Sigurd Dahlen
Etter endt utdannelse som sivilingeniør i energi, klima og miljø, tok Sigurd Dahlen et år med prosjektledelse ved UiT. Det førte til et tilkallingsvikariat som senere ble en fast stilling hos Kongsberg Satellite Services (KSAT).
Fakta
KSAT har antenner som snakker med satellitter plassert over hele verden. Sattellittene eies av kunder som for eksempel NASA, ISRO og JAXA. KSAT sin jobb er å hente inn data fra satellittene og bearbeide informasjonen.
Sigurd Dahlen overvåker antennene, informasjonsstrømmen og datalagringsenhetene med systemer som styres via datamaskiner i Tromsø.
– Jeg passer på at datatrafikken går som den skal. Så det er mye monotorering på pc, sier han.
Han forklarer videre at han har oversikt over mellom seks og ti datamaskiner til enhver tid, hvor hver maskin har flere skjermer som igjen har flere systemer gående hele tiden. Hvert system har en systemingeniør som har hovedansvar.
– Systemingeniørene jobber med systemene i detalj, mens jeg har mange systemer som jeg skal forholde meg til samtidig.
– Hva vil være en typisk utfordring du støter på i hverdagen?
– Hver gang det sjer noe "uregelmessig" med et system, vil det påvirke informasjonsflyten. Da kan det hende at kunden ikke får den informasjonen de vil ha, så når vi får feilmeldinger på en PC må vi fikse det så fort som mulig. Da tar jeg kontakt med systemingeniørene og kunden slik at situasjonen håndteres så raskt som mulig, sier Dahlen.
Utdannelse som kan brukes til mye
Sigurd har en spesialisering i fornybar energi, og skrev masteroppgave om hvordan solenergi kan brukes i marine fartøy. Ideen til oppgaven fikk han etter en praksisperiode hos Rolls Royce Marine.
Selv om Sigurd ikke jobber i en bedrift direkte relatert til spesialiseringen sin gir en sivilingeniørutdanning grunnlag for å jobbe i mange forskjellige felt.
– Studiet ga meg en veldig god forståelse av hvordan fysiske prosesser fungerer og hvordan fysikk og matematikk generelt brukes i hverdagen.
Han sier videre at utdanningen ga han muligheten til å velge mellom mange forskjellige spesialiseringer innenfor fysikk, matematikk og geologi.
– Det var også fint at vi i spesialiseringsperioden hadde mange valgemner slik at vi hadde fleksibiliteten til å sette sammen egne fagkombinasjoner, sier han.
