Utdanningen i samisk sykepleie er en fireårig profesjonsutdanning på deltid som fører frem til graden Bachelor i samisk sykepleie. Fullført utdanning gir grunnlag for å søke norsk autorisasjon som sykepleier.

Utdanningen består av 180 studiepoeng, fordelt på tre studieenheter over fire år. Utdanningen er desentralisert med studiested i Kautokeino. Noe obligatorisk undervisning gjennomføres også ved andre studiesteder i Finnmark. Praksisstudiene i utdanningen gjennomføres som fulltidsstudier og foregår også andre steder enn Kautokeino. Studenten må regne med reising og opphold på 8 – 10 uker i forbindelse med praksisperioder.

Utdanningen har både stedlig, digital og nettstøttet undervisning. Noe undervisning kan være felles og digital med andre deltidsprogrammer i sykepleie og møter i grupper og individuelt kan være digitale. En må også regne med nettstøttet mellomarbeid individuelt og i grupper, i periodene mellom samlingene.

Formålet med utdanningen er å:

«..kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta hele menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse. Utdanningen skal sikre at kandidaten oppnår forståelse for hvordan samiske samfunn, språk, kulturer, religioner, helbredelsestradisjoner, syn på sykdom og helse har vært, er og hvordan den endrer seg med tiden. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester er i særlig grad fremhevet (§ 2).» (Forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning).

Studenten skal gjøres i stand til å utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdommer. Studenten skal lære å gjøre selvstendige vurderinger og ta ansvaret for prioriteringer og beslutninger i utøvelsen av sykepleie.

Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet, forsknings- og kunnskapsbasert og sikre at studenten utvikler kunnskaper, kompetanse og ferdigheter som danner grunnlaget for å utøve sykepleie til mennesker i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Sykepleierens kompetanse skal sikre likeverdige tjenestetilbud for alle i samfunnet, deriblant ivareta samers status som urfolk med søkelys på deres rettigheter til språklige og kulturelt tilpassede tjenester.

Utdanningen er organisert fra det grunnleggende, til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående tema som etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse ivaretas i flere emner, både teoretisk og praktisk, gjennom hele utdanningsløpet.

Første studieenhet består av teoretiske og praktiske emner som gir en basisforståelse for samhandling, etikk, kommunikasjon og akademiske ferdigheter, samt menneskekroppen, grunnleggende sykepleie til eldre og ledelse av eget fag.

Andre studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom, sykdomslære, legemiddelhåndtering og innføring i vitenskapsteori.

Tredje studieenhet omfatter teori og sykepleieutøvelse til mennesker med komplekse og sammensatte lidelser. Omfatter sykepleiefaglig ledelse, kvalitetssikring og pasientsikkerhet med vektlegging av hvordan gode pasienten forløp tilrettelegges i behandlingskjeden.

Praksisstudiene gjennomføres i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ett av emnene inneholder fordypning i distriktsykepleie/Rural Nursing.

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i Forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning innen følgende kompetanseområder:

• Helse, sykdom og sykepleie
• Helsemessige og sosiale konsekvenser av fornorskningspolitikken
• Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling
• Vitenskapsteori og forskningsmetode
• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet
• Tjenesteutvikling og innovasjon
• Teknologi og digital kompetanse

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser :

Kunnskaper:

Ved endt utdanning skal kandidaten:

• ha bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon.
• ha kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse og innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer.
• ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi, biokjemi og om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdoms-forløp, behandling og farmakologi.
• ha bred kunnskap om mikrobiologi smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak.
• ha kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk og hvordan språk, kultur og tradisjoner preger mennesket.
• ha kunnskap om fornorskningen og hvordan koloniseringserfaring påvirker mennesker over tid og kan føre til historiske traumer.
• ha kunnskap om urfolks helse- og sosiale utfordringer, nasjonalt og globalt.
• ha kunnskap om hvordan historiske traumer påvirker helse og hvordan kulturell trygg praksis utvikles.
• kunne redegjøre for sykepleieyrket som profesjon, samt reflektere over sykepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering og demokrati både i et minoritets- og majoritetsperspektiv.
• ha bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie nasjonalt og globalt.
• ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med særlig innblikk i urfolksmetodologi og hvordan man kan oppdatere egen fagkunnskap.
• ha kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.
• ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjonsprosesser i helsetjenesten, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende.

