Hvordan kan vi hjelpe deg med ditt fleksible læringsprosjekt?
Har du lyst til å fleksibilisere et kurs eller studieprogram ved UiT Norges arktiske universitet? Avdeling for IT (ITA) og RESULT er de to støttefunksjonene du bør kjenne til. ITA hjelper deg blant annet med å kjøpte inn teknologi/lisenser og driver "behind-the-scenes" support. RESULT fokuserer på hvordan å bruke teknologien på en god pedagogisk måte og innholdsproduksjon. Nedenfor finner du eksempler på teknologier som ITA kan hjelpe deg til å komme i gang med.
1. Hva innebærer det å fleksibilisere utdanning?
 |
|
Studiefleksibilitet. Copyright: Colourbox |
Fleksibilisering er å integrere teknologi i utdanningen og fokusere på studiekvalitet.
Å fleksibilisere et studietilbud har to hovedmål:
- å lage et alternativ der studenter kan følge med på studiet uten å være fysisk tilstede på campus, eller
- å forbedre tilbudet for on-campus studenter.
Det første målet innebærer å fleksibilisere i forhold til tid og sted. Det andre kan gi fleksibilitet i forhold til tid og åpner for alternative undervisningsformer. Målene ekskluderer ikke hverandre.
Det er mange pedagogiske spørsmål du bør tenke gjennom før du velger de teknologiske løsningene som passer best til emnet eller studieprogrammet du fleksibiliserer. For eksempel,hva er læringsmålene? Hva slags erfaringer/opplevelser skal studentene få med seg? Hva er konteksten for emnet/studieprogrammet? Ta kontakt med RESULT tidlig i planleggingsfasen for hjelp med disse pedagogiske spørsmålene. Når du er klar til å se på aktuelle, teknologiske løsninger vil ITA bidra med rådgivning om og implementasjon av selve teknologien.
2. Verktøy og tjenester som Avdeling for IT tilbyr
Etter at du har funnet ut kravene til det aktulle kurset eller studieprogrammet du vil fleksibilisere kan du begynne å se på verktøy. Nedenfor finner du en liste over aktiviteter som er ofte en del av fleksible studier. Disse aktivitetene kan Avdeling for IT hjelpe deg med.
Dette er ikke en fullstendig liste over alle programvarer og teknologiske løsninger som kan tas i bruk. Listen er et utvalg av løsninger som ITA jobber aktivt med og anbefaler.
2.1. Video
 |
|
Video av undervisning. Copyright: Colourbox |
Å lage videoer er en vanlig metode for å fleksibilisere undervisning på. Videoer kan sees hjemmefra som erstatning for, eller i forberedelse til, en forelesning. De kan være korte og temabasert eller et opptak av et foredrag. Videoer kan streames live eller lagres slik at studentene kan se på dem på et senere tidspunkt som passer for dem. Opptak av video kan skje på auditorium, i studio eller på kontoret. Alle alternativene har sine fordeler og ulemper. Hvilken form du velger baseres på behovene til det aktuelle kurset.
ITA bidrar støtte til videoprosjekter ved å kjøpe inn lisenser til aktuelle programvarer. For veiledning i forhold til innholdsproduksjon tar du kontakt med RESULT.
En type video som er ofte brukt i fleksible studier er typen man lager selv på kontoret. Disse er ofte korte og fokuserer på ett spesifikk tema. Det finnes to programvarer der lisenser er allerede kjøpt til UiT sine ansatte. Disse er TechSmith Relay og MyMediasite. Alternativt kan du bruke Camtasia Studio (lisenser koster 600,- per maskin og kan kjøpes via bestillingsweb).
