vår 2022
STV-3034 Lederskap i offentlig sektor - 20 stp

Sist endret: 02.12.2021

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk i det erfaringsbaserte mastergradsprogrammet i organisasjon og ledelse for offentlig sektor. Master of Public Administration (MPA). 90 studiepoeng. Masteremnet kan også tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Bachelorgrad og yrkespraksis:

Søkere må, i tillegg til generell studiekompetanse, ha bachelorgrad, cand. mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, eller utdanning som iht. §3-5 i UH-loven er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller yrkesutdanning.

I tillegg kreves det relevant yrkespraksis tilsvarende 2 år i fulltidsstilling. Med relevant yrkespraksis menes at søkeren har ledererfaring, erfaring fra andre ansvarsfulle stillinger fra offentlig eller privat virksomhet, eller annen arbeidslivserfaring som kan knyttes til oppgaver relatert til programmets profil innenfor organisasjon og ledelse i offentlig sektor.

Praksis dokumenteres med attest fra arbeidsgiver. Attesten skal inneholde stillingstittel, stillingsprosent samt start og evt. sluttdato. Selvstendig næringsvirksomhet dokumenteres med likningsattest. Relevant yrkeserfaring dokumenteres med firmaattest fra Foretaksregisteret.

 

Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre:

Karakteren beregnes som et vektet gjennomsnitt av alle emnene som inngår i opptaksgrunnlaget. Emner med vurderingsuttrykk 'bestått' blir ikke inkludert i beregningen. 

Søknadskode 9371 enkeltemner på masternivå.


Innhold

Emnet består av to moduler. Den første obligatoriske modulen består av (1) Faglig grunnmur i ledelse som omhandler Ledelseslitteraturens opprinnelse og historie (2) Ledelse i offentlig sektor hvor særtrekk ved lederskap i skjæringspunktet mellom politikk, rasjonalitet og faglighet vektlagt.

I den valgfrie modulen kan studentene velge mellom (1) Beslutningsteori: Begreper, modeller og prosesser (2) Nyere lederskapsteori og (3) Organisatorisk omdømme og strategisk kommunikasjon.

Beslutningsteori: Begreper, modeller og prosesser

Dette er et fordypingsemne med vekt på en grundig gjennomgang av begreper, teorier og modeller i studiet av organisatoriske beslutningsprosesser både i offentlig og privat sektor. Hensikten er å gi studentene kunnskap om det mangfold av modeller og perspektiver som finnes innen studiet av politiske og administrative beslutningsprosesser. Empiriske eksempler trekkes inn for å illustrere modellene i praksis, herunder deres faglig-analytiske potensiale og begrensninger.

 

Følgende deltema belyses:

  • Hvorfor beslutningsmodeller; trenger vi slike?
  • Hvordan kan beslutningsprosesser forstås, modelleres og studeres?
  • Hvilke forutsetninger av teoretisk, empirisk og normativ art ligger til grunn for modelleringene?
  • Hvilke antakelser om koplinger mellom problemdefinisjon, prosessforløp og beslutningsutfall er typisk for modellene? Er de komplementære eller gjensidig utelukkende?

 

Nyere lederskapsteori Siden begynnelsen av 1980-tallet har det vokst frem en rekke nye teorier om ledelse. Dette skyldes dels hendelser som har satt ledere i forlegenhet, og dels at tidligere teorier har kommet til kort når det gjelder å forstå og forklare ledelse i vår tids organisasjoner. I dette emnet vil spennvidden i nyere teorier om ledelse bli presentert og deres styrke og svakheter drøftet. Følgende tilnærminger til ledelse vil bli særlig belyst:

  • Karismatisk ledelse
  • Transformasjons- og transaksjonsledelse
  • Etisk ledelse
  • Åndelig/spirituell ledelse
  • Autentisk ledelse
  • Estetisk ledelse
  • Distribuert ledelse
  • Tjenesteledelse (Servant Leadership)
  • Teamledelse
  • Nyere situasjonsteori
  • Den nye generasjonen og ledelsesteoriene
  • Kritiske tilnærminger til ledelse

 

Organisatorisk omdømme og strategisk kommunikasjon

Omdømme, omdømmehåndtering, herunder strategisk kommunikasjon, er en av samtidens mest dominerende organisasjonstrender både blant offentlige og private organisasjoner. Mens omdømme refererer til den samlede vurderingen av organisasjonen som gjøres av ulike interessenter, refererer omdømmehåndtering til hvordan organisasjoner aktivt forvalter sitt omdømme. Strategisk kommunikasjon viser på sin side til at man inntar en ledelsesstyrt og planmessig tilnærming til virksomhetens samlede kommunikasjon. Med bakgrunn i et organisasjonsfaglig ståsted belyses bakgrunn, innhold og betingelser for fremveksten og spredningen av denne trenden.

 

Følgende delemner belyses:

  • Omdømmefagets historikk og nøkkelbegreper
  • Tilnærminger til organisatorisk identitet: organisasjonsfaglig og bedriftsøkonomisk  
  • Omdømmemålinger som drivere for omdømme
  • Verbale og visuelle virkemidler i organisatorisk omdømmehåndtering: logoer, farger, storytelling, verdier, slagord, visjoner
  • Offentlig sektor og omdømmetrenden: muligheter og utfordringer
  • Omdømme og samfunnsansvar (Corporate social responsibility)
  • Strategisk kommunikasjon og, fremveksten av kommunikasjonsprofesjonen
  • Trusler mot identitet og omdømme, og strategier for omdømmeforsvar


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte i de ulike modulene.