Ferdigheter:

Ved endt utdanning skal kandidaten:

• kunne anvende kunnskap om fornorskningen og kollektive traumer.
• kunne bidra til å utjevne maktforhold og skape et kulturelt trygt miljø for pasientene.
• kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis.
• kunne anvende faglig- og kulturell kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov.
• kunne identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, miljø og kulturelle forhold, samt dokumentere og iverksette relevante tiltak i forhold til risikofaktorene.
• kunne fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten.
• kunne anvende kunnskap om lærings, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell.
• kunne beherske relevant teknologi, faglige verktøy, prosedyrer og kommunikasjonsformer samt ivareta informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.
• kunne reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger.
• kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig, sammenhengende og kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer.

Generell kompetanse:

Ved endt utdanning skal kandidaten:

• kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet, kritisk refleksjon og bred kunnskap om kulturell trygghet og personsentrert sykepleie.
• ha innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet.
• kunne planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet, samt planlegge og lede kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.
• kunne redegjøre for samiske samfunnsforhold og for minoritets- og majoritetsperspektiver i møtet mellom pasient og helsevesen.
• kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig. legemiddelhandtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk.
• kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenestene.
• kunne identifisere, diskutere, argumentere, formidle og skriftliggjøre sykepleiefaglige problemstillinger på et selvstendig grunnlag.

Sykepleiere har kompetanse til å arbeide i alle områder i helsetjenesten, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med en bachelorgrad i samisk sykepleie har kandidaten en allsidig utdanning som er attraktiv på arbeidsmarkedet, og i tillegg gir mange muligheter til videre utdanning og spesialisering. Kandidatene har i tillegg en særlig kompetanse om urfolksrettigheter, samisk kulturforståelse, vilkår for utøvelse av kulturell trygg sykepleie, og de har innføring i urfolksmetodologi.

Bachelorgrad i samisk sykepleie gir deg rett til å søke om autorisasjon som sykepleier.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og kompetanse i nordsamisk språk.

Søkere må ha minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer) fra videregående skole.

For søkere til studiet vil karakter i samisk telle sammen med karakter i norsk for å dekke kravet. Samisk tilknytning kan dokumenteres med ett av følgende:

Nordsamisk som første- eller andrespråk i videregående opplæring.

Vitnemål fra grunnskole som viser nordsamisk som første- eller andrespråk.

Bestått 60 studiepoeng eller semesteremne i nordsamisk som morsmål fra universitet eller høgskole.

Digital muntlig test av nordsamisk språk gjennomføres for de som ikke kan dokumentere språkkompetanse gjennom vitnemål

Bachelor i sykepleie er et helsefaglig profesjonsstudium hvor en del av studieplassene er reservert for søkere med nordnorsk og samisk tilknytning. Nærmere informasjon om opptakskvoter finnes på nettsidene til Samordna opptak.

Politiattest:
Det stilles krav om gyldig politiattest ved opptak til bachelorutdanning i sykepleie, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Søkere som får tilbud om studieplass må fremlegge gyldig politiattest, og denne kan ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig politiattest må være levert for å kunne delta i klinisk undervisning og praksisstudier.

Annet:

Studiet er adgangsregulert.

Du kan søke opptak fra og med 1. september. Studiet lyses ut med forbehold om tilstrekkelig antall studenter ved studiestart.

