Tromsøprofessor er UDs fagekspert i biologisk krigføring
 |
| Professor i medisinsk biologi,Ørjan Olsvik, vedDet helsevitenskapelige fakultet.Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
På bakgrunn av den rivende utviklingen innen bioteknologi og trusselen fra terrorisme er det i dag en voksende frykt for at biologisk materiale i fremtiden vil kunne blir bruk til å volde skade på mennesker, dyr og planteliv.
I desember har det derfor vært arrangert Biologivåpenkonvensjonens tilsynskonferanse (BTWC) i Genève. 165 land har ratifisert konvensjonen, opprinnelig fra 1925, og i år var det den syvende gangen BTWC ble arrangert.
Spesialkompetanse
Norge var representert med blant annet sin faglige ekspert innen biovåpen, professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik fra Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.
Hans kompetanse innen fagfeltet, spesielt innen helse og forsvar mot utbrudd av sykdommer oppstått naturlig eller som følge av biologiske våpen, ble satt stor pris på av Utenriksdepartementet. De sendte en egen takkemail til Universitetet i Tromsøs rektor Jarle Aarbakke og dekan Arnfinn Sundsfjord.
– Min oppgave var å være våpenekspert. Jeg synes det er viktig at universitetene deler sin kunnskap når andre deler av statsforvaltningen ber om det, kommenterer Olsvik.
Les også: Vitenskapelig sadisme
Godt rykte
Olsvik var i godt selskap siden også USAs utenriksminister, Hillary Clinton, møtte opp på konferansen. Hun understreket ifølge Olsvik at trusselen fra biologiske våpen må tas på alvor og at BTWC her spiller en viktig rolle.
Norge arbeider blant annet gjennom Utenriksdepartementet mye med alle former for nedrustning.
– Jeg er veldig imponert over representantene fra utenrikstjenesten. De var utrolig kunnskapsrike og profesjonelle i alle juridiske og tekniske elementer. Det norske diplomatiske korps har et godt rykte og var svært godt ansett av de andre deltakerlandene, presiserer Olsvik.
Eksempler på biologiske våpen
Biologisk krigføring er også kjent som bakteriologisk krigføring. Våpenet kan bestå i enhver form for mikroorganisme (bakterie, virus eller sopp), eller et giftstoff (toksin). Formålet er å uskadeliggjøre, drepe eller virke demotiverende på en fiende.
Professor Olsvik, som blant annet er ekspert på analyse av sykdomsutbrudd, har vært en viktig aktør i debatten som omhandlet svineinfluensa for to år siden. Han forteller at slike sykdomsutbrudd kan analyseres helt i startfasen. Da kan man se om den er menneskeskapt eller er et naturlig utbrudd, samt om den kommer til å bli alvorlig – som Svartedauden.
– Slike biologiske utbrudd skaper stor panikk og redsel uansett om de er naturlig eller menneskeskapt. Bare se på medieoppslagene som kommer så snart noen finner ”hvitt pulver”.
Norges viktige rolle
Under tilsynskonferansen i 2006 spilte Norge en aktiv rolle og ledet redaksjonskomiteen. Norge var også med i støtteenheten for konvensjonen, kalt ISU, her arbeides det med biologisk sikkerhet, trygghet og sykdomsovervåking.
Foruten samarbeidet med likesinnede land, har det for Norge vært en prioritert oppgave å bygge tverr-regional dialog under konvensjonen, samt å bidra aktivt i diskusjonene på de ulike internasjonale seminarer som er blitt arrangert i forberedelsene til tilsynskonferansen.
Prioriterte områder
Ifølge Olsvik er BTWC et viktig fora. Det var banebrytende som den første multilaterale avtalen som forbød en hel kategori masseødeleggelsesvåpen i 1975. Konvensjonen forbyr fremstilling av og handel med biologiske stridsmidler, inkludert toksiner. BTWC har ikke et eksplisitt forbud mot bruk, men konvensjonen utgjør en grunnleggende norm mot produksjon, handel og bruk av biologiske våpen.
Årets konferanse avsluttes 22.desember.
