Hva skal inn her?
En liten rypekylling hakker seg iherdig ut av et brunt egg med mørke prikker. Reiret deler han med ti søsken. Han har passert første hinder, og unnslapp å bli spist eller tråkket på som egg.
Men den nordnorske sommeren kan være kald, regnfull og ubarmhjertig, og det er på ingen måte sikkert at han overlever. Om han er så heldig at han ikke fryser i hjel, så gjelder det å slippe å bli revemat.
Påfølgende vinter med mye variert vær gjør det vanskelig å finne planter under isdekket. Han klamrer seg til livet, og drømmer om å hevde revir neste vår. Den heldekkende kappa i hvitt må vike til fordel for ei hette i brunt over hals og nakke, han blåser opp blodrøde kraftige øyenbryn og «synger» for full hals.
Kurtiseringskostymet gjør ham utsatt for rovdyr, men her er det vinn eller forsvinn. Han håper på å tiltrekke seg den flotteste høna i området, og få spredt sine gener videre. Med de senere års lave rypetall er ethvert bidrag til bestanden viktig.
Klimaendringer har allerede sterk påvirkning på hele jordkloden. Arktiske og alpine økosystemer er spesielt utsatt. Artene som bor der er tilpasset et kaldt klima, men er ikke så motstandsdyktige mot forstyrrelser og endringer.
– Milde og mer ustabile vintre gjør at flere reinsdyr dør. Det fører til mer mat for kråkefugl og rødrev, som igjen spiser mer rype, sier forsker John-André Henden ved Institutt for arktisk og marin biologi.
Mye rein i Finnmark er med på å forsterke dette, påpeker han. Variable somre med mer nedbør og svingende temperaturer kan påvirke rypene direkte.
– Vi vet at kraftig regn og nedkjøling av kyllingene etter klekking kan ha betydelig påvirkning på deres evne til å overleve, forteller Henden.
Økte temperaturer vår og sommer kan gjøre at rypa reproduserer i utakt med topper i viktige matkilder for kyllingene. Disse matkildene påvirkes nemlig av vårtemperaturen, i motsetning til rypas reproduksjon som styres mer av lyset.
Ustabile vintre med svingninger mellom mildt og kaldt vær fører til nedising av beiteplanter. Dette gjør det vanskeligere for spesielt fjellrype å overleve vinteren, siden den er avhengig av lavvokst vegetasjon på bakken. Endringer i årstiden, altså når snøen kommer og går, kan også gjøre at rypas draktskifte ikke harmonerer med snødekket, noe som gjør den mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.
– Samlet er dette med på å gjøre at rypa går en usikker framtid i møte, sier Henden.
Både fjellrype og lirype befinner seg på den norske rødlista under kategorien «nært truet». Tidligere brukte metoder for rypetelling gir forskerne store utfordringer i dag.
– Områdene hvor vi teller ryper er langt utenfor allfarvei, og tidligere og tidligere snøsmelting om våren gjør det vanskelig for oss å komme frem med snøscooter og ski, forteller Henden.
– Det blir et stadig større problem når vi ønsker å telle ryper som er territorielle, altså de rypene som vil hekke samme vår, legger han til.
For fjellrype er bestandsestimeringen totalt fraværende på det norske fastlandet. Dette fører til store utfordringer for en god forvaltning av de utsatte rypeartene, som også er de mest populære å jakte på. Ved UiT testes derfor en alternativ metode for bedre å kunne vurdere bestandstettheten av ryper.
Det er viktig at vi finner en metode for å sikre oss enda bedre bestandstall, spesielt for fjellrype, samt bedre kunnskap om de faktorene som påvirker dem. Kun ved hjelp av denne kunnskapen kan forvaltning av ryper skje på en god måte.
Metoden som Henden og hans kolleger har tatt i bruk benytter seg av rypenes særegne sang for å telle dem. Om våren spiller rypesteggen for å hevde reviret sitt. Det er denne sangen som registreres ved hjelp av automatiske digitale lyttestasjoner.
Forskerne ved UiT har plassert ut lyttestasjoner på Varangerhalvøya, som kan gi verdifull informasjon om rypebestandene. Lyttestasjonene blir så hentet inn igjen, og så gjennomgår og analyserer forskerne enorme mengder data som er registrert.
– Tidligere har vi sett naturlige svingninger i bestandene og en tydelig kobling til smågnagerår. Utfordringen nå er at rypepopulasjonene ikke tar seg tilstrekkelig opp igjen, avslutter Henden.
Forskerne håper derfor at lyttestasjonene vil kunne gi sikrere tall på bestandene av ryper, og at dette i kombinasjon med økt kunnskap om klimaeffekter kan være med på å sikre en mer bærekraftig forvaltning av ryper i framtiden.
Les også: Grønn jul og rød rype
Henden sier at mye av forskningsarbeidet som er gjort etter 2017, er å behandle data om hvilke drivere som påvirker rypebestanden.
Modelleringen som er foretatt har bekreftet de observasjonene som lokale observatører har loggført.
– På denne måten kan vi komme med noe mer enn at vi tror og mener, så i dag kan vi si at vi vet en god del mer om hva som påvirker rypebestanden. Det vi har konkludert med er nå publisert i en større artikkel i Ecological Applications, sier Henden.
En av konklusjonene er at klimaendringene og mattilgangen påvirker rypebestandene negativt. Metodene som er valgt for å kunne forutsi rypebestanden på høsten tar ifølge artikkelen blant annet hensyn til klimaendringer, beslutningstaking, mattilgang, høsting, nærtidsvarsling og bestandssykluser.
Artikkelen slår fast at en bærekraftig forvaltning av viltressursene er mulig gjennom slike modellforsøk som er gjort.
– Vi ikke er helt i mål med lytteboks-prosjektet, men vi ser at EUs forvaltningsorganer nå interesserer seg for de modellene vi har tatt i bruk for å finne ut om endringer i forholdet mellom rypa og dens påvirkningsfaktorer, for eksempel predasjon.
– Vi har hatt en prosess med brukere og forvaltning, der de har definert hva vi skal gjøre og hva som er viktig å finne ut for å forklare svingningene i rypebestanden. Og det at vi kommer nærmere en forklaring på hva som skjer i naturen, mener jeg er en gladsak for dem som er opptatt av dette, sier Henden.
