Religionsvitenskap

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Antall studieplasser: Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

Beskrivelse av studiet

Gjennom studiet får du kunnskap om en rekke religiøse tradisjoner lokalt, nasjonalt og globalt – blant annet samiske og nordnorske religiøse forhold, religioner blant urfolk i ulike deler av verden, forskjellige former for kristendom, nyreligiøsitet, samt buddhisme og andre religioner i og fra Asia.

Studiet er en innfallsport til å forstå ulike idé- og samhandlingstradisjoner og samtidens religiøse mangfold. Fenomenet Religion betraktes som en integrert del av kultur og samfunn og kulturer, enten det er i minoritets- eller majoritetssammenhenger. Tematisk omhandler studiet blant annet religioners roller i forhold til politikk, media, natur og klimautfordringer, migrasjon, mangfold og skole.

Årsstudiet i religionsvitenskap er et heltidsstudium på 60 studiepoeng fordelt på to semestre. Første semester (høst) tar studentene innføringsemnet REL-1000, REL-1022 Samisk religion og REL-1027 Religion, natur og klima. Andre semester (vår) tar studentene REL-1050 Religionsvitenskapelig teori og metode, REL-1034 Religion, politikk og samfunn, samt REL-1035 Kristendom: Skrift, historie, tanke.

Undervisningen går som hovedregel gjennom hele semesteret, det vil si at man får undervisning i flere emner parallelt. Undervisningen foregår hovedsakelig på campus i Tromsø, med noe nettstudium. Arbeidskrav inngår i alle emner.

---

Hva lærer du?

Etter bestått årsstudium har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten har god kunnskap om:

• Utvalgte religioner i Norge, Sápmi og internasjonalt, historisk og i dag.
• Sentrale begreper, metoder og teoretiske perspektiver i religionsvitenskapen.
• Sammenhenger mellom religion, politikk, samfunn, natur og klima.

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• Tilegne seg, gjengi og vurdere fagkunnskap om utvalgte religioner og deres samspill med samfunnsmessige faktorer, historisk og i dag.
• Anvende religionsvitenskapelige teorier og metoder for å analysere religiøse fenomener i ulike (kulturelle og samfunnsmessige) kontekster.

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• Formidle religionsvitenskapelig fagkunnskap både muntlig og skriftlig
• Arbeide selvstendig med religionsvitenskapelige problemstillinger

Jobbmuligheter

I et stadig mer flerkulturelt samfunn vil kompetansen fra årsstudiet i religionsvitenskap være verdifullt i svært mange jobbsammenhenger. Det gir undervisningskompetanse i skolen og nyttig mangfoldskunnskap i helsevesenet og i offentlige stillinger på alle nivå fra kommune via fylke til staten. Videre er studiet attraktivt i internasjonalt arbeid, bistandsarbeid, flyktningarbeid og i hjelpeorganisasjoner. Religionsvitenskapelig kompetanse er også etterspurt av mediebransjen, reiseliv, bibliotek og museum. I det private næringslivet kan kompetansen være nyttig, spesielt i internasjonal handel, markedsføring og kundeservice, hvor kulturell og religiøs forståelse kan bidra til å forbedre både teamdynamikk og kundetilfredshet.

Videre studier

Årsstudium i religionsvitenskap kan inngå som en 60 studiepoengs enhet i en rekke studieprogram, som fag 2 i lektorutdanningen trinn 8–13 i språk og samfunnsfag, og vil kunne innpasses som del av en bachelor- eller mastergrad i religionsvitenskap ved andre institusjoner.

---

Studieplan

---

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte av forelesningene kan bli gitt på andre skandinaviske språk eller engelsk. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk.

Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamenssvar på andre skandinaviske språk eller engelsk.

---

Undervisning og eksamen

Undervisningen er forskningsbasert, og består av en kombinasjon av forelesninger, seminar og selvstendig arbeid. Det blir lagt vekt på ulike former for studentaktiv læring. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Studentene oppfordres til å organisere studiegrupper (kollokvier) der de drøfter pensum og innholdet av forelesningene og seminarene.

Eksamensformen er tilpasset emnets art og innhold, med noe variasjon for å prøve studenter i forskjellige typer kunnskaper og ferdigheter, samt for å gi dem mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig formidling. De ulike eksamensformene er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Emnene har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere presentert i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes det en karakterskala på 5 trinn fra A-E, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er ikke bestått. Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.