Vekt og midjeomkrets økte mer for yngre enn for eldre voksne i løpet av en tiårsperiode

Av Bjarne Koster Jacobsen, 29.06.2020 12:19

Resultater fra SAMINOR-undersøkelsen, der deltakere i alderen 36–69 år i 2003-2004 fikk målt kroppsvekt og midjeomkrets på nytt i 2012–2014.

Bjarne K. Jacobsen, Marita Melhus, Kirsti Kvaløy, Susanna R. A. Siri, Vilde Lehne Michalsen og Ann Ragnhild Broderstad

Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges Arktiske Universitet, Tromsø.

 

Andelen av befolkningen i Norge som har overvekt eller fedme har økt de siste tiårene. Overvekt og fedme måles ofte ved hjelp kroppsmasseindeksen (KMI). Den regnes ut ved å dele kroppsvekta på kvadratet av høyden (kg/m2). KMI ≥ 25 kg/m2 regnes som overvekt og KMI ≥ 30 kg/m2 som fedme.

Ifølge Folkehelserapporten, som utarbeides av Folkehelseinstituttet, er de fleste voksne nordmenn (75 % av menn og 60 % av kvinner) nå overvektige eller har fedme. Omtrent 25 % av mennene og 21 % av kvinnene i alderen 40–45 år har fedme (KMI ≥ 30 kg/m2). Andelen av befolkningen som har alvorlig fedme (KMI ≥ 35 kg/m2) er litt større blant kvinner enn menn (henholdsvis 7 % og 5 %). Disse tallene er i hovedsak basert på data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i perioden 2006-2016.

Man kan også måle midjeomkretsen for å få et bilde av utbredelsen av overvekt og fedme i befolkningen. En stor midjeomkrets er etter alt å dømme et bedre mål på risiko for mange kroniske sykdommer slik som hjerte- og karsykdom og diabetes enn kroppsmasseindeks er. Tidligere studier har vist at fett som samler seg rundt organene i buken er spesielt biologisk aktivt i prosesser som bidrar til sykdom.

Figur 1. Kart over de kommunene som inngår i både SAMINOR 1 (2003-2004) og SAMINOR 2 (2012-2014). Kartet er laget av Marita Melhus, Senter for samisk helseforskning, UiT Norges Arktiske Universitet, Tromsø.

Hvor mye man legger på seg eller øker midjemålet i løpet av en bestemt tidsperiode kan være forskjellig for kvinner og menn og for ulike aldersgrupper. Det finnes ikke mange studier der samme person har blitt undersøkt flere ganger over tid (longitudinelle studier). Tre slike norske undersøkelser er Tromsøundersøkelsen, HUNT og SAMINOR-undersøkelsen (Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting).

I vår studie brukte vi informasjon om høyde, vekt og midjeomkrets fra SAMINOR-undersøkelsen. Over 3500 voksne menn og kvinner fra ti kommuner på landsbygda i Nord-Norge ble undersøkt to ganger, først i 2003-2004 (SAMINOR 1) og på nytt omtrent ti år senere i 2012-2014 (SAMINOR 2). Kartet viser hvilke kommuner dette gjelder (Figur 1).

I denne studien viste vi hvordan forandringer i vekt og midjeomkrets for enkeltpersoner avhenger av kjønn og alder. Analysen omfattet 1538 menn og 1958 kvinner som var født mellom 1934 og 1967. De var altså i alderen 36-69 år i SAMINOR 1, i 2003-2004. I gjennomsnitt økte vekta med 0,8 kg blant menn og 0,3 kg blant kvinner i løpet av omtrent ti år. For både menn og kvinner var det slik at de relativt unge (i alderen 36-44 år i SAMINOR 1) la på seg mer enn personer som var relativt gamle (i alderen 60-69 år). Jo eldre personene var i 2003-2004, jo mindre var vektøkningen. Blant de yngste (36-39 år) økte vekta med 3,2 kg; blant de eldste (65-69 år) var det faktisk et vekttap på 2-3 kg i 10-årsperioden (se figur 2).

Figur 2. Endring i kroppsvekt (venstre bilde) og midjeomkrets (høyre bilde) over en 10-årsperiode fra 2003-2004 til 2012-2014 blant 1538 menn og 1958 kvinner som var i alderen 36-69 år ved start av perioden – SAMINOR studien.   
Vi fant samme mønster for midjeomkretsen som for vekten; midjeomkretsen økte betraktelig mer blant de relativt unge enn blant de eldre. I motsetning til for kroppsvekta, som gikk ned for de eldste, økte derimot midjeomkretsen for alle aldersgrupper (se figur 2). For alle aldersgrupper samlet, økte midjeomkretsen med i gjennomsnitt 6,3 cm blant menn og 8,4 cm blant kvinner. Gjennomsnittlig var midjeomkretsen i SAMINOR 2 større enn man kunne vente ut fra data om midjeomkrets, vekt og alder i SAMINOR 1; midjeomkretsen økte altså uforholdsvis mye. 

Resultatene, både med hensyn til hvordan alder påvirker vektendring og endring av midjeomkretsen og at midjeomkretsen synes å øke mer enn forventet, er bekreftet av resultater fra andre studier i inn- og utland.

Omtrent 4 av 10 av de som var med i undersøkelsen var samer (definert ut fra hva de selv oppfattet seg som og bruk av samisk språk i slekta). Blant samiske menn gikk både kroppsvekta og midjeomkretsen litt mindre opp i ti-årsperioden enn blant de andre mennene. Det var ingen forskjeller blant kvinner. Det sterke sammenhengen mellom alder i SAMINOR 1 og endring av vekt og midjeomkrets ble funnet blant både samer og andre nordmenn.

Forskning og erfaring viser at det er vanskelig å holde vekta nede etter at man har slanket seg. Det er derfor viktig å forebygge økning av vekt og midjeomkrets blant de relativt unge. Resultatene illustrerer også hvordan kroppssammensetningen forandrer seg med alderen; at det blir for de fleste av oss mer fett rundt magen (og mindre muskler i kroppen) ettersom vi blir eldre.

 

Referanse:

Jacobsen BK, Melhus M, Kvaløy K, Siri SRA, Michalsen VL, Broderstad AR. A descriptive study of ten-year longitudinal changes in weight and waist circumference in the multi-ethnic rural Northern Norway. The SAMINOR Study, 2003-2014. PLoS One 2020;15:e0229234. doi:10.1371/journal.pone.0229234


Skriv en kommentar