Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk, og du kan bli en av de som forstår hvordan det virker. Du lærer å konstruere, drifte, programmere og vedlikeholde elektronikk og datamaskiner. Videre skal data kommuniseres over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Studiet gjør deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, uavhengig av bransje.

En oversikt av faglig innehold gis best under fanen «Oppbygging av studiet».

Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller prosjekter, som gir studentene praktiske erfaringer. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Equinor, Kongsberg D&A, Nordkontakt, Maritime Robotics og Norcem.

I løpet av studiet arrangeres det bedriftsbesøk hos fortrinnsvis nordnorske og nordsvenske virksomheter.

Elektronikk studenter deltok i utviklingen av et instrument for G-Chaser raketten i samarbeid med University of Colorado og NASA, som ble skutt opp i januar 2019. Vår deltakelse handlet i hovedsak om elektronikk og omtales her.

I 2022 ble et nytt studentsatellittprosjekt UNICube startet som vil inngå i emnene i studieretningen. Du vil også kunne ta del i dette prosjekt utenfor emnene. I forbindelse med dette er det inngått et samarbeid med Andøya Space. Dette kan du bli en del av. Les mer om studentsatellitten.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

- Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.

- Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

- Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektronikk.

- Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, innenfor elektronikk anvendt under både ekstreme og industrielle forhold, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering og signalbehandling

- Kandidaten får grunnleggende kunnskaper innenfor styring av elektronikk, design og produksjon av elektronikk og kommunikasjon mellom elektroniske komponenter

- Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.

- Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.

- Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike

Ferdigheter

- Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elektronikk og begrunne sine valg.

- Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.

- Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske og elektroniske kretser.

- Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.

- Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.

- Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signalbehandling.

- Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.

- Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.

- Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

- Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elektronikk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

- Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).

Elektronikk-ingeniører fra UiT har jobber innen mange ulike felt, f-eks:

• Innen industri og produksjon som ABB
• Som ingeniør ved ulike sykehus, f-eks UNN
• SINTEF
• T&G
• Zolve
• Maritime Robotics
• NORCE
• Statnett
• Statkraft
• Airbus Defence and Space AS
• Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Defence&Aerospace, -Seatex, - Satellite Services, - Telekommunikasjon som Nkom og Telenor
• Eidel
• Innen transport, Bane NOR, Avinor
• Olje- og gassindustri som National Oilwell Varco Norway og Equinor
• Konsulentselskaper.

Mange teknologibaserte bedrifter trenger den kompetanse som studentene får innenfor ovennevnte felt, eksempelvis innen elektronikk, kommunikasjon, programmering eller signalbehandling.

For den ekspansjon som foregår ved Andøya Space Centre og Kongsberg Spacetec er utdanningen også aktuell.

- Generell studiekompetanse eller
- Fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere) eller nyere godkjent teknisk fagskole etter lov om fagskoleutdanning.

Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, men har yrkesfag eller fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
- Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
- Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
- Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
- Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elektronikk via Y-vei klikk her for å se disse.

3-semesterordningen i praksis:

3-semesterordningen er en opptaksvei til bachelor ingeniør for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Ordningen innebærer at studenter som tar 3-semesterordningen samtidig følger undervisningen i hht. studieplanen for bachelor ingeniør.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene. I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester.

Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinære studenter.

Se strukturen i 3-semesterordningen.

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emne-ansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved-vurderingsform. I tillegg inngår ofte obligatoriske teoretiske og praktiske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Satelitteknologi, sivilingeniør ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler. De nevnte Master-studiene er også gode utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner. Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.