Du er kanskje ikke klar over at du bruker satellitter hver eneste dag? Mobilen din stiller klokken og forteller deg hvor du er ut fra navigasjonssatellitter. For å vite hvordan vær det er i morgen, bruker vi værsatellitter. AIS satellitter overvåker hvor skip er til enhver tid. Kommunikasjonssatellitter sender TV-signaler over hele verden og jordovervåkningssatellitter overvåker mengden snø, avskoging, hvor det bygges, skogbranner, ressursforvaltning og lignende.

Gjennom studiet vil du lære om hva som skal til for å bygge for denne teknologien, og hvordan den kan brukes. Utdanningen gir mange muligheter innenfor nasjonale bedrifter og forskningsvirksomheter og åpner videre dører internasjonalt for den som ønsker seg utenlands.

En oversikt av faglig innhold gis best under fanen «Oppbygging av studiet».

Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave.

I løpet av studiet arrangeres det bedriftsbesøk hos fortrinnsvis nordnorske og nordsvenske virksomheter. Studenter har blitt sendt til eventer som for eksempel Spaceport Norway.

Problemstillingene innenfor satellitteknologi er beslektet med teknologi for droner (UAV) og prosjekter vedrørende droner er knyttet til utdanningen.

Våre studenter har tidligere deltatt i nasjonale satellittprosjekter der to cube-satellitter (Ncube og HinCube) har blitt utviklet og skutt opp. De har deltatt i europeiske student-prosjekt innenfor ESA (European Space Agency) i samarbeid med utenlandske universiteter. ESPRIT-prosjktet foregikk i samarbeid med University of Pensylvania i hvilket en rakettnyttelast ble utviklet i samarbeid med NASA.

UiT sin aerosol-detektor for G-Chaser ble ferdigstilt og skutt opp i januar 2019, i samarbeid med University of Colorado og NASA og omtales her.

En studentgruppe deltar og har gått videre i et ESA program med et partikkel måleinstrument RaPTeX (Radiologic Particle Telescope Experiment). Se omtale RaPTeX.

I 2022 ble et nytt studentsatellittprosjekt UNICube startet som vil inngå i emnene i studieretningen. Du vil også kunne ta del i dette prosjekt utenfor emnene. I forbindelse med dette er det inngått et samarbeid med Andøya Space. Dette kan du bli en del av. Les mer om studentsatellitten

Ved UiT Narvik er det driftsatt en komplett bakkestasjon som er overtatt fra Kongsberg Satellite Services. Se omtale her.

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

- Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.

- Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på satellitteknologi og elektronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

- Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor satellitteknologi.

- Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor elektronikk, innenfor elektronikk anvendt under både ekstreme og industrielle forhold, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering og signalbehandling

- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor satellitteknologi, romteknologi, banemekanikk, og behandling av satellitt-data.

- Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKT-løsninger.

- Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.

- Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike

Ferdigheter

- Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende satellitteknologi og begrunne sine valg.

- Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare og arbeid i relevante laboratorier.

- Kandidaten har grunnleggende kompetanse i høynivå programmering.

- Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.

- Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonsformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.

- Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signal- og bildebehandling.

- Kandidaten skal kunne beregne satellittbaner.

- Kandidaten skal kunne bruke etablerte metoder for behandling av satellitt-data.

- Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

- Kandidaten kan formidle kunnskap satellitteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.

- Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

- Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer (som anvender IKT).

Bedrifter og institusjoner som er aktuelle etter endt utdanning som ingeniør i satellitteknologi er:

• Forsvarets forskningsinstitutt
• SINTEF
• NORCE
• Norsk Polar Institutt
• Meteorologisk Institutt
• Nansen Environmental and Remote Sensing Centre
• Airbus Defence and Space AS
• Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Defence&Aerospace, -Seatex, - Satellite Services
• T&G
• Clara
• Eidel
• Space Norway
• Vake.ai
• TSAT
• Telenor Satellite
• EMC Satcom Technologies
• NAMMO

For den ekspansjon som foregår ved Andøya Space og KSat er utdanningen særlig aktuell. Det satses videre stort for tiden med Newspace både i Norge og i verden.

Av myndigheter som er avhengig av satellittdata kan nevnes Nærings- og fiskeridepartementet og Kystverket.

For flere detaljer om jobbmuligheter, se lenke nedenfor til Norsk Romsenter om jobbmuligheter. Bedrifter og institusjoner i Nord-Norge og på Svalbard er i stor grad bemannet av våre tidligere studenter. Mange av de nevnte virksomhetene samarbeider med ESA.

Utdanningen åpner også mange muligheter for arbeid utenfor romteknologi-segmentet. Mange teknologibaserte bedrifter trenger den kompetanse som studentene får innenfor ovennevnte felt, eksempelvis innen elektronikk, kommunikasjon, programmering eller signalbehandling. Mye av teknologien har store fellestrekk med det som benyttes i andre ekstreme miljø, som for eksempel i arktiske strøk og under vann, så studenter som er interessert i teknologiutvikling i denne retningen vil også finne studiet relevant.

- Generell studiekompetanse eller
- Fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere) eller nyere godkjent teknisk fagskole etter lov om fagskoleutdanning

Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, men har yrkesfag eller fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Krav til realkompetanse:

Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
- Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
- Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
- Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
- Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Satelitteknologi via Y-vei

3-semesterordningen i praksis:

3-semesterordningen er en opptaksvei til bachelor ingeniør for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.

Ordningen innebærer at studenter som tar 3-semesterordningen samtidig følger undervisningen i hht. studieplanen for bachelor ingeniør.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene. I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester.

Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinære studenter.

Se strukturen i 3-semesterordningen.

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. I den avsluttende hovedoppgaven (20 studiepoeng) arbeider studentene i grupper på 2-3 personer.

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg inngår ofte obligatoriske teoretiske og praktiske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Etter fullført bachelorutdanning er en videreføring til Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk eller Satelitteknologi, sivilingeniør ved UiT i Narvik naturlig dersom du ønsker å gjøre deg særdeles attraktiv for nasjonal eller internasjonal romindustri.

De nevnte studiene er også et gode utgangspunkt for en videre forskerutdanning (doktorgrad) innen fagfeltet.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) ved UiT i Narvik er også mulig.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner. Fakultetet hjelper til med å legge slike opphold til rette for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.