Etter du har tatt opp videoen vil du nok redigere den litt. Om du har kjøpt en lisens til Camtasia Studio kan programvaren godt brukes til videoredigering. Det er enkelt å klippe ut unødvendige sekvenser og lime inn en introduksjonsvideo som er laget fra før. Premiere Pro er en profesjonell ideoredigeringsprogramvare fra Adobe. Den kan gjøre mye mer enn å klippe og lime videosnuter sammen, men er vanskeligere å lære seg å bruke. Premiere Pro, og annen programvare fra Adobe, får ansatte ved UiT gratis ved å melde behovet til Orakel-tjenesten. Orakelet tilbyr opplæring i Premiere Pro og annonserer kursene på siden om interne kurs.
For å gjøre videoer tilgjengelig for studentene må de lagres og publiseres på nett. Ved UiT er det ofte Mediasite som blir brukt til både lagring og visning på nett. Du kan se på videoene ved å følge en lenke eller embedde dem på en nettside, som for eksempel i Fronter. Avdeling for IT er i gang med å innføre en enkel opplastings-og publiseringstjeneste som et alternativ til en del mye brukte eksterne tjenester.
2.2. Animasjoner
Enkelte begrep og konsepter er lettere å forstå om de presenteres visuelt enn beskrevet med kun ord. I slike tilfeller kan animasjoner være til nytte. Animasjoner er mer enn statiske bilder og har andre formål enn video. Her er et eksempel fra kjemi.
Flash er en programvare som er gratis tilgjengelig til ansatte og brukes til å lage animasjoner. Du kan få Flash, og andre programvarer fra Adobe, ved å melde behovet til Orakel-tjenesten.
2.3. Webmøte
Når det gjelder fleksibilisering av studier der studentene sitter andre sted enn Tromsø blir webmøter ofte brukt. Webmøter kan erstatte seminar, kollokviegrupper, veiledning og mer. Webmøter skaper engasjement gjennom live samtaler. Man kan være hvor som helst i verden og å delta på et webmøte, men må delta samtidig som de andre.
Lync 2013 er en programvare som ligner på Skype, men har enda mer funksjonalitet. Det passer best til veiledning eller kollokviegrupper. I tillegg til å kunne samtale med andre og se dem kan Lync brukes til å dele skjermbilde, PowerPoint og andre filer. Lync har også en tavle der samtaledeltakerne kan tegne. Lync kan ansatte laste ned i Desktop Manager. Orakelet tilbyr både kurs og brukerveiledninger om Lync. (Tilgang til Lync for studenter er fortsatt begrenset, det arbeides med å få til en god løsning på dette.)
2.4. Informasjonskanal, ressurssamling
Om studentene sitter i Tromsø eller et annet sted blir studietilbudet enda bedre om det finnes et sentral informasjonskanal og der læringsressurser også deles. Læringsressurser kan være lenker, artikler, videoer og mer. Innholdet bør organiseres på en lur måte slik at det er tydelig når studentene bør lese en artikkel eller se på en video. Læringsstier er én måte å gjøre dette.
 |
|
Sentral informasjonskanal hvor læringsressurser også deles. Copyright: Colourbox |
SharePoint er en ny tjeneste, som Avdeling for IT lanserte tidlig i 2014, og den tilbyr litt andre muligheter enn Fronter. SharePoint egner seg best som et arena for samarbeid på dokumenter i et felles prosjekt. Det kan for eksempel bli brukt av kollokviegrupper som skriver en oppgave sammen. Med SharePoint har alle tilgang til et felles dokumentmappe, og de kan samskrive i dokumentene. SharePoint inkluderer mange verktøy for å gjøre gruppearbeid lettere som oppgavelister, kunngjøringer og en felles kalender.
WordPress er en bloggtjeneste som egner seg til mange flere formål enn kun blogg. Som Fronter og SharePoint kan den brukes til å legge ut ressurser og skape diskusjon på et forum. I tillegg kan man installere forskjellige utvidelser som for eksempel kobler bloggen til Facebook, integrerer et kart fra Google Maps eller lager PDF-vennlig utskrifter.
Avdelingen for IT tilbyr også å skreddersy databaser med innhold du lager. Om du har en samling med ressurser som du vil skal leve fra år til år og eventuelt være en ressurs for flere kan å lage en database bli relevant for deg. Aktuelle eksempler blir diskutert i seksjon 3.
