Livsnødvendige alger i Arktis trues av klimaendringene

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Iskjerne med isalger med Van Mijenfjorden i bakgrunnen Foto: Ane Cecilie Kvernvik

Kvernvik i felt.jpg — Kvernvik i felt i Van Mijenfjorden. Foto: Eva Leu, Akvaplan NIVA

Ane Cecilie Kvernvik har forsket på sjøisalger og alger i havet i Arktis. Hun har utført forskningen under sitt doktorgradsarbeid ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Alger er essensielle som mat for dyr og organismer, og som produsent av oksygen, sier Kvernvik. Miljøet er i endring og jeg har forsket på hvordan de livsnødvendige algene vil tilpasse seg endringene som skjer nå og fremover. Resultatene viser at sjøsisalgene i Arktis vil ha større utfordringer med å tilpasse seg forventede miljøendringer. Det igjen vil få konsekvenser for dyrene og organismene i Arktis som er avhengig av algene.

Raske endringer i havet i Arktis

Alger er en hovedkilde til mat for dyrene i havet og står for halvparten av oksygenproduksjonen på Jorden. Som følge av klimaendringene er det mange og raske endringer i det arktiske havet. Det som endrer seg raskest er temperaturen, hvor mye som er dekt av is og mengden karbondioksid.

For å forstå hva klimaendringene betyr for livet i Arktis, må vi forstå hvordan livsgrunnlaget (algene) tåler disse endringene.

med isbjørnspor.jpg — Van Mijenfjorden med oppløst is og isbjørnspor. Foto: Ane Cecilie Kvernvik

Algene i Arktis må tåle store variasjoner i lysforhold

Kvernvik har forsket på hvordan alger som lever i og under sjøisen tilpasser seg endringer sammelignet med algene som lever fritt i havet. Hun har undersøkt hvordan variasjonen i lys, næringsnivåer og havsurning påvirker algene. Bakgrunnen for å forske på variasjon i lyset er at algene produserer oksygen gjennom fotosyntese, en prosess som er avhengig av lys, forklarer Kvernvik. På 78° Nord er det store variasjoner mellom sesongene, sier hun. Det er derfor ideelt å forske på hvordan algene tilpasser seg klimaendringene her. Så høyt nord er det 4 måneder mørketid og 4 måneder der sola ikke går ned. Dette har algene og livet som er avhengig av dem tilpasset seg. Kvernvik har forsket ute i felt og på laboratorium.

Prøvetakingsutstyr i Van Mijenfjorden. Foto: Ane Cecilie Kvernvik

Sjøisalgene tåler klimaendringer dårligere enn algene i havet

alger i mikroskop.jpg — Mikroskopbilde av mikroalger Foto: Ane Cecilie Kvernvik

Algene i havet viser seg å være mer fleksible enn sjøisalgene, sier Kvernvik. Havalgene tilpasser seg godt ulike lysnivå og variasjoner i næringstilgang og karbondioksidnivå. Sjøisalgene derimot er dårligere til å tilpasse seg ulike lysnivå, og tåler ikke like mye lys som algene i havet. Sjøisalgene var også ekstra følsomme for mye lys når de ble utsatt for flere stressfaktorer, som næringsmangel og havsurning.

Sjøsisalgene i Arktis vil ha større utfordringer med å tilpasse seg forventede miljøendringer

Dette betyr at sjøsisalgene i Arktis vil ha større utfordringer med å tilpasse seg forventede miljøendringer, sier Kvernvik. Vi kan derfor forvente at det vil bli færre sjøisalger enn havalger jo mer klimaet endrer seg. Dette vil selvsagt få konsekvenser for de dyrene som er avhengige av sjøisalgene for næring. Hvilke konsekvenser det igjen får videre opp i næringskjeden kan vi jo bare forestille oss, sier hun. Det er derfor viktig at denne forskjellen mellom sjøisalger og alger i havet innlemmes i modellbaserte scenarier for fremtidige arktiske alger. Når man forutser følgene for hele økosystemet må man ta med denne forskjellen, avslutter Kvernvik.

komite 3.jpg — Kvernvik med veileder, bedømmelseskomité og leder av disputas. Foto: UNIS

Ane Cecilie Kvernvik fra Trondheim er tidligere utdannet master i marinbiologi ved NTNU. Hun disputerte for PhD-grad den 29. mars 2019 med avhandlingen "Ecophysiological Responses of Sea Ice Algae and Phytoplankton to a Changing Arctic" ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Veilederne var professor Marit Reigstad (AMB, UiT), forsker Eva Leu (Akvaplan Niva) og 1.amanuensis Tove Gabrielsen (UNIS). Bedømmelseskomitéen bestod av Dr. Katherina Petrou (University of Technology Sydney) som 1. opponent, Dr. Kasper Hancke (NIVA) som 2. opponent og professor Hans Christian Eilertsen (NFH, UiT) som internt medlem og leder av komitéen. Disputasen ble ledet av prodekan Bjørn-Petter Finstad (BFE, UiT).

Soloppgang over Van Mijenfjorden Foto: Ane Cecilie Kvernvik

Thode, Sunniva Katharina sunniva.k.thode@uit.no Seniorrådgiver i forskningsformidling og koordinator av forskerskolen Photosyntech

Publisert: 08.04.19 14:42 Oppdatert: 08.04.19 14:44

Arktis Hav Klima