Historie - årsstudium

Varighet: 1 år

Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum

Historie - årsstudium

Varighet: 1 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist

15. april

1. mars for søkere med realkompetanse.

Søking og opptak
Slik søker du

Historie finst over alt rundt deg, og verda er i stadig endring. Gjennom å studere historie, studerer du endringar gjennom fleire hundre år, og kva rolle enkeltmennesket, samfunnet og strukturane har for historia. Årsstudiet gjev kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomen både i fortid og samtid og gjev kunnskap om lokale tilhøve så vel som regionale, nasjonale og globale. Årsstudiet i historie er ein god inngangsport til universitetet men kan også nyttast som etter- og vidareutdanning. Det gjev deg ei god allmenndanning og gjev deg ein nyttig basiskompetanse.

Spørsmål om studiet
E-post: aisi@hjelp.uit.no
Telefon: 77660793

Årsstudium i historie gjev kunnskap i norsk, samisk og internasjonal historie frå rundt år 1000 og fram til i dag. I tillegg gjev studiet ei innføring i historievitskapleg teori, metode, kjeldebruk og forskingstradisjon.

Studiet er retta mot alle som ønskjer ei brei innføring i historiefaget. Gjennom dei obligatoriske emna får du lære om historia frå kring år 1000 og fram til i dag med vekt på norsk, samisk og internasjonal historie. I dei valfrie emna får du høve til å gå djupare inn ulike historiske tema.

Årsstudiet i historie er eit heiltidsstudium på 60 studiepoeng fordelt på to semester. Første semester (haust) tar studentane det obligatoriske innførings- og oversynsemna HIS-1201 Noreg og verda før 1750 (haust) og andre semester (vår) HIS-1202 Noreg og verda etter 1750 (vår). Kvart av desse emna er på 20 studiepoeng. I tillegg tar dei kvart semester 10 studiepoeng med valemne i historie (HIS-emne på 1000-nivå). Normalt kan studentane velje melom 2–3 valemne i historie på 1000-nivå kvart semester. Kva for valemne som blir tilbydd varierer frå år til år.

Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret, det vil seie at ein får undervisning i fleire emne parallelt. Dei to obligatoriske emna har undervisning på campus i Tromsø, men valemna på 1000-nivå er nettbaserte.

Etter bestått årsstudium skal kandidatane ha følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Kandidaten har:

• kunnskap om norsk, samisk og internasjonal historie frå rundt år 1000 og fram til vår eiga tid

• kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål i historiefaget

• innsikt i korleis historisk kunnskap blir etablert, kva som særmerker historievitskapleg forsking og formidling og kva for rolle historievitskapen har i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten kan:

• gjere greie for historiske problemstillingar med bruk av relevante faglege omgrep og uttrykksformer

• bruke og referere til kjelder og faglitteratur i samsvar med fagets tradisjonar og etablerte akademiske standardar

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan gjere greie for innhaldet i faglitteratur innan historiefaget

• har innsikt i metodiske og etiske problemstillingar knytt til historiefaget

• kjenner til akademisk argumentasjonsteknikk og kan dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte

Årsstudiet er ikkje i seg sjølv eit grads- eller vitnemålsgivande studium. Årsstudium er ei kortare utdanning som kan nyttast som første år i eit lengre utdanningsløp, det kan også brukast til å komplettere tidlegare utdanning ved å spisse denne eller ved å gje større breidde. Årsstudiet er sett saman mellom anna for å gje ytterlegare undervisningskompetanse for tilsetting i skuleverket.

Årsstudium i historie gjev kompetanse som er relevant for arbeid i fleire bransjar og sektorar: skole, offentleg administrasjon og forvaltning, museum og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag/media, journalistikk, reiseliv og forsking.

Studieplan
10 stp. 10 stp. 10 stp.
1. sem. (høst) HIS-1201 Norge og verden før 1750 - 20 stp.
2. sem. (vår) HIS-1202 Norge og verden etter 1750 - 20 stp.

1. og 2. semester: i tillegg eit valfritt HIS-emne på 1000-nivå.

Sjå emnekatalogen her


Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Anbefalte forkunnskapskrav for realkompetanse: norsk, engelsk, samfunnsfag og 5 årig relevant yrkserfaring.

Antall studieplassar: Studiet er åpent. Alle kvalifiserte søkarar vil få tilbod om studieplass.

