Emnetype

Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn.

Innhold

Hva lærer du

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

• sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk
• teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
• sentrale trekk ved norsk historie, med fordypning innenfor samisk og nordnorsk historie, fra middelalderen til i dag
• flerkulturell forståelse, mangfold og det flerkulturelle Norge
• norsk politikk med vekt på demokrati og demokratisk praksis
• kart, landskapsformer og geografiske begreper

Ferdigheter

Studenten kan:

• søke, vurdere og tolke ulike typer kilder
• reflektere over hvordan kulturelt mangfold kommer til uttrykk i skolen og i samfunnet for øvrig
• reflektere over forholdet mellom historie og identitetsdanning
• reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål

Kompetanse

Studenten kan:

• planlegge og reflektere over samfunnsfagundervisningen i ulike emner og for elever med ulik bakgrunn, med fokus på trinnene 5-10
• arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til refleksjon om toleranse og respekt for mangfold

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Ekskursjoner/feltarbeid kan også være aktuelle arbeidsformer.

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.

Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. 

Praksis

For nærmere informasjon om praksis, se egen praksisplan.

Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

• 70 % deltakelse på undervisning
• Planlegge, gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse i grupper på inntil 4 personer
• Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid

Undersøkelsen skal dreie seg om et sentralt tema innenfor pensum og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 min. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent. Det skal være responsgrupper knyttet til fremlegget.

Eksamen består av:

• Individuell hjemmeeksamen på 3500 ord innenfor sentral faglig tematikk.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum

Historiedidaktikk

• Kvande, Lise og Naastad, Nils (2013): Kap 1: ¿Innledning¿ I: Hva skal vi med historie. Historiedidaktikk i teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo. S.19-43. (24 s.)*
• Johanson, L.B. og Pedersen, H. C. (2018). kap 7, Facebookfortellinger som historiedidaktiske verktøy. I Johanson, L. B. og Karlsen, S. S. (2018). Restart: å være digital i skole og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. s. 91-103 (12s.)
• Johanson, L.B. (2018). kap 8, Historiske dataspill ¿ en vei inn til historieforståelse? I Johanson, L. B. og Karlsen, S. S. (2018). Restart: å være digital i skole og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. s. 105-118 (14s.)
• Lund, Erik (2016): Kap 2 «Nøkkelbegreper og historiebevissthet» I: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget. Oslo. S. 33- 48. (15s.)*
• Lund, Erik (2016): Kap 5: «Kildegranskning» I: Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Universitetsforlaget. Oslo. S. 93- 122. (29s.)*
• Pedersen, H. C. (2018). kap 11, Kildekritikk i skolens historieundervisning. Samisk historie, digitale medier og misbruk av historien. I Johanson, L. B. og Karlsen, S. S. (2018). Restart: å være digital i skole og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. s. 147-162 (16s.)

Historie

• Helle, Knut, Dyrvik, Ståle, Hovland, Edgar. Grønlie, Tore (2013): Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo. s. 117- 385 (268 s.)
• Pedersen, H. C. (2016) identitet og etnisitet i nord. I Pedersen, H. C. og Skille, E. Å. (2016): Utafor sporet? Idrett, identiteter og regionalisme i nord. Vallset: Oplandske bokforlag. S. 41-58 (18s.)*
• Eivind Bråstad Jensen (2005): Skoleverket og de tre stammers møte. Kap 1-16. Eureka 7. Eureka forlag. Høgskolen i Tromsø 2005. ISBN 82-7389-080-5. s. 7-196 (190s.).
• Hallvard Tjelmeland (2016): Region og regionalisme i nord. I Pedersen, H. C. og Skille, E. Å. (2016): Utafor sporet? Idrett, identiteter og regionalisme i nord. Vallset: Oplandske bokforlag. S. 27-40 (14s.)*
• Ivar Bjørklund, Einar-Arne Drivenes og Siri Gerrard: På vei til det moderne. Om jordbruk, fiske, reindrift og industri, 1890 til 1990. I Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red). Nordnorsk kulturhistorie bd I Norsk Gyldendal Forlag, Oslo1994. s. 282¿345 (67 s)*
• Einar-Arne Drivenes: Det gjenstridige Nord-Norge. Religiøs, politisk og etnisk mobilisering, 1850-1990. I Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red). Nordnorsk kulturhistorie bd I Norsk Gyldendal Forlag, Oslo1994. s. 210¿281 (72 s) *
• Niemi, E. (2017): Fornorskningspolitikken overfor samene og kvenene, i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.131-152. (23s.)*
• Plesner, Brandal og Døving (2017): Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge, i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.13-26 (14s.)*
• Vars, L. S. (2017): Samene i Norge: Fra fornorskning til forsoning? i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.177-200 (24s.)*
• Midtbøen, A., Orupabo, J. og Røthing, Å. (2017): Gamle minoriteter i det nye Norge, i i Brandal, Døving, Plesner (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s.255-272 (18s.).*
• Hallvard Tjelmeland: Det seinmoderne Nord-Norge. Om tenesteytingar, tettstader og tusseladdar,. I Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold (red). Nordnorsk kulturhistorie bd I Norsk Gyldendal Forlag, Oslo1994. s. 346¿385 (40 s)*

= s 854

Geografi

• Mikkelsen, R. (2015). Kap. 5 ¿Kart og atlas i geografiundervisningen¿ s. 116-138 i Mikkelsen, R. og Sætre P. J. (red.), Geografididaktikk for klasserommet, Høyskoleforlaget, Kristiansand. 22 sider.*
• Myhre, A. (2015), Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget, Oslo. Kap. 4 "Det globale sirkulasjonsmønsteret" s. 61-73, kap 5 "Meteorologi" s. 75-85. 26 sider.
• Trømborg, D. (2006), Geologi og landformer. Tun forlag AS 2006 (Vigmostad & Bjørke). 7-125.
• Holand, I.S, Markhus, G., Ystad, D. (2007). Kartlære. Kap. 4 «Kartets grunnleggende geometriske egenskaper» s. 50-73. Høgskolen i Nord-Trøndelag, kompendium. Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/146148/Kompendium%20i%20kartl%C3%83%C2%A6re%20per%202007-09-20.pdf?sequence=1 (Sist lest 14.11,17). 23 sider.

