Eggplyndring kan ødelegge rypebestand
Fugler som legger egg på bakken er svært sårbare for klimaendringer. Ettersom Arktis blir grønnere, dukker flere eggtyver opp for å finne seg en godbit.
Mange av fugleartene i Arktis har gått sterkt tilbake i løpet av de siste tiårene. Dette ser også ut til å stemme for tundrafuglene på Varangerhalvøya. Forskere tror at dette kan være et resultat av at flere arter som er altetende dukker opp når Arktis blir grønnere. Ettersom økosystemet blir grønnere, så er det mer mat å finne, og opportunister som kråke og rev ser sin sjanse til å finne nye territorier. Det er nemlig slike opportunister som plyndrer redene til rype og andre fuglearter som legger sine egg på bakken.
Forskere fra UiT-prosjektet COAT la ut 900 eksperimentelle reir rundt omkring i Finnmark for å teste ut denne hypotesen.
Sårbare arter
Mange fuglearter er særlig sårbare i hekkesesongen. Spesielt arter som hekker på bakken kan være mye utsatt for reirplyndring. Studier har vist at det har skjedd en dramatisk økning i reirplyndring hos arktiske vadefugler siden 1990-tallet. Denne økningen sammenfaller med temperaturøkningen i Arktis.
I en artikkel som ble publisert idag i Nature Climate Change gir UiT-forskere ytterligere holdepunkter for at vegetasjonsendringer – gjennom fenomenet «arktisk grønning» – kan føre til mer eggplyndring.
Studien gir også en indikasjon på hvilke områder av tundraen hvor fuglereirene kan være mest utsatt for plyndring og videre at gnagersyklusen også kan spille en rolle i samspillet mellom rovdyr og bakkehekkende fugler enn tidligere antatt.
Professor Rolf Ims ved UiT leder prosjektet Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) som er et samarbeid med blant annet Norsk Institutt for Naturforskning, Norsk Polarinstitutt og Framsenteret. For tiden er forskerne på feltarbeid for å samle inn flere viktige forskningsresultater.
Les også: Klimaforskere hedret med millionpris
Plastilina-egg
Arktisk grønning skyldes økende plantebiomasse på tundraen fordi vekstsesongene blir lengre og varmere. Grad av grønnhet kan måles fra satellitter.
900 eksperimentelle reir som simulerte eggkull hos rype og vadefugl (slik som heilo og boltit) ble plassert ut i et utvalg av tundralandskaper, med varierende grad av grønnhet i Finnmark. I hvert rede ble det lagt et vaktelegg og et plastilina-egg. Plastilina-egget ble laget likt vaktelegget, som for øvrig også ligner på eggene til tundrafugler. Ved hjelp av plastilina-egget skulle forskerne finne ut hvilke dyr som tok seg et jafs av eggene. Merker på plastilina-eggene viste at det blant eggtyvene var flest fugler, antakelig mest kråkefugl.
Saken fortsetter under bildet.
Alpine områder er verre
COAT
Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra er et økosystembasert overvåkningssystem med et langsiktig perspektiv. Formålet er å avdekke hvordan klimaendringene påvirker tundraens næringsnett, og bidra til rasjonell naturforvaltning.
COAT drives av UiT Norges arktiske universitet i samarbeid med NINA, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, UNIS og Framsenteret.
COAT-studien viste at plyndringsraten i reir økte med 72 % fra de minst grønne til de grønneste tundralandskapene, selv om reirene i de grønneste områdene kan være litt mere tildekket av vegetasjon. Dette resultatet stemmer med teorien om at økt planteproduktivitet i arktiske næringskjeder vil gi føre til økt reirplyndring.
Det var også høydegradienter fra skoggrensa til den mellom-alpine sonen med i hvert landskapsområde som ble studert. Det viste seg at det var mer plyndring i høyden, noe som indikerer at fuglearter som hekker høyt i fjellet kan være særlig utsatt for reirpredasjon.
Lemen og andre gnagere
Studiet ble gjort over en femårsperiode som inkluderte en hel smågnagersyklus, som inkluderer både lemen og mus. Ettersom antall smågnagere øker, så følger rovdyrene etter og øker i antall ettersom det blir mer og mer mat tilgjengelig.
Forskerne forventet at sjansen for egg å bli spist ville være mye høyere i det året når smågnagerbestanden kræsjet. Dette er fordi rovdyrene trenger å finne noe annet å spise når smågnagerne plutselig blir kraftig redusert i antall. Som forventet var plyndringsraten høyest rett etter toppåret i syklusen, når bestanden var på hell.
Les også: Vil bruke sang for å redde rypene
Declining tundra bird populations linked to Arctic greening
Many arctic bird populations have declined substantially during the last decades. Many bird species are particularly vulnerable during the breeding season, and especially those that nest on the ground can be subjected to high nest predation rates. A study published in Science last year showed a strong increase in nest predation rates on arctic shore birds since the 1990s. This increase have coincided with the recent increase in temperatures in the Arctic. The authors of the Science paper speculated that warming-induced changes in vegetation or in the small rodent population cycle could be involved.
In a paper published today in Nature Climate Change, COAT researchers from UiT The Arctic University of Norway provide evidence that vegetation change – through the phenomenon of Arctic greening – may result in such increased predation rates on ground nesting birds. The study also provides clues to where in the elevation gradients birds may be most affected, and how the small rodent population cycle may now play a different role in the relation between nest predators and tundra birds, compared to a few decades ago.
READ MORE
Arctic greening is due to increasing plant biomass resulting from longer and warmer growing seasons. The level of greening/greenness is customarily quantified by remote sensing (satellite data). By means of 900 experimental nest that simulated egg clutches of ptarmigan and shore birds across a sample of tundra landscapes in Finnmark (70-71°N), northern Norway -with varying levels of greenness – the new COAT study shows that predation rates increased by 72% from the least green to the greenest landscapes in the sample. This result accords well with ecological theory that predicts that increased primary productivity should inflict higher predation rates at intermediate trophic levels in tundra food chains.
The design of the study also included elevation gradients from the tree-line to the mid-alpine zone in each of the mountainous landscape areas. The predation rates were found to increase with increasing elevation suggesting that bird species nesting at high altitudes are particularly impacted by predation.
The study was done over a 5-year period encompassing all phases of the 4-year rodent cycle. As expected, the predation rate peaked the year after the peak phase of the rodent cycle. Unexpectedly, however, the predation continued to be quite high for 2-3 years after the rodent peak. Such an extended delayed response of the predators relative to the rodent cycle will act to increase the cumulative impact of predation.
It is naturally important to know the identity of the predator species that are involved, and especially if management actions are deemed necessary to halt bird population declines. An attempt was therefore made to identify the involved predator species by means of placing one egg made of plasticine in the experimental nests. Marks left on the plasticine eggs indicated that avian nest predators (to a large extent corvids) were responsible for most of the predation in the study. However, because this methodology is rather imprecise, there is a great need for developing better methods in studies of nest predation both on simulated and natural nests. COAT (through the project COAT Tools) is presently performing trials of such new methods. However, there is a lot of scope for more innovations in the future to gain a better understanding of the drivers of increased nest predation rates in tundra ecosystems.
Read the article here: Arctic greening and bird nest predation risk across tundra ecotones
