– Vi må tenke helhetlig for å få bærekraftige hav

Havene er under voldsomt press av klimaendringer, og spiller samtidig en kritisk rolle i å minske klimaendringene, siden havet tar opp og lagrer CO2-utslipp.

På tross av dette er regelverkene som regulerer henholdsvis hav og klima utformet som to separate systemer.

– Et paradoks, mente havrettsforskerne ved UiT, Elise Johansen, Signe Busch og Ingvild Jakobsen.

Elise Johansen er havrettsforsker ved UiT Norges arktiske universitet. — Elise Johansen er forsker ved Norsk senter for havrett ved UiT. Hun har gitt ut bok sammen med kollegene Signe Busch og Ingvild Jakobsen. Foto: Trude Haugseth Moe/UiT

– Vi inviterte derfor en kombinasjon av internasjonalt anerkjente eksperter og unge, lovende havrettsforskere til å bidra til å utvikle den moderne havretten, som ser hav og klima i sammenheng, forteller førsteamanuensis Elise Johansen.

Slik ble boka The Law of the Sea and Climate Change: Solutions and Constraints til. Den utgis i disse dager av forlaget Cambridge University Press. De tre redaktørene og havrettsforskerne fra UiT har også skrevet hvert sitt kapittel i boka.

Her utforsker ekspertene hvordan havretten kan utvikles til å bidra til å nå klimamålene, og støtte oppunder klimaregelverket, men også hvordan havrettens regler kan bidra til å skape uforutsette hindringer i kampen for å bremse klimaendringene.

Alle ønsker helhetlig tilnærming

Hvorfor er det viktig å se hav- og klimarett sammen?

– Livet i havet er avgjørende for mange av vår tids største utfordringer og det er noe både regjeringa og verdenssamfunnet har satt søkelyset på, begynner Johansen.

Hun viser til at regjeringa nettopp lanserte sin nordområdemelding. Der pekte de på at havet er sårbart og trenger beskyttelse, og at man trenger en helhetlig tilnærming til det. Omtrent samtidig lanserte det internasjonale havpanelet – som den norske regjeringa har tatt initiativ til – en ambisiøs plan for en bærekraftig forvaltning av verdenshavene. Også der fremmes en helhetlig tankegang.

– Men det rettslige regelverket er ikke der, påpeker Johansen.

Hun forklarer at jussen har vært litt tradisjonell: man har hatt behov for å dele opp regelverkene i mange separate deler, sektor for sektor.

– Det er greit for noen felt. Men når det gjelder store, komplekse områder, er det nødvendig å tenke mer helhetlig, også i lovverket.

Hun understreker at jussen bare er én nøkkel i et stort bilde der både vitenskap, politikk og andre krefter er viktige.

– Men jussen spiller en viktig rolle, sier Johansen og sammenligner:

– Uten den blir det som å spille Monopol uten å ha lest reglene først. Jussen er spillereglene og setter rammene for all virksomhet, sier Johansen.

Faller mellom to stoler

Som eksempel på at vi trenger å samarbeide mellom de to systemene, oppgir hun problemet med at havet blir surere. Dette er fordi havet absorberer CO2-gasser fra menneskelige utslipp – noe som skader naturmangfoldet, blant annet havdyr med skall og korallrev.

Er det her snakk om forurensning av havet? I så fall skal det reguleres av havretten. Men problemet handler om klimautslipp, og dermed burde det vel tilhøre klimaregelverket? I Parisavtalen binder landene seg til å kutte klimagasser, men CO2 – som er hovedproblemet her – er ikke spesifikt nevnt. Parisavtalen sier ikke noe om forsuring av havet.

Det er derfor uklart om problemet hører hjemme i havretten fordi det skaper dårligere forhold for marint liv, eller kommer under klimareglene på grunn av utslipp.

– Et slikt problem havner mellom to stoler. Vi trenger mer spesifikke løsninger, i dette tilfellet konkret hvilken mengde CO2-utslipp havet tåler. Regelverkene har for svake mekanismer i dag, mener Johansen.

Les også kronikken av Elise Johansen og Signe Busch: Havnasjonen Norge: en pådriver eller en sinke for den moderne havretten?

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 15.12.20 10:25 Oppdatert: 19.04.23 14:09

Arktis Bærekraft Hav Klima Lov og rett