Obligatorisk modul

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • klassiske lederskapstilnærminger
  • forholdet mellom administrasjon og politikk
  • lederautoritet og makt i offentlige organisasjoner
  • ulike lederroller og lederen som beslutningstaker
  • strategisk ledelse i offentlig sektor  

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • ivareta ulike lederfunksjoner som veiledning, utvikling av medarbeidere, utforme organisasjonen og anvende ulike styringsverktøy.    

Kompetanse

Studenten kan:

  • kunne inneha lederstillinger på alle nivåer i offentlig sektor og se sammenhenger mellom ulike former for lederskap og effekter av disse både internt og eksternt.  

Beslutningsteori: Begreper, modeller og prosesser

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

  • sentrale beslutningsmodeller som anvendes i studier av beslutningsprosesser i organisasjoner; politiske institusjoner, administrative organer og private foretak
  • den historiske utviklingen av beslutningsteorien, og inngående innsikt i dens nøkkelbegreper, begrunnelser og modeller
  • empiriske studier av beslutningsprosesser på ulike samfunns- og politikkområder 

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • anvende de ulike beslutningsmodellene i empiriske studier av beslutningsprosesser
  • arbeide selvstendig med både praktisk og teoretisk problemløsning, herunder være i stand til å identifisere beslutningsprosessers faser, aktører og kritiske hendelser
  • strukturere og formulere forskbare problemstillinger og faglige resonnement innenfor fagområdet

Kompetanse

Studenten kan:

  • kommunisere om faglige problemstillinger og empirisk analyser av beslutningsprosesser med spesialister og med allmennheten
  • formidle faglige arbeider om temaet, beherske fagets begrepsapparat og samtidig kjenne dets begrensninger
  • reflektere over ulike beslutningsmodeller og deres potensiale for analyser av beslutningsprosesser innen ulike politikkfelt og samfunnssektorer

 

 

Nyere lederskapsteori

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

  • hva som skiller de ulike teoretiske tilnærmingene til ledelse fra hverandre og hvorfor de er vokst frem.
  • kritikken av de respektive teoriene
  • de empiriske kunnskapshullene innenfor forskningsfeltet

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • forholde seg kritisk til ulike teorier om ledelse spesielt, og ledelsesfaget generelt
  • anvende nyere teorier om ledelse i empiriske studier
  • gjennomføre et selvstendig og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt knyttet til ledelse av vår tids organisasjoner

 

Kompetanse

Studenten kan:

  • kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten

Organisatorisk omdømme og strategisk kommunikasjon

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

  • tilnærminger til omdømme og identitet, samt inngående kunnskap om forutsetninger og konsekvenser av ulike identitetsforståelser
  • ideer som kan forstås i lys av den overordnede omdømmetrenden, herunder spesialisert innsikt i: omdømmebegrepet, strategisk kommunikasjon, CSR, verbale og visuelle identitetsuttrykk samt fasene i omdømmeprosessen
  • strategier for omdømmeforsvar, og kan drøfte deres relevans i ulike situasjoner
  • empiriske studier av omdømmetrendens utbredelse og spredning spesielt i offentlige organisasjoner.

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • anvende teorier om identitet og omdømmeforsvar i egne analyser og identifisere mulige tiltak med bakgrunn i disse
  • peke på betingelser for og konsekvenser av ulike virkemidler i omdømmehåndteringen på bakgrunn av egne analyser
  • analysere eksisterende teorier og metoder innen organisatorisk omdømme og skaffe seg oppdatert og spesialisert kunnskap i fagets deltema

Kompetanse

Studenten kan:

  • foreta en kritisk vurdering av omdømmetiltak, virkemidler og målinger
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye prosjekter og bidra til større bevissthet om omdømmeprosjekters mulige effekter eksternt og internt
  • formidle fagets teorier og problemstillinger, samt delta i diskusjoner på bakgrunn av egen og andres forskning


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.

Undervisning

Samlet undervisningstid er på inntil 40 timer. Emnet vil ha variasjon i undervisningsformer, som fysiske samlinger, IKT-støttet undervisning, arbeid i digitalt klasserom og selvstudier. Det vil bli lagt vekt på å utnytte deltakernes erfaringer og skape nettverk. For å sikre at de beskrevne læringsmål nås, legges det opp til aktiv deltagelse fra studentenes side, med individuelle presentasjoner, gruppearbeid og deltagelse i plenumsdiskusjoner. Kvalitetssikring av emnet: Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Information to incoming exchange students

This course is open for inbound exchange students.

Do you have questions about this module? Please check the following website to contact the course coordinator for exchange students at the faculty: INBOUND STUDENT MOBILITY: COURSE COORDINATORS AT THE FACULTIES | UiT


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Det gis en oppgave som er relevant for emnets overordnede tema. Arbeidet med oppgaven og besvarelsens form kan variere. For eksempel kan oppgaven løses i grupper med besvarelser i presentasjoner og diskusjoner på samlingene. Oppgaven kan også være en individuell besvarelse på inntil 3000 ord med tilhørende presentasjon og diskusjon. Individuell besvarelse skal godkjennes av faglærer etter søknad. Arbeidskravet vurderes av faglærer.

Eksamen består av: En hjemmeeksamen (individuell oppgave) med et omfang på om lag 4000 ord. Skrivefristen er 4 uker. Eksamen vurderes med bokstavkarakter (A-F), der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.


Timeplan

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø | Narvik | Kirkenes |
  • Studiepoeng: 20
  • Emnekode: STV-3034