høst 2021
FIL-2035 Naturfilosofi - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. 

Emnetype

Emnet inngår som valg- og fordypningsemne i bachelorgradsprogrammet i filosofi og er en spesialisering innen fagfeltet miljøfilosofi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag)

Innhold

Naturfilosofi studerer naturen og naturbegrepet i en historisk, systematisk og kulturell kontekst. Emnet diskuterer ulike begreper om naturen og deres betydning, samt reiser spørsmål om naturens egenverdi og moralske eller eksistensielle status. Forholdet mellom mennesket og naturen står sentralt, samt spørsmål om hvordan menneskelige praksiser former naturen og naturbegrepet, og omvendt, hvordan naturen og naturbegrepet former oss.

 

Emnet fokuserer særlig på spørsmål relatert til følgende emneområder:

(1) Naturbegrepets historie: Undersøker ulike historiske betydninger av begreper om natur og naturlighet og deres ulike ontologiske og etiske implikasjoner.

(2) Vitenskapens naturbegrep: Fokuser på naturbegrep i vitenskapen i dag og stiller spørsmål ved hvordan ulike begrep om natur og naturlighet kommer til utrykk i forskning. Forholdet mellom vitenskap, teknologi og økonomi kan også tematiseres.

(3) Restaureringsøkologi (rewilding): Diskuterer verdien av villmark og uberørt natur og spørsmålet om det er et godt mål å gjenetablere dette. Under temaet hører en systematisk behandling av forholdet mellom mennesket og natur, det være seg etisk, politisk, eksistensielt eller metafysisk.

(4) Handling og natur: Diskuterer hvordan menneskelige praksiser former naturbegrepet og naturen og hvordan dette, i sin tur, former kultur og menneskelige praksiser. Her står studier av konkrete tilfeller sentralt.

(5) Ikke-vestlige forståelser av natur: Diskuterer ikke-vestlige begrep om naturen og hvordan slike tradisjoner har forstått naturens verdi og forholdet mellom mennesket og naturen. Her kan blant annet studier av urfolks naturforhold og naturbegreper stå sentralt, men også asiatiske, afrikanske eller andre former for naturforståelser.

(6) Estetikkens rolle for naturforståelse: Tematiserer hvordan kunst og litteratur er med på å forme vårt naturbegrep. Sentralt er også ulike filosofiske teorier som tematiserer sammenhenger mellom estetikk og estetiske kategorier, og naturbegrepet og naturens verdi.

Pensum: 600-800 sider


Anbefalte forkunnskaper

FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten, FIL-1024 Miljøfilosofi

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

  • Forståelse for grunnleggende linjer i naturbegrepets historie.
  • Kunnskap om sammenhengen mellom dagens naturbegrep og den historiske utviklingen av begrepet.
  • Kjennskap til ulike ontologiske forutsetninger for ulike naturforhold og begreper om natur.
  • Innblikk i debatten om forholdet mellom mennesket og natur.
  • Oversikt over sentrale tekster og tenkere i naturfilosofiens historie.

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Identifisere og sammenligne ulike naturbegrep og hva slags rolle disse spiller i våre praksiser.
  • Vurdere styrker og svakheter ved ulike begreper, teorier og posisjoner om natur, og se dem i sammenheng med større metodologiske utfordringer i vitenskapsteori, metafysikk og miljøfilosofi.
  • Reflektere over og gjøre seg opp et selv-kritisk standpunkt til egne oppfatninger om natur, naturens verdi og forholdet mellom naturen og mennesket.

Kompetanse

Studenten kan:

  • Vurdere og forsvare ulike naturbegreper.
  • Analysere og kritisere aktuelle debatter i lys av hvilke naturbegrep som er involvert i diskusjonen
  • Reflektere over og kritisk vurdere egne oppfatninger om naturbegrepets betydning for mennesket.
  • Formidle sentral fagstoff og forklare tekniske termer til spesialister og ikke-spesialister.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Det er 10-14 to-timers ukentlige studentaktive forelesninger.

Emnet har minst én utflukt eller ekskursjon per semester.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Studenten må innen gitt frist gjennomføre et førsteutkast til semesteroppgaven på 2000-2500 ord, samt gjennomføre veiledning med faglærer på førsteutkastet, eller gjennomføre en muntlig presentasjon av tema for semesteroppgaven på bakgrunn av skriftlig materiale (powerpoint eller handout).

Tema og problemstilling for førsteutkastet eller presentasjonen avklares med faglærer innen oppgitt frist, og er knyttet til pensum og eventuelt ekskursjoner.

Arbeidskravet må være fullført og godkjent før en kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen består av en semesteroppgave på 4000-4800 ord og en halvtimes muntlig eksamen der studenten forsvarer semesteroppgaven og relaterer den til øvrig pensum.

Tema og problemstilling for semesteroppgaven avklares med faglærer innen oppgitt frist.

Semesteroppgaven teller 60 % av karakteren, mens muntlig eksamen teller 40 %.Eksamen evalueres med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Begge eksamensdeler må gjennomføres ved kontinuasjon.


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: FIL-2035
  • Tidligere år og semester for dette emnet