Undervisninga er forskingsbasert og tilpassa første året på bachelor, med ein kombinasjon av tradisjonelle fysiske førelesingar, nettbasert undervisning, omvendt klasserom, seminar, ekskursjonar og individuell og kollektiv rettleiing. Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret, dvs. at ein studerer fleire emne parallelt. Storparten av undervisninga er på campus i Tromsø, men enkelte emne er fullt fleksibiliserte og nokre emne har heilt eller delvis nettbasert undervisning.

I studiet blir ulike læringsformer tatt i bruk. Sjølvstudium av pensum og fagstoff utgjer ein viktig del. Likeins individuelt arbeid med oppgåver og fagstoff, men også deltaking i gruppearbeid og kollokviegrupper. Gjennom ulike studentaktive læringsformer, der lesing, skriving og munnleg aktivitet inngår, utviklar vi den kritiske lesaren og den gode skribenten.

Studentane har gjennom heile studiet ein aktiv rolle i læringsprosessen: Gjennom opplæringsdelen tileignar dei seg kunnskap om historiefaget sin teori, metode og faghistorie.

Alle historieemna har obligatoriske arbeidskrav, skriftlege og/eller munnlege, desse må vere gjennomførte og godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen. Storparten av arbeidskrava er individuelle, men det kan også vere arbeidskrav som må løysast i gruppe. Studentane får tilbakemelding på alle arbeidskrav, saman med rettleiing stimulerer det til læring og er eksamensførebuande.

Eksamensformene er ulike former for skriftleg eksamen. Eksamen på historieemna er i regelen individuell og skal vere eit sjølvstendig arbeid. Eksamensforma er tilpassa innhaldet og karakteren til emna.

Eksamen blir vurdert ut frå ein karakterskala med seks trinn: A–F, der A er beste karakter og F er ikkje bestått. Ved ikkje bestått på eksamen blir det som regel gjeve tilbod om kontinuasjonseksamen i påfølgande semester.

Undervisningsspråket er til vanleg norsk, men på heile eller delar av valfrie enkeltemne kan undervisningsspråket vere engelsk. Eksamensspråk er normalt norsk, men kan også vere andre skandinaviske språk. Engelsk kan etter avtale nyttast som eksamensspråk.

Årsstudium i historie kan inngå som eitt år i bachelorprogrammet i historie og kan også inngå i lektorutdanninga trinn 8–13 i språk og samfunnsfag eller som valfrie emne i andre studieprogram.

Sigrun Høgetveit Berg
Berg, Sigrun Høgetveit

Professor i eldre historie.

Arbeider særleg med kyrkje og samfunn i mellomalder, reformasjonshundreår og tidleg nytid, og generelt med eldre historie i nordområda.

 

Professor i eldre historie
Bilde av Bones, Stian
Bones, Stian

Min forskning og undervisning er hovedsakelig knyttet til norsk og internasjonal historie på 1900-tallet

Professor i historie
Bilde av Grohse, Ian Peter
Grohse, Ian Peter

Førsteamanuensis i eldre historie

Grohse har sin masterutdanning fra Humboldt-Universität zu Berlin (2009) og doktorgrad fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (2014). Det sistnevnte var del av det NFR-finansierte prosjektet "Norgesveldet – The Realm of Norway and its Dependencies as a Political System", ledet av prof. Steinar Imsen (2010-2014). Hans doktorgradsforskning tok for seg Orknøyene og Hjaltlands forhold til Norge i senmiddelalderen, og ble senere utgitt som bok (Frontiers for Peace in the Medieval Norway. The Norwegian-Scottish Frontier c.1260-1470) i 2017.

Fra 2014 til 2016 hadde Grohse et postdoc-stipend, finansiert av Alexander von Humboldt Stiftung, ved Wilhelms Westfälische-Universität Münster. Fra 2016 til 2017 var han førsteamanuensis i eldre historie på Historisk institutt ved Høgskulen i Volda, og fra 2017 førsteamanuensis i eldre historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

Grohses forskning tar for seg ulike aspekter av norsk og nordeuropeisk historie i høy- og senmiddelalderen. I tillegg til studier av de norske skattlandene, spesielt Orknøyene og Færøyene, har han publisert om bl.a. Norges mindreårige konger under borgerkrigene, bondeopprør, riksrådet og forfatning i senmiddelalderen, samt tidlige sjøretter og vergemålslovgivning. Grohse er redaksjonsmedlem av NORDEUROPAforum og siden vår 2022 leder av forskningsgruppen Creating the New North.

