Historie - årsstudium | UiT

Historie - årsstudium

Søknadsfrist
  • 15. april (Samordna opptak)
  • 6. januar for vårsemesteret (Lokalt opptak)
 Bilde-Historie - årsstudium
Foto: Ingun A. Mæhlum
Organisering Heltid – 1 år
Studiestad Tromsø
Studiepoeng 60
Søknadskode Se koder
 Bilde-Historie - årsstudium
Foto: Ingun A. Mæhlum

Om studiet

Historie finst over alt rundt deg, og verda er i stadig endring. Gjennom å studere historie, studerer du endringar gjennom fleire hundre år, og kva rolle enkeltmennesket, samfunnet og strukturane har for historia. Årsstudiet gjev kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomen både i fortid og samtid og gjev kunnskap om lokale tilhøve så vel som regionale, nasjonale og globale. Årsstudiet i historie er ein god inngangsport til universitetet men kan også nyttast som etter- og vidareutdanning. Det gjev deg ei god allmenndanning og gjev deg ein nyttig basiskompetanse.

Kva lærer du?

Etter bestått årsstudium i historie vil kandidaten ha oppnådd solid kunnskap om norsk, samisk og internasjonal historie fra rundt år 1000 til vår tid, samt innsikt i sentrale kilde- og metodespørsmål i historiefaget. Kandidaten forstår hvordan historisk kunnskap etableres, hva som kjennetegner historievitenskapelig forskning og formidling, og hvilken rolle historievitenskapen spiller i samfunnet. Videre kan kandidaten analysere historiske problemstillinger ved bruk av relevante faglige begreper og uttrykksformer, samt referere til kilder og faglitteratur i tråd med akademiske standarder. Kandidaten har også evnen til å gi og motta tilbakemeldinger på faglige tekster, både egne og medstudenters, og kan dokumentere skriftlig arbeid på en vitenskapelig måte. I tillegg har kandidaten innsikt i metodiske og etiske problemstillinger knyttet til historiefaget og behersker akademisk argumentasjonsteknikk.

Livet som student

Studenter på tur sammen Studentliv Student utendørs

Se hvordan det er å være student

Her deler studentene tips og råd, og du kan alltid spørre om det er noe du lurer på.

Les meir om studiestaden:

Tromsø

Kva kan du bli?

Årsstudium er ei kortare utdanning som kan nyttast som første år i eit lengre utdanningsløp, det kan også brukast til å komplettere tidlegare utdanning ved å spisse denne eller ved å gje større breidde. Årsstudiet er sett saman mellom anna for å gi ytterlegare undervisningskompetanse for tilsetting i skuleverket. Årsstudiet er i seg sjølv ikkje eit grads- eller vitnemålsgivande studium.

Årsstudium i historie gjev kompetanse som er relevant for arbeid i fleire bransjar og sektorar: skole, offentleg administrasjon og forvaltning, museum og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag/media, journalistikk, reiseliv og forsking.

Vidare studium

Årsstudium i historie kan inngå som eitt år i bachelorprogrammet i historie, det kan inngå som fag 2 i lektorutdanninga trinn 8–13 i språk og samfunnsfag eller som ei 60 studiepoeng eining i andre studieprogram.

Undervisning og emne

Korleis går undervisninga føre seg

Undervisninga er forskingsbasert og tilpassa første året på bachelor, med ein kombinasjon av tradisjonelle fysiske førelesingar, nettbasert undervisning, omvendt klasserom, seminar og rettleiing. Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret, det vil seie at ein ein får undervisning i begge emna parallelt.

I studiet blir ulike læringsformer tatt i bruk. Sjølvstudium av pensum og fagstoff utgjer ein viktig del. Likeins individuelt arbeid med oppgåver og fagstoff, men også deltaking i gruppearbeid og kollokviegrupper. Gjennom ulike studentaktive læringsformer, der lesing, skriving og munnleg aktivitet inngår, utviklar vi den kritiske lesaren og den gode skribenten.

Studentane har gjennom heile studiet ein aktiv rolle i læringsprosessen gjennom opplæringsdelen tileignar dei seg kunnskap om historiefaget sin teori, metode og faghistorie.

Alle historieemna har obligatoriske arbeidskrav, skriftlege og/eller munnlege, desse må vere gjennomførte og godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen. Storparten av arbeidskrava er individuelle, men det kan også vere arbeidskrav som må løysast i gruppe. Studentane får tilbakemelding på arbeidskravs, saman med rettleiing stimulerer det til læring og er eksamensførebuande.

Eksamen blir vurdert ut frå ein karakterskala med seks trinn: A–F, der A er beste karakter og F er ikkje bestått. Ved ikkje bestått på eksamen blir det som regel gjeve tilbod om kontinuasjonseksamen i påfølgande semester.

Undervisningsspråk

Undervisningsspråket er til vanleg norsk, men på heile eller delar av valfrie enkeltemne kan undervisningsspråket vere engelsk. Eksamensspråk er normalt norsk, men kan også vere andre skandinaviske språk. Engelsk kan etter avtale nyttast som eksamensspråk.

Slik er studiet bygd opp

Sjå emna du tar kvart semester

Studieplan

Opptakskrav

Opptak til studieprogrammet krev generell studiekompetanse.

Søkjarar som ikkje har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søkja om opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for realkompetansesøkjarar.

Tilrådde krav for realkompetanse
Norsk, engelsk, samfunnsfag og 5 årig relevant yrkserfaring.

Talet på studieplasser
25

Poenggrenser
Poenggrenser for opptak hausten 2025:

  • Ordinær kvote: alle kvalifiserte
  • Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte

Studiet har oppstart både i haust- og vårsemesteret.

Har du spørsmål?

  hsl-instadm@uit.no   77660793 (09.00–15.00, lunsj mellom 11.30–12.00)