større grad i fjordene hvor spekkhuggere og fiskebåter er tettere samlet over lengre tid. Når silda forlater fjorden på slutten av vinteren for å vandre til deres to gyteområder langs norskekysten, så spres fiskeaktiviteten over et større område og da var spekkhoggerne oftere for langt ifra fiskefartøyene til å reagere.

– Interessant nok viste Evert med dette at fiskeri i noen tilfeller også kan tenkes å ha en positiv effekt på dyrene ved at de får servert mye mat på fat uten å bruke mye egen energi. Dermed kan de feite seg raskt opp, selv om de da også utsetter seg for potensiell risiko, sier Audun Rikardsen.

Hvalene kan bli avhengige av fiskebåtene for å få seg mat

– Dette kan bidra til at det blir flere spekkhoggere, fordi de lettere kan skaffe seg mat og bruker mindre energi på dette, dermed kan de bli en større konkurranse for andre dyr i havet som spiser samme mat, forklarer hvalforskeren.

Mul mener at kanskje noen av hvalene kan bli for avhengige av fiskebåtene for å få seg mat, at det blir deres hovedstrategi.

Det kan også få konsekvenser for fiskeriene dersom antall hval for eksempel øker, i og med at det kan øke faren for at hval fanges lettere i fiskeriene og dermed også kan ødelegge fisket for fiskerne.

– Selv om det har vært få rapporter om negative konsekvenser sildefiskeriet kan ha for spekkhoggere, er det viktig å vurdere hele bildet av økende menneskeskapte aktiviteter, for å forstå den samlede effekten disse kan ha på spekkhoggere i Norge, mener Mul.

to fiskebåter med en hval imellom — Det kan også få konsekvenser for fiskeriene dersom antall hval for eksempel øker. Foto: Audun Rikardsen

Påvirkes av samlet effekt av all menneskelig aktivitet

I den tredje delen av prosjektet har Mul og hans kolleger gått gjennom akvakultur, shipping, fiskerier, olje og gassfasiliteter, havner, rør og kabler, og shipping, for å vurdere om de ulike tingene påvirker hvalene på ulike måter.

Hvor er potensialet høyest for å påvirke hvalene, og hvor mye risiko er det på de forskjellige stedene? Det ville Mul finne ut av.

hvalhale i måneskinn — Det er viktig at man ser på den samlede menneskelige påvirkningen på hval i Arktis, særlig nå som polisen forsvinner og menneskelig aktivitet her antas å øke. Foto: Audun Rikardsen

I tillegg til satellittmerke-data, har Mul brukt data fra Fiskeridirektoratet, der blant annet fiskebåter må rapportere inn sine ruter, samt også tilgjengelige data fra de andre mulige påvirkningene.

Forskerne har studert både norskekysten og Barentshavet i denne delen av studiet. Mul forklarer at Barentshavet er sommerbeiteområde for knølhvalene. Om vinteren beiter mange av de samme knølhvalene på sild langs blant annet norskekysten, og om våren vandrer de til Karibien eller andre sørlige breddegrader for å formere seg.

Les også: Why does the humpback whale migrate?

Spekkhoggere er i norske farvann gjennom hele året, ofte i kystregioner der konsentrasjonen av menneskelig trykk er høy. Denne forskjellen i livsstrategi vil sannsynligvis påvirke hvordan disse artene overlapper og samhandler med menneskelige aktiviteter.

– Om vinteren overlapper beiteområdene til begge hvalartene alle slags ulike menneskeaktiviteter langs kysten, sier Mul.

Han mener at i verste fall kan hvaler bli fanget i fiskeredskaper eller ledninger, eller de kan bli truffet av store skip. Men det kan også ha store konsekvenser for populasjonene som helhet, som kan bli et større problem på lang sikt med økt menneskelig aktivitet i havet.

Det Mul fant kan ha størst effekt på hvalene er shipping og fiskeri, som begge overlapper mye av områdene til de to artene han studerte. Han sier at i fremtiden er det viktig å undersøke hva dette overlappet faktisk fører til.

– Store, høyhastighetsbåter innebærer nok en høyere potensiell risiko for hvalene, mener Mul.

– Vi mangler dessverre data på hvalsafaribåter i fjordene, fordi disse båtene normalt er mindre enn 15 meter lange og derfor trenger de ikke rapportere sine ruter til myndighetene. Det ville imidlertid være viktig å også kunne studere hvordan disse påvirker hvalene innenfor et område, ikke minst for å kunne gi retningslinjer for hvordan denne turismen kan bli mest mulig miljømessig bærekraftig.

I studien har Mul ikke vurdert petroleumsvirksomhet og hva som for eksempel vil kunne skje ved oljesøl. I tillegg kommer også forurensning via miljøgifter og plast. Samlet kan dette på sikt ha svært skadelig effekt på hvalene.

– I Barentshavet er det en risiko for at menneskelig aktivitet kan øke ettersom polisen smelter. Her kan det blant annet bli mer utnyttelse av olje og gass, og nye shipping-ruter. Derfor er det viktig å se på hvilke effekter disse aktivitetene kan ha, for å vurdere hva dette vil ha å si for hvalene og annet dyreliv i disse områdene, sier Mul.

Finn hele doktoravhandlingen her: Human impact on highly mobile cetaceans: the use of biotelemetry data to inform ocean management

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 11.02.21 10:49 Oppdatert: 11.02.21 13:18

Arktis Bærekraft Hav Teknologi