Publikasjoner (viten. bøker, arikler, kapitler)

o «Kommentar», i S. Jaros,  E. Böhme, M.U. Jaros, S. Magnussen & W. Huschner (red.), Changes of Monarchical Rule in the Late Middle Ages / Monarchische Herrschaftswechsel des Spätmittelalters: Negotiations – Actors – Ambivalences / Aushandlungen – Akteure – Ambivalenzen, Europa im Mittelalter 44, Berlin 2024, 293-300.

o «Die Kontroverse um die Färöer ca. 1524–1536», Hansische Geschichtsblätter 141 (2023): 83-109.

o «Norgesveldet som rettsfelleskap - en presisering», i E. Mundal, E. Opsahl, J. Øyrehagen Sunde, M. Tveit (red.), Landslova av 1274. Rett, politikk og samfunn i norsk mellomalder, Oslo 2023, 261-282.

o (med Stefan Magnussen) «The Earldom of Orkney, the duchy of Schleswig and the Kalmar Union in 1434», Scandinavian Journal of History 48 (2) (2022 - online, 2023 - trykt): 137–156

o «Kristian 2.s sak mot Joachim Wullenwever. Eksilkongens færøypolitikk ca. 1523–25», Historisk tidsskrift 101 (2022): 7-20.

o «Fogder på Færøyene ca. 1520-1556», Heimen 58 (2021): 209–225.

o «Fremmede i forvaltningen. Rakkestad og Orknøyene 1424/25», Historisk tidsskrift 99 (2020): 97-111.

o «Bjarkeyjarréttr and fárrmanna logh. Norse or European laws of the sea?», i Louis Sicking og Alain Wijffels (red.), Conflict Management in the Mediterranean and the Atlantic, 1000-1800: Actors, Institutions and Strategies of Dispute Settlement, Leiden 2020: 67-77.

o «Guardianship of Minors’ Property in Medieval Norse Law», i Auður Magnúsdóttir, Marianne Holdgaard og Bodil Selmer (red.), Space of Action and Legal strategies – The Workings of Nordic Inheritance Law through the Ages, Leiden 2020: 53-71.

o «Strength through Weakness. Regent Elites under Kings Inge, Sigurd and Magnus Haraldsson», i Hans Jacob Orning, Kim Esmark og Lars Hermansson (red.), Nordic Elites in Transformation, c. 1050-1250. Vol. II: Strategies and Social Networks, London/New York 2020, 252-270.

o «Bonde og borgerkrig. Lokalkonflikter og de norske innbyrdesstridene», Collegium Medievale (2019)/2: 151-170. 

o «Preface» til Vicki A. Hild, Henry Sinclair Casebook. 1st Sinclair Earl of Orkney, 9th Baron of Rosslyn 1345-1400: A Case Study Investigation of His Life, Kirkwall 2019. 

o «The Lost Cause. Kings, the council and the question of Orkney and Shetland 1468-1536», Scandinavian Journal of History (2019).

o Frontiers for Peace in the Medieval North. The Norwegian-Scottish Frontier c. 1260-1470, Leiden 2017.

o «Nation and Nativism in Medieval Scandinavia. A Workshop Introduction», Frühmittelalterliche Studien 51 (2017): 389-406.

o «Nativism in Sub-National Communities. Iceland and Orkney in the Late Middle Ages», Frühmittelalterliche Studien 51 (2017): 407-26.

o «Nativism in Late-Medieval Norway. Scrutinizing a Theory», Scandinavian Journal of History 42 (2017): 219-44.

o «Between Royal Orbits. Jurisdiction in the Northern British Isles ca. 1100-1360», Comparative Legal History  5 (2017): 16-35.

o «Late Medieval Vikings – The MacDonald Raids on Orkney in 1461», i Alan Macniven og Chris Cooijmans (red.), Traversing the Inner Seas: Contacts and Continuity around Western Scotland, the Hebrides and Northern Ireland (Edinburgh 2017).

o «Frå småbarns munn. Myte og propaganda under kongene Inge og Sigurd Haraldsson c. 1136-39», Historisk tidsskrift 96 (2016): 473-91.

