Emnetype

Innhold

Emnet består av vitenskapsteori, kvalitativ metode og kvantitativ metode.

Metodeundervisningen vil omhandle planlegging, gjennomføring og vurdering av kvalitative og kvantitative forskningsundersøkelser. Det legges vekt på: Ulike forskningstradisjoner, design av forskningsundersøkelser, ulike metoder for innhenting av data (for eksempel observasjon, intervju, feltarbeid og survey), analyse av data, samt vurdering knyttet til validitet og reliabilitet i forskning.

Undervisningen i vitenskapsteori vil formidle kunnskap om hovedretningene innenfor vitenskapsfilosofien: positivisme/empirisme, hermeneutikk, kritisk realisme og sosialkonstruktivisme og hvilke premisser og utfordringer disse vitenskapsteoretiske retningene innebærer for forskningen. Det vil også bli undervist om forholdet mellom praktisk og teoretisk kunnskap og hvilke konsekvenser dette skillet har for synet på forholdet mellom forskningsbasert kunnskap og praktisk yrkesutøvelse.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskap:

Studenten skal ha:

• Inngående kunnskap om hovedretningene innenfor utdanningsforskningens vitenskapsteori.
• Bred kunnskap om ulike kvalitative forskningstradisjoner, forskningsdesign og metoder i pedagogisk forskning.
• Bred kunnskap om bruk av kvantitative metoder, statistiske prosedyrer, samt hvordan kvantitative metoder anvendes i praktisk pedagogisk forskning.
• Inngående forståelse for forskningsetiske problemstillinger.
• Kunnskap om prosedyrer for ivaretakelse av personvern.
• Kunnskap om hvordan å anvende utdanningsfaglig relevant kunnskap på nye områder.

Ferdigheter:

Studenten skal:

• Kunne identifisere vitenskapsteoretiske premisser i foreliggende forskningsarbeider.
• Kunne formulere problemstillinger for å utvikle pedagogiske forskningsprosjekter.
• Kunne anvende og vurdere pedagogisk forskningslitteratur i utvikling av et forskningsprosjekt.
• Kunne anvende ulike tilnærminger for innhenting og analyse av kvantitative og kvalitative data.
• Ha tilegnet seg ferdigheter i statistikk; kunne anvende sentrale begreper, vanlige deskriptive mål, generalisering av resultater, prinsipper for statistiske tester.

Kompetanse:

Studenten:

• Kan vurdere forskningsprosesser og publikasjoner på en faglig reflektert måte.
• Kan reflektere over vitenskapsteoretiske premisser i forskning.
• Kan analysere og reflektere over relevante etiske problemstillinger på alle stadier i forskningsprosessen.
• Kan utvikle et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
• Kan gjennom prosjektskissen formidle sitt selvstendige utdanningsfaglige arbeid og vise beherskelse av fagets uttrykksformer.
• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Emnet organiseres samlingsbasert over ett semester. Det totale undervisningsomfanget er på rundt 80 timer, fordelt på forelesninger og seminarer med praktiske øvelser.

Forkurs

For de studentene som må gjennomføre forkurs i statistikk og metode vil undervisningsomfang være på om lag 15 timer fordelt på forelesning og seminar/studentarbeid. Studentene skal etter gjennomført forkurs forstå hva statistikkfaget kan hjelpe oss med og ha kunnskap og ferdigheter knyttet til grunnleggende deskriptiv statistikk som gjennomsnitt, empirisk standardavvik, median og kvantiler. De skal lære hvordan en kan sammenligne resultater fra to grupper, kjenne til og kunne ta i bruk begreper som populasjon og utvalg, konfidensintervall, statistisk signifikans og normalfordeling og kjenne til noen tester som brukes i statistisk analyse.

På slutten av forkurset vil studentene gjennomføre en test som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Oppgaven må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Siste eksamenstermin

Pensum