Søknadsfrist

Ph.d.-studenter ved UiT Norges arktiske universitet søker opptak ved å undervisningsmelde seg til emnet via studentweb. innen 1. februar.

Andre søker opptak via søknadsweb. innen 1. desember.

Søknadskode: 9301.

Emnetype

Opptakskrav

Ph.d.-studenter og deltakere i førstelektorprogrammet ved UiT som har avlagt mastergrad kan søke opptak. Gyldig dokumentasjon er en bekreftelse fra din utdanningsinstitusjon på at du er aktiv ph.d.-student inneværende studieår. Deltakere i førstelektorprogrammet må dokumentere at de har avlagt mastergrad på fem år eller 3 +3 år (eller tilsvarende) for å være kvalifiserte søkere.

Maksimum antall deltakere er 15. Opptak foretas etter følgende prioritering:

Kategori 1: Personer som er tatt opp på et ph.d.-program ved HSL-fakultetet i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag

Kategori 2: Personer som er tatt opp som ph.d.-studenter ved UiT

Kategori 3: Deltakere på førstelektorprogrammet som oppfyller utdanningskravet

Kategori 4: Doktorgradsstudenter fra andre universitet.

Dersom det er flere enn 15 ph.d.-studenter ved HSL-fak som søker opptak vil de som er kommet lengst i studieløpet prioriteres til disse plassene. Dersom noen står likt vil opptak avgjøres ved loddtrekning. Studenter som ikke har norsk som morsmål prioriteres ved opptak til høstens engelskspråklige emne (SVH-8001). Minste antall deltakere er 5.

Innhold

Emnet tematiserer forutsetninger for velfungerende og ansvarlig forskningsformidling. Det er innrettet mot de utfordringene doktorgradsstudenter og forskere i humaniora og samfunnsvitenskap står overfor. Praktiske øvelser i formidling fra egen forskning vil være utgangspunktet for teoretisk refleksjon.

Kommunikasjon av egen forskning er en integrert del av den vitenskapelige aktiviteten, og formidling av forskningens resultater mellom fagfeller er en forutsetning for vitenskapens utvikling. Forskningen er også en integrert del av samfunnet, og både universitetet og forskeren er pålagt å formidle forskning til allmennheten.

Forskningsformidling er en kompleks aktivitet som foregår i en rekke ulike typer av situasjoner, relasjoner og kontekster. Det kan være etisk utfordrende og reiser ulike normative spørsmål. Forskningsformidling kan rette seg mot ulike typer av samtalepartnere og publikum, og dens former vil variere med ulike formater og medier. Både kommunikasjon med fagfeller internt i forskerfellesskapet og med den allmenne offentligheten forutsetter en bred forståelse av sjangerkrav og at man evner å rette seg inn mot mottakerens forutsetninger. Samtidig dannes egen forskeridentitet gjennom de valg man står overfor og de beslutninger man tar underveis.

Emnet tar utgangspunkt i disse kjennetegnene og forholder seg til ulike disiplinære innretninger innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Det skal støtte opp under den enkeltes utvikling som forskningsformidler.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper og forståelse

Studenten har kunnskap om:

• universitetets og forskerens samfunnsoppdrag og ansvar for formidling
• normer for akademisk redelighet, saklig argumentasjon og vitenskapelig diskusjon
• ulike sjangre, formater og plattformer for vitenskapelig og allmennrettet forskningsformidling
• kriterier for velfungerende og ansvarlig forskningsformidling i ulike sjangre, fora og for ulike målgrupper

Ferdigheter

Studenten kan:

• formidle forskning gjennom tekst, tale og visuelle uttrykk
• delta i intervju og samtaler om sin forskning
• tilpasse formidlingen til ulike målgrupper og medier
• delta som fagperson i offentlig debatt
• delta i debatter innenfor eget fagområde i nasjonale og internasjonale fora

Kompetanse

Studenten kan

• tilpasse og gi form til formidling i forskningsprosjekter
• vurdere og reflektere over egen og andres forskningsformidling
• formidle forsknings- og utviklingsarbeid med akademisk integritet, gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler
• kjenne igjen og uttrykke forskningens potensielle påvirkning på, relevans for og tilknytning til samfunnet

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, seminar, gruppearbeid og øvelser, og er innrettet mot både felles menneskevitenskapelige og disiplinspesifikke utfordringer.

Emnet blir gjennomført som 4 hele dager fordelt på to samlinger. Et av arbeidskravene gjennomføres på forhånd, noen utføres i samling, noen som mellomperiodearbeid.

Eksamen

Arbeidskrav:

Obligatorisk forarbeid:

• utkast til presentasjon av eget forskningsprosjekt for allmennheten, maks 1000 tegn (ca en halv side), leveres før undervisningsoppstart

Minst 3 av følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• utkast til abstract for artikkel / paper (300 ord)
• utkast til vitenskapelig poster
• utkast til bokanmeldelse eller fagfellevurdering av artikkel
• utkast til aviskronikk eller blogginnlegg eller serie av mikroblogginnlegg
• muntlig fremføring av miniforedrag (med innlevering av skriftlig materiale - handout, presentasjon eller notat - i etterkant) eller innspilling av podcast
• deltakelse i intervjusamtale

Det gjennomføres hverandrevurdering i mindre grupper etter gitte kriterier under ledelse av en erfaren forsker.

Eksamen:

Eksamen består av innlevering av en mappe med utvalgt materiale fra tre av de tidligere innleverte arbeidskravene, samt oppsummering av hverandrevurdering og egenvurdering (refleksjon over styrker og svakheter i eget arbeid ut fra anerkjente og på forhånd gitte kriterier). Minst en av innleveringene skal være allmennrettet og minst en skal være rettet mot fagfeller.

Eksamen vurderes med "Bestått" / "Ikke bestått".

Ved karakter "ikke bestått" tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. august for eksamen i vårsemesteret.