2.5. Diskusjonsforum
Mens webmøter er et her-og-nå verktøy er diskusjonsforum mer fleksibelt i forhold til når
 |
|
Diskusjonsforum mer fleksibelt. Copyright: Colourbox |
studentene deltar på diskusjonen. Diskusjonsforum er best egnet til å skape refleksjon siden studentene har mer tid til å tenke over det de skal skrive og eventuelt skrive litt lengre tekster. Én måte å bruke en diskusjonsforum på er å stille et spørsmål én gang i uken som alle studentene skal reflektere over og skrive en respons til.
WordPress, SharePoint og Fronter er kanaler UiT tilbyr som egner seg til dette formålet. ITA kan opplære deg i bruk av WordPress og SharePoint. RESULT kan hjelpe deg med å utvikle Fronter for å tilpasse emnets/studieprogrammets behov.
2.6. Selvtest
De fleste kurs ved UiT bruker en eller annen form for arbeidskrav. Hvordan kan man skape engasjement imellom innleveringene, særlig for studenter som sitter andre sted enn UiT? Én måte å gjøre det er å ha en rekke spørsmål knyttet til fagstoffet som er valgfritt for studentene å prøve seg på. Om de er flervalgsoppgaver kan de rettes automatisk, og studenter kan få en umiddelbar respons om hvor mye av fagstoffet de har mestret.
Avdelingen for IT jobber med å bygge en selvtest programvare. For mer informasjon, se seksjonen om WOLF nedenfor.
2.7. Klikkerspørsmål
Klikkere er en måte til å engasjere studenter på som sitter i undervisningssalen. Det er en lettvint form for quiz der studenter sender digitalt svar på spørsmål som læreren stiller. Klikkere krever engasjement fra studenter, som ofte følger ikke så nøye med på et foredrag i en stor undervisningssal. Både studentene og læreren får umiddelbar respons om studentene mestrer innholdet som blir undervist.
WOLF, som ble nevnt ovenfor, kan brukes som spørsmålsdatabase der spørsmål blir eksportert til det klikkersystemet du har valgt. Per vår 2014 jobber Avdeling for IT med å integrere WOLF og Fronter slik at det blir lett å eksportere spørsmål til flervalgsoppgaver-prøveverktøyet i Fronter.
2.8. Gruppearbeid
Avdelingen for IT er klar over at studenter jobber oftere sammen nå enn før. For å tilrettelegge for
 |
|
Gruppesamarbeid. Copyright: Colourbox |
gruppearbeid har Avdelingen for IT lagt om en vanlig datalab til en FutureLab. FutureLab inneholder 4-5 gruppesoner og 1 presentasjonssone. Hver gruppesone har plass til 4-6 studenter, en kraftig PC med OSX og Windows og en stor skjerm. Det er lettere å samarbeide når oppgaven legges opp på en stor skjerm for alle å se. Presentasjonssonen inneholder en enda større skjerm/lerret og prosjektør. Den brukes når kurs/seminar holdes i FutureLab. I tillegg er det en studentansatt som er ansvarlig for for FutureLab som skaper et pedagogisk og sosialt miljø. Fakulteter kan bestille en FutureLab ved å sende epost til futurelab@uit.no.
2.9. Digital eksamen
Etter at studentene har mestret innholdet presentert til dem på de diverse fleksible løsningene nevnt ovenfor må de kunne prestere seg og ta eksamen. Digital eksamen kan ta to form; 1) hjemmeeksamen der den blir innlevert i for eksempel Fronter, eller 2) skoleeksamen der studenter jobber på datamaskin i stedet for å skrive for hånd.
Alt fra oppgaveproduksjon og formidling via innlevering til retting og karaktersetting kan skje digitalt med hjemmeeksamen. Innlevering kan skje i Fronter. Retting kan skje med hjelp av digitale kommentar i en programvare som Adobe Acrobat eller Adobe Reader. Reader er gratis til alle og Acrobat kan skaffes via Orakel-tjenesten. Å gi karakter kan skje i Fronter og Studentweb.