Utdanningens arbeidsomfang tilsvarer 180 studiepoeng over fire år på deltid. Dette innebærer at studentenes arbeidsinnsats i teoriemner omfatter omtrent 30 timer pr. uke for å oppnå læringsutbytte. I praksisperiodene beregnes arbeidsinnsatsen til 40 timer per uke, da praksis foregår på fulltid.

I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges læring som prosess, ansvar for egen læring og ulike studentaktiviteter. Samiske tradisjons- og relasjonskunnskaper blir vektlagt. Refleksjon over egen kultur og ulike kulturforståelser blir gjenstand for diskusjon. Lærings- og studieaktiviteter foregår individuelt og kollektivt, med skriftlige, muntlige og praktiske øvelser. Gjennom deltakelse i tilrettelagte læresituasjoner ved studiestedet og i praksisfeltet, får studenten mulighet til å tilegne seg et faglig og personlig grunnlag for utøvelse av profesjonell sykepleie.

Arbeid i studiegrupper: Studentene tilknyttes ulike studiegrupper som samarbeider om gruppeoppgaver i seminarer og ferdighetstrening. Gruppeprosesser skal bidra til at studentene lærer å samarbeide. Det forventes at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger for å utvikle seg mot rollen som profesjonell yrkesutøver.

Forberedelse til praktiske ferdigheter (PF) og refleksjon over praksis: Ferdighetstrening i utdanningen gir studentene trening i praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Studentene veksler på å ha sykepleier- og pasientroller, samt benytter simuleringsmodeller. Arbeidet følger prinsippene for utøvelse av sykepleie. Observasjon, forberedelse, håndlag, analyse, vurdering og refleksjon vektlegges.

Simulering: Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon. I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill i samarbeid med studenter fra egen utdanning, og i tverrprofesjonelt sammensatte grupper.

Praksisstudier: Se eget punkt i studieplanen for utdypende informasjon om praksisstudier.

Casebasert undervisning: Casebasert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det benyttes konstruerte caser som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon.

Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer bidrar til å utdype pensumlitteraturen, gi oversikts- og dybdekunnskap og til å oppnå læringsutbytte. Forelesningene skal være kunnskapsbaserte. I seminarene velges læringsmetoder etter hva som egner seg for temaet som belyses. Undervisningsmetodene kan være foredrag, fremlegg, diskusjoner, paneldebatter eller ekskursjoner. Studentene får trening i faglige debatter og utveksling av teoretisk og praktisk kunnskap.

Skriftlige arbeider: For å lære, må teoretisk kunnskap og praktisk erfaring bearbeides og reflekteres over, skriftlig og muntlig. Studenten skal gjøre seg kjent med fremgangsmåter for fagutvikling og forskning gjennom arbeidskrav, prosjektarbeid og faglig fordypning. Dette stimulerer studentaktivitet, kreativitet og bevisstgjøring, samt gir ferdigheter i skriving av fagtekster.

E-læring: UiT Norges arktiske universitets digitale læringsplattformer benyttes til informasjonsdeling, kommunikasjon med studenter, innleveringer og tilbakemeldinger. Deler av undervisningen kan foregå nettbasert i form av forelesninger, oppgaver eller andre e-læringsressurser.

Obligatoriske arbeidskrav, obligatorisk praksis og eksamener beskrives eksplisitt i emnebeskrivelsene.

Praksisstudier og praksisrettet undervisning utgjør i alt 90 studiepoeng og er en integrert del av utdanningen. Omfanget av praksisstudiene er 2300 timer, i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU, i forhold til innhold og omfang.

Utdanningen har inngått samarbeidsavtaler med praksissteder jfr. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger §3. Samarbeidsavtalene omhandler planlegging av praksisstudiene og samarbeid om veiledning av studentene.

Praksis avvikles primært i dekningsområdet til de aktuelle studiestedene. Studentene må påregne å gjennomføre praksis andre steder enn ved studiestedet. Studentene skal inngå i turnusordning gjeldende for praksisstedet.