= 197sider

Samfunnsfagdidaktikk

• Bjørhaug K., Hunnes O., R., og Samnøy Å., (red) 2015 Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Innleiing. Fagbokforlaget. Bergen. S. 11-36 (25 s.).*
• Christoffersen, L., & Johannessen A., 2012 Forskningsmetode for lærerutdanningene. Kap. 1. Hva er forskning? Abstrakt forlag. Oslo. s. 15-19. (4 s.)*
• Christoffersen, L., & Johannessen A., 2012 Forskningsmetode for lærerutdanningene. Kap. 2. Virkelighet, data og teori. Abstrakt forlag. Oslo. s. 21-27. (7 s.)*
• Christoffersen, L., & Johannessen A., 2012 Forskningsmetode for lærerutdanningene Kap. 3. Fra tema til problemstilling. Abstrakt forlag. Oslo. s. 29-30. (11 s.)*
• Langø, M., 2015 Kap. 7. Å drøfte i samfunnskunnskap. Bjørhaug K., Hunnes O., R., og Samnøy Å., (red). i: Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Fagbokforlaget. Bergen. s. 143-157 (14 s.).*

Samfunnsfag

• Eriksen T., H., 2007 Det multietniske samfunn, i: Flerkulturell forståelse, Eriksen T., H., (red). Universitetsforlaget. Oslo. s 9-21. (10 s.).*
• Eriksen T., H., 2007 Kultur, kommunikasjon og makt, i: Flerkulturell forståelse, Eriksen T., H., (red). Universitetsforlaget. Oslo. s 57-72. (15 s.). *
• Fandrem, H., 2011 Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Del 1 Migrasjon. Høyskoleforlaget. Kristiansand. s. 18-25 & s.35-48 (22 s.). *
• Skagen, K. 2012 Neste time, Innføring i grunnskolepedagogikk. Kap. 9. Læreren i den flerkulturelle skolen, Fagbokforlaget. Bergen. s. 175-193 (18 s.).*
• Hauge, A-M., 2014 Den felleskulturelle skolen, Forord, innledning og kap. 1. Den flerkulturelle skolen eller en skole med minoriteter? Universitetsforlaget. Oslo. s. 11-41 (30 s.)
• Hauge, A-M., 2014 Den felleskulturelle skolen, Kap. 3. Rasisme og antirasisme. Universitetsforlaget. Oslo. s. 92-142 (50 s.)
• Hauge, A-M., 2014 Den felleskulturelle skolen, Kap. 8. Innlemmingsstrategier, identitet og sosialisering. Universitetsforlaget. Oslo. s. 260-283 (23 s.)
• Hunnes, O., R., 2015 Kap. 6. Å undervise verdiar og haldningar i samfunnsfag. Bjørhaug K., Hunnes O., R., og Samnøy Å., (red). i: Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Fagbokforlaget. Bergen. S. 123-140 (s 17).*
• Hauge, A-M., 2014 Den felleskulturelle skolen, Kap. 4. Internasjonalisering av opplæringen. Universitetsforlaget. Oslo. s. 143-169 (26 s.)
• Munthe, E., 2011 Kap. 1. Mangfold i skolen I: Postholm m. fl. (red) Elevmangfold i skolen, 5-10. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 11-27. (16 s.). *
• Westrheim, K., T., 2011 Kap. 5. Mangfold og demokrati i den flerkulturelle skolen. I: Postholm m. fl. (red) Elevmangfold i skolen, 5-10. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 107-138. (Minus side 113-120) (23 s.).*
• Samnøy, Å., 2015 Kap. 5. Bilete av «dei andre» i ei globalisert verd. Bjørhaug K., Hunnes O., R., og Samnøy Å., (red). i: Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken. Fagbokforlaget. Bergen. S. 103-120 (s 17).*

349 sider

Bøker (står også i lista over)

Børhaug K., Hunnes, O., R., og Samnøy Å., (2015) Spadestikk i samfunsfagsdidaktikken. Fagbokforlaget. Bergen.

Hauge, A-M., 2014 Den felleskulturelle skolen, Universitetsforlaget. Oslo.

Helle, Knut, Dyrvik, Ståle, Hovland, Edgar. Grønlie, Tore (2013): Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget. Oslo

Jensen, Eivind Bråstad (2005): Skoleverket og de tre stammers møte. Kap 1-16. Eureka 7. Eureka forlag. Høgskolen i Tromsø 2005. ISBN 82-7389-080-5.

Johanson, L. B. og Karlsen, S. S. (2018). Restart: å være digital i skole og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget

Trømborg, D. (2006), Geologi og landformer. Tun forlag AS 2006

Artikler merket med * betyr at de finnes i digital artikkelsamling før semesterstart

NB! Artikler fra boka Restart: å være digital i skole og utdanning. Johanson, L. B. og Karlsen, S. S. (2018). Oslo: Universitetsforlaget skal brukes i flere fag i løpet av studieårene.