Statsvitenskap

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Antall studieplasser: Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkere vil få tilbud om studieplass.

For de som ønsker å ta bachelor i statsvitenskap over 6 år deltid åpner en ny søknadsportal 1. mars for dette programmet. Søknadsfristen er 15. april, også for søkere med realkompetanse. Mer informasjon her: Opptak til bachelor i statsvitenskap (deltid) ved UiT - Felles studentsystem

Beskrivelse av studiet

Studiet gir deg kunnskaper om organiseringen av det norske politisk-administrative apparatet på ulike styringsnivåer i stat og kommune, og innsikt i hvordan dette påvirker forløpet av politiske beslutningsprosesser og innholdet i offentlig politikk. Her er organisasjons- og beslutningsteori en viktig faglig tilnærming. Studiet gir også en innføring i institusjoner og politiske prosesser i andre stater samt innblikk i og teoretiske perspektiver på hvordan stater samhandler på internasjonale arenaer, eksempelvis innen EU, FN og Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

Første og andre semester består av obligatoriske innføringsemner i de ulike delene av faget statsvitenskap i tillegg til Examen philosophicum.

I tredje og fjerde semester kan du reise på utveksling eller ta emnepakker som består av 3–4 emner som til sammen utgjør 30 studiepoeng. Pakkene skal underbygge den faglige retningen du har valgt og styrke din tverrfaglige kompetanse.

I femte og sjette semester skal du ta 20 studiepoeng metode, 30 studiepoeng statsvitenskapelige emner på 2000-nivå (inkludert en bacheloroppgave på 10 studiepoeng) og 10 studiepoeng mikroemner.

Hva lærer du?

Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• Du har kunnskap om hva som er sentrale forskningsfelt, teorier og begreper i statsvitenskap
• Du har kunnskap om hvordan det politiske systemet i Norge og andre land er bygd opp og fungerer
• Du har kunnskap om staters samhandling, om sentrale utviklingstrekk i internasjonal politikk og utvikling av staters utenrikspolitikk
• Du har grunnleggende kjennskap til hvordan ulike forhold ved formelle organisasjoner påvirker beslutninger og betingelser for ledelse
• Du har kunnskap om utviklingstrekk i politisk teori og filosofi samt sentrale verdier og dilemma som er knyttet til demokratisk styre
• Du har kjennskap til sentrale prinsipper for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata

Ferdigheter

• Du kan anvende statsvitenskapelige begreper og teorier i analyse av sentrale utviklingstrekk knyttet til for eksempel maktutøvelse, demokratisk styring og organisering av offentlige institusjoner
• Du kan samle inn og analysere relevante forskningsdata og formidle resultater til andre
• Du kan finne fram til relevant faglitteratur og forholde deg til regler for henvisning til faglig litteratur og andre kilder
• Du kan anvende faglige kunnskaper og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid innen statsvitenskap på en reflektert måte

Generell kompetanse

• Du har kunnskap om grunnleggende regler for redelighet i forskning og er bevisst etiske utfordringer knyttet til forskning og bruk av forskningsresultater
• Du kan skille relevant og saklig argumentasjon fra påstander som er ubegrunnet og spekulative
• Du forholder deg til vitenskapelige verdier som åpenhet, upartiskhet, konsistens og etterrettelighet
• Du har innsikt i viktige faglige og etiske problemstillinger i faget statsvitenskap

Jobbmuligheter

Med statsvitenskap og inngående politisk kunnskap har du en rekke muligheter for spennende jobber i både offentlig virksomhet og privat næringsliv. Både kommuner, departementer og andre offentlige etater har behov for statsvitere i sitt utredningsarbeid. Men kompetansen er også etterspurt i det private næringslivet. Økt internasjonalisering og flere skjæringspunkter mellom offentlig og privat sektor er noe av årsaken til at den selvstendige konsulentbransjen har vokst ¿ fordi behovet er økende for hjelp til å se og til å utnytte muligheter.

Politikk er i seg selv en bransje som ikke bare inkluderer utøvende politikere, men også mange roller som befinner seg i randsonen av politikerne; mange statsvitere finner sin fremtidige arbeidsplass som medarbeidere i ulike spennende organisasjoner eller som analytikere ¿ for eksempel i media.

Hvorvidt du lykkes i å finne drømmejobben umiddelbart etter bachelorgraden, avhenger mye av hvor bevisst du planlegger egen karriere og om du er i stand til å knytte kontakter underveis i studiene.

Videre studier

Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til mastergradsprogram i statsvitenskap eller organisasjon og ledelse. Det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre i hele graden for opptak til masterprogrammene. Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

Relaterte yrker

Studieplan

Undervisnings- og eksamensspråk

Hovedsakelig norsk, noen emner foreleses på engelsk.

Undervisning og eksamen

Undervisningen består av forelesninger, seminarer og veiledning (individuelt eller i grupper).På enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes: hjemmeeksamen med oppgitt tema, hjemmeeksamen med selvvalgt tema, skriftlig skoleeksamen og muntlig eksamen.

Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplere skriftlige besvarelser. Noen emner har arbeidskrav som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.