for saksbehandlere og ledere

Utdanningskvalitet

Kvalitetssystem for utdanning

UiTs kvalitetssystem for utdanning beskriver mål for det systematiske kvalitetsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser.

Læringsmiljø

"[Læringsmiljøet er] totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring - altså alle faktorer sommkan påvirke studentenes læring." 
Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo, Universitetsforlaget.

HKDir deler begrepet læringsmijø inn etter følgende oppsett:

  • Fysisk læringsmiljø
    Bygninger og omgivelser - universell utforming
  • Psykososialt læringsmiljø
    De mellommenneskelige forhold – trivsel og samhandling
  • Organisatorisk læringsmiljø
    System for tilbakemelding og medvirkning – kvalitetssystem
  • Digitalt læringsmiljø
    Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi
  • Pedagogisk læringsmiljø
    Form, innhold og rammer for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring. 

Studenter har mange muligheter til å påvirke studiehverdagen sin, enten som tillitsvalgte studenter på studieprogrammene de går på, i styrer, råd og utvalg, og i studentparlamentet. Uansett hvilket verv studenter bestemmer seg for, så er det viktig å framheve at deres primære rolle er å delta og å motivere sine medstudenter til å bidra i det kvalitetsfremmende arbeid. Kulltillitsvalgte studenter har ansvar for å ta opp saker som er viktige for sine medstudenter på kullet og læringsmiljøet, og formidle disse til studieprogramleder eller instituttleder. 


Sist endret: 20.02.2024
Printvennlig innhold: Studentmedvirkning
Sist endret: 20.02.2024

Skikkethetsvurdering på institusjonsnivå

På utdanninger med skikkethetsvurdering er det å bli løpende skikkethetsvurdert og funnet skikket for yrket, et tilleggskrav for å få vitnemål. Hensynet bak regelverket om skikkethetsvurdering er å beskytte de sårbare brukergruppene som studentene på aktuelle studier kommer i kontakt med i praksis og i yrket.

Ved tvil om en students skikkethet går hensynet til å beskytte de sårbare brukergruppene går foran studentens ønske om å gå i praksis eller å fullføre utdanningen.

Profesjonsutøverne innen helse-, sosial- og pedagogiske fag forventes å kunne løse store og komplekse faglige oppgaver innen sine praksisfelt. Utdanning og godkjenning av disse profesjonsutøverne er et stort samfunnsansvar. Fra samfunnet og spesielt fra brukernes side er det et udiskutabelt behov for kompetente profesjonsutøvere. Skikkethetsvurderingen skal sammen med teorieksamen og praksis fungere som en garanti for de faglige og personlige forutsetningene som kreves i vedkommende yrke.

Institusjonsansvarlige tar imot tvilsmeldinger og utreder saker om særskilt skikkethetsvurdering. Videre veileder vi utdanningene og UiT for øvrig om løpende skikkethetsvurdering. Vi bygger kompetanse om skikkethetsvurdering på institusjonsnivå.

Mer informasjon om skikkethetsvurderinger og kontaktpersoner finnes på denne nettsiden.

Sist endret: 20.02.2024

Ekstern finansiering av utdanning

Mer innhold er under utarbeidelse.

Sist endret: 22.02.2024

Ph.d.-utdanning og forskerutdanning

En doktorgrad er den høyeste vitenskapelige graden som kan bli tildelt ved norske lærersteder. Doktorgradsstudiet skal kvalifisere for forskingsvirksomhet av internasjonal standard, og for annet arbeid i samfunnet, der det blir stilt høye krav til vitenskaplig innsikt og analytisk tenking.

Sist endret: 22.02.2024
Utdanningskvalitet