Praksisstudiene er planlagte og målrettede og skal gi studenten erfaring med sykepleie som yrke. Læring i praksisfeltet skal bidra til oppøving av praktiske ferdigheter og evne til å implementere fagkunnskaper og arbeide kunnskapsbasert i konkrete situasjoner. I praksisstudiene møter studenten pasienter og pårørende, og får muligheten til å studere ulike fenomener som inngår i sykepleie. De får arbeide med integrering av kunnskap og reflektere over holdninger, verdier og etikk. Studentene får også erfare arbeidsfellesskapet og samhandle tverrprofesjonelt med andre yrkesgrupper. Skriftlige arbeidskrav i og fra praksisstudiene bidrar til at studentene integrerer ulike kunnskapsformer og anvender forskning i utøvelsen av sykepleie. I løpet av praksisstudiene skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som tydeliggjøres i emnebeskrivelsen.

Gjennom praksisstudiene vil studentene møte pasienter i alle aldre.

Studentene får primært erfaring med sykepleie til eldre i sykehjem på første studieenhet, i hjemmesykepleien og i siste praksis i siste studieenhet av studiet.

Helsefremmende og forebyggende sykepleie til barn gjennomføres som praksisprosjekt i 1. studieenhet.

Ved praksisrullering deles hvert kull inn i fire grupper. Hver av gruppene fordeles så i praksisemner innen kirurgi, medisin, psykisk helse og rusomsorg, samt hjemmesykepleie. Praksisrulleringen gjennomføres i 2. og 3. studieenhet. For deltidsstudiet vil dette innebære at de avvikles i 3. – 6.semester. Det gjennomføres fire praksisperioder med henholdsvis 8 praksisuker i hver.

I siste studieenhet er det en 8 ukers praksis i sykepleiefaglig ledelse og 3 uker praksisfordypningsemne i distriktssykepleie.

Praksisstudier er veiledet, hvilket innebærer at fagansatt ved utdanningen følger opp studentene i samarbeid med veileder i praksisfeltet. Praksisstudiene vurderes til bestått eller ikke bestått.

Alle praksisstudiene er obligatoriske og fravær ut over 10 % innebærer at sluttvurdering ikke kan gjennomføres. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått medfører dette endret studieprogresjon. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått to ganger, kan studenten fratas studieretten jfr. Forskrift om studier og eksamener ved UiT §31.

Les mer om praksis her

Det blir i hovedsak undervist på norsk. Samisk språk kan benyttes der alle forstår samisk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan benyttes.

Eksamensspråket er norsk. Studenter kan søke om å få oppgavesett og/eller besvare eksamen på et annet språk enn det som er fastsatt i emnebeskrivelsen jfr. Forskrift om studier og eksamener ved UiT § 20.

Med bachelor i sykepleie, kan du ta videreutdanning og spesialisere deg. Ved UiT kan du for eksempel ta master i sykepleie, studieretning anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, kreftsykepleie eller operasjonssykepleie. Du kan også bli helsesykepleier eller jordmor.

Internasjonalisering er et satsingsområde ved bachelorprogrammet i sykepleie. Studenter kan etter søknad gis mulighet til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Søkeren vurderes ut fra faglige og personlige forutsetninger. Utenlandsopphold skal være ved universiteter eller høgskoler som det er etablert avtaler med.

For studenter som får innvilget utvekslingsopphold i løpet av studiet kan det forekomme tilpasning av arbeidskrav eller eksamener knyttet til emner i studieprogrammet som pågår mens de er i utveksling. Tilpasningen skal være godkjent av studieleder, og vil framgå som en del av studentens Learning Agreement før utreise.

Informasjon om ulike utvekslingsprogrammer og -avtaler finnes på UiTs nettsider om Studentutveksling.

Det er mulig å avlegge praksis i utlandet i urfolksområder, gjennom etablerte utvekslingsavtaler i UiT.