9 av 10 som dør i et snøskred har forårsaket det selv – hvorfor tar vi sjansen?
Se for deg at du skal ut i bakken. Det er nysnø og ypperlig føre, sola skinner og du er klar. Du vet at området du skal i er et skredterreng, men du føler deg ganske så sikker på at det skal gå fint. Gjennomfører du turen?
Dette er et scenario mange skiglade nordmenn er i hver eneste vintersesong, og mange av oss tar både vitende og uvitende sjanser på at et skred ikke vil inntreffe. Hvordan vi vurderer risikoen er noe mange forskere er interessert i å vite mer om, og på UiT forskes det mye på beslutningstaking rundt nettopp skred.
En unik naturfare
Snøskred er faktisk Norges mest prominente naturfare. Det er også den eneste naturfaren vi mennesker utløser selv. For å kunne unngå dødelige ulykker må vi vite mer om hva som ligger bak beslutningene som blir tatt. Statistikken viser at det ofte er vi mennesker som utløser skredene selv, men hva går gjennom hodene våre når vi tar beslutningen om å «ta sjansen?
Dette er noe Førsteamanuensis Audun Hetland vil finne svar på. Han forsker på motivasjon, beslutningstaking og risikovurdering ved UiT.
– Vi prøver å finne ut hva som skjer i hodene på folk som frivillig går inn i skredterreng. I Norge er det ikke ulovlig å utsette seg selv for fare, og vi kan og vil selvfølgelig ikke forby friluftsliv. Vi må heller tilrettelegge for at folk tar bedre beslutninger, mener Hetland.
En av de som har banket på døra til Hetland med et lignende engasjement, og som nå forsker på dette med beslutningstaking og tilrettelegging, er masterstudent ved UiT Maria Nordbø Søreide. Søreide tar en master i psykologi, men har tatt et permisjonsår fra studiet for å skrive en forskningsartikkel og ta noen doktorgradfag på forskerlinja ved universitetet. Gjennom forskningen samarbeider hun med hjelpeorganisasjonen CARE. For tiden jobber hun med to forskjellige prosjekter knyttet til skred.
– Masteroppgaven min handler om det å lære av erfaring, og bygger på tidligere studier om mennesker uten tidligere skrederfaring, som opplever snøskred. Her snakker jeg med personer som har opplevd alvorlige skredulykker om hvordan det har påvirket deres vurdering av skredterreng og det å gå på ski i etterkant av ulykken, sier Søreide, og fortsetter:
– Mens på forskerlinja driver jeg med et etnografisk studie gjennom feltarbeid. Her følger jeg rett og slett grupper med en sertifisert guide på skiturer, også i skredterreng. Dette er ikke et bekreftende studie, men heller et undersøkende et. Det er spennende å se hvordan man resonnerer seg frem til beslutninger, spesielt i grupper. Det vi ser jevnt over er at mange i etterkant av en vellykket tur i skredterreng går ut ifra at de har tatt gode beslutninger, men fraværet av en ulykke kan like mye handle om flaks og tilfeldigheter. Dermed får man en falsk positiv og vil kanskje bruke denne «erfaringen» på senere turer uten å være like heldig.
Dette er noe Hetland selv også forsker mye på. Han mener at snøskred oppleves som en mer abstrakt fare, og dermed noe vi ofte er mer villige til å ta sjansen på fordi det er vanskelig å forestille seg hvordan det faktisk er å bli fanget i et skred.
– Frem til snøen løsner ligger fjellet der innbydende og hvitt og det ser ikke så farlig ut. Det kan være vanskelig å forestille seg hva konsekvensene av et skred vil være når du aldri har opplevd noe lignende.
Skikjører Nikolai vurderer alltid fluktmuligheter
Det finnes nok av folk i Norge som har tatt en risikovurdering, eller bare en sjanse, på at et skredterreng er trygt, for så å oppleve konsekvensene av dette. En av dem er filmskaper og frikjører Nikolai Schirmer, som selv har opplevd å utløse skred. Hvordan vurderer han risiko?
– Den typen ski jeg driver med skjer nesten alltid i skredterreng, på 30 grader eller brattere. Vi trenger relativt fersk nysnø, og det er ofte den som også bringer mest skredfare, men det er en del av greia, og jeg er konstant ute i dette terrenget om vinteren, sier Schirmer.
Dette betyr ikke at frikjøreren ikke er opptatt av risiko eller gjør vurderinger før han kaster seg utfor i bakkene:
– Jeg gjør alltid mange undersøkelser av snøen for å anslå hvor trygt det er. Jeg følger skredvarsler og værvarsler og tar egne stikkprøver på fjellet. Da isolerer jeg en liten del og tar en komperesjonstest for å se om snøen kollapser eller ikke. Hvis ja, hvordan påvirker det resten? Du må se på hvordan vinden påvirker snøen, temperatur, sol – det er mange indikatorer. Du vil danne et bilde av om det er trygt eller ikke, men du kan aldri vite 100 %. Det vil alltid være antakelser og vi tar sjanser selv om vi har informasjonsunderskudd.
I tillegg til å vurdere om et skred faktisk vil bli utløst eller ikke, vurderer han også hva konsekvensene og fluktmulighetene er. Han er bevisst på at jo mer du utsetter deg selv for risiko, jo større er sjansen for at det vil gå galt. Men det er en risiko han er villig til å ta.
– Det kommer på kjøpet med denne livsstilen og det er jeg veldig klar over. Når jeg gjør en vurdering ser jeg også på om jeg kan komme unna hvis et skred utløses. Er det safespots, som steinrygger eller punkter under klipper? Finnes det utveier i øyeblikket? Hvis nei, hvor ender snøen? Drar den deg inn i stein og trær, lander det i en dal hvor du kan bli begravd dypt eller vil snøen spre seg fint utover?
Det var dette som reddet Schirmer da det gikk galt under forrige vintersesong.
– Da jeg havnet i et skred i mars hadde jeg både god utløpssone og en safespot, dermed kunne jeg bare kjøre ut av skredet og i sikkerhet. Hvis jeg vet at disse tingene ikke er på plass blir også viljen min til å ta sjansen mindre. Du kan ikke helgardere deg for at det ikke skal skje og noen ganger går det galt, men hittil har det gått bra, selv om jeg tidvis blir skadet. Jeg har vært heldig, understreker han.
Vil du vite mer?
På UiT foregår det for tiden flere forskningsprosjekter som fokuserer på skred og risikovurdering ala det Schirmer gjør hver eneste gang han er i bakken. Forsker Audun Hetland snakker blant annet mer om risikovurdering og beslutningstaking i podcasten Skredpodden, hvor også Nikolai Schirmer er gjest. Masterstudent Maria Nordbø Søreide trekker også frem flere forskningsgrupper på universitetet hvor både master- og doktorgradstudenter fra mange fagområder jobber tverrfaglig om temaet.
– Det er et utrolig bredt og spennende felt, og de som forsker på skred er jevnt over spesielt engasjerte folk, avslutter Søreide.