Tilbake

Studentoppgaver




Formål

Dersom du skal gjennomføre medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger i din bachelor eller masteroppgave, stilles det særlige krav til gjennomføringen.

Det overordnede ansvaret for forskningen i din oppgave, er det din veileder som har.

Denne rutinen skal gi deg innblikk i de viktigste elementene du som student må vite.




Meldinger og søknader

Dersom du skal samle inn personopplysninger, skal prosjektet meldes inn til NSD. Dersom prosjektet ditt også har tilhørighet til UNN, skal prosjektet ditt også meldes til Personvernombudet på UNN (lenke).

Personopplysninger er opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere en person. Direkte personidentifiserende opplysninger kan for eksempel være navn, personnummer, e-postadresse, IP-adresse eller andre personlige kjennetegn. Indirekte personidentfiserende opplysninger er bakgrunnsopplysninger som kan gjøre det mulig å spore opplysningene til en enkeltperson, for eksempel bostedskommune kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, nasjonalitet etc.

Ved behandling av personopplysninger er det utarbeidet en egen sjekkliste for studentprosjekter. På UiT er det bestemt at det ikke skal behandles personopplysninger i studentprosjekt under masternivå med mindre det er nødvendig ut fra læringsmålene. Hovedregelen for bachelorprosjekter er med andre ord at det skal benyttes anonyme opplysninger. Du kan da eksempelvis bruke tilgjengelige data fra tidligere gjennomførte undersøkelser og statistikkdatabaser. 

Dersom opplysningene du samler inn også omhandler medisinsk og helsefaglig forskning, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, må det også sendes søknad til REK. 
Det er veilederen din som har ansvar for at meldingene og søknadene sendes til rett instans. Det er da veilederen din som er «prosjektleder» for ditt prosjekt. Du kan eksempelvis ikke selv stå som søker på søknaden til REK

Dersom du kun behandler anonyme opplysninger trenger prosjektet ditt ikke meldes til noen av de overnevnte. Det er ikke tilstrekkelig at du selv anonymiserer opplysningene ved at personopplysningene erstattes ved bruk av nummer, kode, fiktive navn og lignende. For at prosjektet skal være fullstendig anonymt, kan heller ikke du kjenne til forskningsdeltakernes identitet. 
Behandling av søknader i de forskjellige institusjonene kan ta lang tid, og det er derfor viktig at meldingene og søknadene om godkjenning sendes i god tid. Du kan ikke starte med å samle inn opplysninger i prosjektet før godkjenningene foreligger. 

Dersom det underveis er forsinkelser i gjennomføringen av ditt prosjekt eller det ellers er endringer i prosjektet ditt, så er det viktig at du sammen med din veileder melder fra til NSD og REK. 




Innhenting av samtykke

Dersom du selv skal samle inn data til ditt prosjekt, kreves det samtykke fra de som skal delta. Det skal utarbeides et informasjonsskriv som gir deltakerne god informasjon om ditt prosjekt. Sammen med din veileder må du passe på at samtykkeskjemaene og informasjonsskrivet oppfyller kravene som stilles til disse, og at de som signerer samtykkeskjemaene har lov til å gjøre dette. Det er egne regler for innhenting av samtykke fra barn eller andre uten samtykkekompetanse.

Det er viktig å passe på at alle samtykkeskjemaene er datert og signert på en slik måte at det er mulig å identifisere deltakeren fra signaturen. Dette kan løses ved at deltakerens navn fremgår i blokkbokstaver i tillegg til signaturen.




Lagring av data i ditt prosjekt

Dersom du behandler personopplysninger som ikke er anonyme er det flere forhåndsregler du må ta i lagring av disse opplysningene.

Hovedregelen for lagring av slike opplysninger er å oppbevare disse avidentfisert, det vil si at forskningsdata og indentifiserende elementer (koblingsnøkkel) lagres hver for seg.

Først og fremst er det viktig at du ikke lagrer slike opplysninger på din egen private pc, nettbrett eller telefon – dette gjelder både koblingsnøkkel og forskningsdata.

Dersom du ikke har utstyr som tilhører UiT som kan benyttes for ditt prosjekt, kan du lagre disse opplysningene på kryptert minnepinne som eies av UiT. Disse minnepinnene kan du få hos Orakelet. Merk at ettersom forskningsdata da kun oppbevares på en kryptert minnepinne er det høy risiko for at informasjonen blir borte dersom du mister eller ødelegger minnepinnen. Når du er ferdig med ditt prosjekt, skal du levere minnepinnen til din veileder. Veilederen din har ansvar for at data som er lagret på minnepinnen oppbevares, slettes eller avidentifiseres i tråd med kravene i regelverket og godkjenningene for prosjektet. For spørsmål om alternative løsninger for lagring, ta kontakt med IT-tjenesten på UiT - Orakelet.

Fysiske dokumenter skal oppbevares innelåst i låst skap på låst rom. Kun en definert brukergruppe skal ha tilgang, inkludert din veileder. Du kan ikke oppbevare slike dokumenter hjemme, og du må avtale nærmere med din veileder hvor disse skal oppbevares på UiT. Dette gjelder også for samtykkeskjema. Samtykkeskjemaene skal oppbevares i to år etter at prosjektet ditt er avsluttet. Dette er for at de skal kunne fremskaffes ved internkontroll eller tilsyn fra tilsynsmyndighetene. Det er din veileder som har ansvar for oppbevaring og sletting av disse etter to år.

Etter at du er ferdig med bachelor eller masteroppgaven din er det viktig at du ikke sitter igjen med personidentfiserbar data – hverken i papirform eller elektronisk. Dette gjelder også for egne notater du har gjort hvor det er mulig å identifisere deltakerne.

Gyldig fra:  20.10.20

Dokumenteier: Dekan Helsefak / Direktør UNN
Dokumentansvarlig: Leder seksjon for forskning, utdanning og formidling Helsefak UiT / Leder Klinisk forskningsavdeling

Gjelder for: Helsefak / UiT og UNN

Versjon 2.0