Fargesprakende kreftforskning gir lysende resultater
 |
|
Stipendiat Egil Blix forteller at det er vanskelig å ta bilder av cellene når de passerer laseren han bruker i sin forskning. Metoden heter Flow cytometry. |
Det høres ut som en science fictionroman, når lege og stipendiat Egil Blix ved Det helsevitenskapelige fakultet forklarer sine nye funn innen kreftforskningen. Han disputerer ved UiT i januar, og forteller gjerne om hvordan hans forskning kan identifisere hvilke lymfekreftpasienter som risikerer tilbakefall av sykdom og senere død.
Fargesprakende forskning
Men før han går i gang med dette, må man legge vekk det mentale bildet av at en forsker er en mann på et laboratorie med øynene klistret til et mikroskop, for etter en prat med Egil Blix viser det seg at kreftforskningen er langt mer fargerik. Bokstavelig talt.
Det er nemlig snakk om kreftforskning med farger, laser og lysende proteiner som binder seg til cellevegger og gir beskjeder til cellekjernen. Høres det vanskelig ut? Ikke så rart, men Blix har heldigvis full kontroll.
– Metoden heter Flow cytometry, og jeg undersøker de hvite blodcellene som er vårt forsvar mot infeksjoner, forklarer Blix.
Les også: Blodet sladrer på din kreftrisiko
Lysende resultater
Disse hvite blodcellene blir lagt oppi en blanding med antistoffer som består av forskjellige proteiner. Proteinene kan binde seg til cellene, og det skumle er at de ”snakker” med cellekjernen. De forteller hva cellen skal gjøre, og beskjedene er ikke alltid like hyggelige, som for eksempel kan de gi cellekjernen beskjed om å begynne med celledeling.
– Vi fester derfor forskjellige lys på proteinene, i alle regnbuens farger. Flow cytometry stiller opp alle de hvite blodcellene, en etter en, og når de blir truffet av et laserlys lyser de opp, forklarer Blix.
Han kan dermed sitte og se på hva slags lys det er som har festet seg til de forskjellige blodcellene. Noen har ingen lys, andre har mange – i alle regnbuens farger.
– På den måten har vi funnet at normale hvite celler og lymfekreftceller har forskjeller i signalveiene som går fra utsiden av cellen til innsiden, sier Blix.
Bruker nedfryste lymfeknuter
I forskningen har han brukt hvite blodceller fra nedfryste lymfeknuteprøver fra pasienter med lymfekreft, og forskningen er et samarbeid med Radiumhospitalet og Stanford University.
– Ønsket var å identifisere risikofaktorer for tilbakefall av sykdom og senere død hos pasienter med lymfekreft, og teknikken med laserlys kan i løpet av timer gi informasjon om mange ulike signaler både på utsiden og innsiden av celler i blod og lymfevev.
Slå av signalene
Den gode nyheten med at Blix og de andre forskerne kan identifisere de farlige signalene, er at man nå kan konsentrere seg om hvordan man hemmer de signalene som sier til cellen at den skal dele seg.
– Det finnes tablettbehandling som slår ut ett eller flere signal, og funnene våre bidrar til utvikling av nye behandlingsstrategier og teknikker, konkluderer Blix.
