Equinor satser på stjerneforskning

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

I dag offentliggjorde Equinor at selskapet går inn med penger i det private fusjonsenergiselskapet Commonwealth Fusion Systems (CFS) i USA. CFS er et ambisiøst initiativ for raskere realisering av fusjonsenergi i tett samarbeid med Massachusetts Institute of Technology (MIT).

– Det er fantastisk at vi bruker av vår oljeformue til å utvikle en ny, ren energikilde. Det finnes ingen bedre bruk av formuen enn det, sier Odd Erik Garcia om satsingen til Equinor.

Les også: – Det blir som å putte sola i en boks

Odd Erik Garcia er professor ved UiT. Foto: David Jensen/UiT

Garcia er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT og leder forskningen på fusjonsenergi i Norge. I forkant av Equinors investering i USA skrev han en teknisk rapport om blant annet arbeidet ved MIT, som han har et nært samarbeid med. Rapporten er en del av grunnlaget for Equinors avgjørelse om å investere i denne typen forskning.

– Jeg håper at flere får øynene opp for fusjonsenergi, nå som et så stort selskap går inn og investerer i denne teknologien, og ikke kategorisk avviser det som kjernekraft, sier Garcia.

Samme prosess som i stjernene

I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonsenergi, der atomer spaltes, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Det er denne prosessen som skjer i sola og i alle stjernene i universet. Prosessen gir verken radioaktivt avfall eller drivhusgasser, og energikilden er praktisk talt utømmelig. Garcia setter spørsmålstegn ved at Norge ikke bidrar mer i dette arbeidet, noe han også tar opp i en kronikk i Teknisk Ukeblad.

– Norge har tjent seg søkkrik på olje og gass, men deltar ikke i den største internasjonale aktiviteten for å lage en ren energikilde. De har egne forskningsprogram på dette feltet i EU, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Korea og USA. Jeg synes det er pinlig at Norge står utenfor, det er et moralsk spørsmål, sier Garcia.

Han legger til at Norge også har industri som kunne ha bidratt med bygging av reaktorer, men forutsetningen er at vi da også bidrar med forskning.

Les også: Bidrar til å løse vår tids største utfordringer

Lang og stolt historie i Norge

I reaktorene er temperaturene så høye at man får frie atomer, en tilstand som kalles et plasma.

Kjerneenergi:

Forskning på fisjon og fusjon er i EU organisert i Euratom (Det europeiske atomenergifellesskap). Norge er ikke med fordi det involverer kjerneenergi.
Det har lenge vært forsket på plasmafysikk i Norge, relatert til romfysikk og nordlys, men bare forskningsgruppa i Tromsø forsker aktivt på fusjonsenergi. Gruppa samarbeider blant annet med MIT og andre institutter i USA, Europa og Asia.
EU, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Korea og USA har gått sammen om å bygge testreaktoren ITER som skal gjøre det første fusjonseksperimentet i 2035. En demoreaktor kommer mot slutten av århundret. Prosjektet er så stort at det er utviklet en egen valuta for eksperimentet.
MIT kan ha sitt første eksperiment klart allerede i 2025 og en testreaktor i 2035 på grunn av den nye magnetteknologien.

– Stjernene og verdensrommet er i en plasma-tilstand. Vi har en lang og stolt historie i Norge med å studere disse fenomenene. Vi har masse kunnskap om dette, med problemstillinger som er likt det man finner i fusjonsreaktorer, sier Garcia.

Les også: 11 spørsmål om fusjonsenergi

Ved UiT finnes det verdensledende ekspertise som kan hjelpe til med i hvert fall én av utfordringene ved fusjonsenergi. Inne i reaktorene oppstår det turbulens, og det kommer partikler og varme ut til veggene, som fører til smelting og skade.

– Det vi må forstå er hva som er egenskapene til turbulensen, og hvordan vi kan redusere den. I en del av disse aspektene er vi verdensledende. Vi har noe å bidra med, og det vil vi gjerne, sier Garcia.

Fusjonsenergi er nå blitt et strategisk satsingsfelt ved UiT og er en viktig del av den nye interne satsningen UiT Aurora Centre DYNAMO.

Tids- og ressurskrevende

Noe av utfordringen med å framstille fusjonsenergi er nettopp at det kreves store reaktorer og svært høy temperatur for å få i gang prosessene. Bare byggingen av ett eksperiment tar flere tiår.

– Med den teknologien man har brukt hittil blir eksperimentene store og tar lang tid, samtidig som de er veldig kostbare, sier Garcia.

Ny teknologi gjør imidlertid veien til fusjonsenergi kortere, og det er denne teknologien som brukes ved CFS og MIT. Også i England har et selskap tatt i bruk denne teknologien.

– Det er blitt en konkurranse om å komme først til en kommersiell reaktor. Det har gitt ny fart og ny tro på fusjonsenergi. Det er et spørsmål om tid, men jeg tror bestemt at vi en dag vil komme dit.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 26.05.20 11:05 Oppdatert: 15.12.21 10:10

Bærekraft Energi Naturvitenskap Om UiT Teknologi