Digitalt skoleeksamen er en stor satsing både hos UiT og på nasjonalt nivå (blant annet i regi av Uninett). ITA, Avdeling for utdanning og RESULT ved UiT har også et prosjekt om digital skoleeksamen. Det har blitt kjørt test der studenter bruker PC’er som er eid av universitetet. Det neste steget kommer til å se på løsninger der studenter kan ta med sine egne datamaskiner.
3. Aktuelle prosjekter
Her kommer noen eksempler over prosjekter som Avdeling for IT bidrar til.
3.1. WOLF
WOLF begynte som et lite prosjekt med store ambisjoner. Instituttet for matematikk og statistikk
 |
|
Web-basert Oppgave og Løsningsforslagsdatabase. Copyright: UiT/ITA |
trengte en oppgave- og løsningsforslagsdatabase som brukte LaTeX. Instituttet for fysikk og teknologi kom med et ønske om en lignendes produkt. Bestillingene ble lagt sammen og arbeid begynte til å lage WOLF (Web-basert Oppgave og LøsningsForslagsdatabase).
Per vår 2014 jobbes det med å lage et svaremodul som integrerer WOLF og Fronter. Da kan studenter svarer på obligatoriske innleveringer rett i Fronter. Lærere kan lettere lage obligatoriske innleveringer når de har tilgang til en stor database med oppgaver og løsningsforslag.
På sikt skal Avdelingen for IT lage en løsning der oppgaver fra WOLF og andre oppgavedatabaser kan besvares i en rekke systemer.
Avdelingen for IT bidro til WOLF-prosjektet med oppsett av databasen og nettsiden. Det jobbes fortsatt med integrasjon mot andre systemer.
3.2. Artifon
Artifon er en database som ble bestilt av Instituttet for språkvitenskap. Den inneholder informasjon om forskjellige norske lyder; hvor i munnen de blir laget, hvordan de høres ut og animasjoner av munnen/halsen som lager lydene. Databasen brukes av språkvitenskapsstudenter og utenlandske som vil lære seg norsk. Avdelingen for IT bidro til prosjektet med oppsett av databasen og Artifon sin nettside.
3.3. Barents flora
Dette er en database over nyttevekster som finnes i Nord-Europa og Russland. Databasen ble bestilt av Instituttet for lærerutdanning og pedagogikk der de så behov for en database som var tilgjengelig på norsk, engelsk og russisk. Plantene er tillagt bilder og informasjon om blant annet hvor de vokser og hva de brukes til. Avdelingen for IT bidro til prosjektet med oppsett av databasen og Barents Flora sin nettside.
3.4. Videreutdanning av lærere i matematikk
Instituttet for matematikk og statistikk har lyst til å kunne holde veiledning som webmøte. For at
 |
|
Formler raskt og effektivt. Copyright: Colourbox |
dette kunne fungere må veilederen og studenten kunne skrive formler på en rask og lettvint måte og gjøre formlene synlige for de andre i webmøtet. I første omgang skal de kunne skrive formler for hånd på en digital tavle. På sikt har Instituttet for matematikk og statistikk ambisjoner om formelgjenkjenning: da kunne formlene lett leses og gjenbrukes.
Avdelingen for IT bidrar til prosjektet med råd om tekniske løsninger og utstyr. På sikt kan Avdelingen for IT bidra med integrasjon av en formelgjenkjenningsmodul.
3.5. Virtuelle pasienter
Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å supplere sin case-baserte undervisning med et system der studenter kan øve seg mot virtuelle pasienter. Programvare for dette finnes fra før, men innhold tilpasset norsk praksis og retningslinjer finnes i liten grad.
Avdelingen for IT bidrar til prosjektet med å sette opp en server med ønsket programvare og integrere den mot systemene våre.