o «The Royal Origins of Commercial Diplomacy. King Hákon IV Hákonarson and the Council of Lübeck, 1247-50», i Jesús Ángel Solórzano Telechea et al. (red.), Diplomacia, comercio y navegación entre las ciudades medievales de la Europa atlántica, Logroño 2015, 61-86.

o «Orknøyene og Norgesveldet. Økonomisk eller politisk avhengighet?», Heimen 57 (2014): 307-18.

o «Defending Country and Realm. Military Features of the Norse-Scottish Frontier», i Steinar Imsen (red.), Rex Insularum. The King of Norway and his Tributary Lands as a Political System c.1260-1450, Bergen 2014, 163-80.

o «Medieval Maritime Diplomacy. The Case of Norwegian-Scottish Relations ca. 1266-1468/69», International Journal of Maritime History 26 (2014): 512-28.

o «Tutor Testamentary – A Case of Guardianship in Late Norse Orkney», Historisk tidsskrift 93 (2014): 214- 41.

o «From Asset in War to Asset in Diplomacy. Orkney and the Medieval Realm of Norway», Island Studies Journal 8 (2013): 255-68.

Bokanmeldelser

o «The Fish Lands. German trade with Iceland, Shetland and the Faroe Islands in the late 15th and 16th Century, Bart Holterman. Berlin / Boston: De Gruyter, 2020», Historisk tidsskrift 101:3 (2022): 245-248.

o «hva er middelalderen, Leidulf Melve. Oslo, Universitetsforlaget, 2016», Historisk tidsskrift 96 (2017): 355-59.

o «The Death of Aztec Tenochtitlan, the Life of Mexico City, Barbara E. Mundy. Austin, University of Texas Press, 2015», Urban Island Studies 2 (2016).

o «The Stewart Earls of Orkney, Peter Anderson. Edinburgh, Birlinn Ltd, 2012», Northern Scotland 6 (2015): 101-04.

o «Cities of Commerce: The Institutional Foundations of International Trade in the Low Countries, Oscar Gelderblom. Princeton, Princeton University Press, 2013», Scandinavian Economic History Review 63 (2015): 95-97.

o «The Hanse in Medieval and Early Modern Europe, Justyna Wubs- Mrozewicz and Stuart. Leiden, Brill, 2013», Historisk tidsskrift 93 (2014): 670-75.

o «The German Hansa and Bergen 1100-1600, Arnved Nedkvitne. Vienna, Böhlau, 2013», Scandinavian Journal of History 39 (2014).

o «The Northern Earldoms: Orkney and Caithness from AD 870 to 1470, Barbara E. Crawford. Edinburgh, John Donald, 2013». Scandinavian Journal of History 38 (2013): 659-62.

Førsteamanuensis i eldre historie
Bilde av Mankova, Petia
Mankova, Petia

Førsteamanuensis i moderne historie med fokus på nordområdene, det russiske Arktis og norsk-russiske relasjoner

Førsteamanuensis i historie
Bilde av Myklebost, Kari Aga
Myklebost, Kari Aga

Barents Chair in Russian Studies, Professor of History

Professor i historie
SIv Rasmussen
Rasmussen, Siv
Førsteamanuensis i historie
Bilde av Smith-Simonsen, Christine
Smith-Simonsen, Christine

Globalhistorie og fredsstudier. Stillingen er delt mellom AHR og Senter for fredsstudier

Førsteamanuensis i historie
Bilde av Soleim, Marianne Neerland
Soleim, Marianne Neerland
Professor i historie
Bilde av Sommerseth, Hilde Leikny
Sommerseth, Hilde Leikny
Professor i historisk demografi
Bilde av Zachariassen, Ketil
Zachariassen, Ketil

Førsteamanuensis i moderne historie med særleg ansvar for urfolks- og minoritetshistorie

 

Førsteamanuensis i historie
Bilde av van Gerven, Tim
van Gerven, Tim

Min forskning retter seg mot skandinaviske nasjonale bevegelser i et bredere transjonalt, europeisk perspektiv. Jeg er særlig interessert i pan-nasjonalisme og dens innvirkning på nasjonal identitetsdannelse.  Dette gjelder ikke utelukkende skandinavisme, men også pangermanisme, pannederlandisme, panslavisme, panlatinisme, turanisme, pankeltisisme og anglosaksonisme.

Førsteamanuensis i 1800-talls historie