Søknadsfrist

Emnetype

Emnet er obligatorisk i bachelorgraden i pedagogikk, begge studieretninger. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 5199 - nett- og desentraliserte emner.

Innhold

Hva vil det si å undervise, å lære, og å kunne noe, og hvordan kan vi evaluere dette? Hvordan virker elevenes forutsetninger og modenhet inn på pedagogisk virksomhet? Hvilke psykologiske, kulturelle, sosiale og materielle faktorer påvirker undervisning og kunnskapsoverføring i vid forstand, og hvordan kan disse faktorene håndteres i pedagogisk virksomhet? Hva er danning, og hvordan henger danning sammen med rasjonalitetsutvikling?

Emnet gir en innføring i sentrale pedagogiske spørsmål, og i forskningsbaserte svar på spørsmålene, illustrert ved historiske og aktuelle empiriske eksempler.

Slike sentrale pedagogiske spørsmål blir formulert og besvart på ulike måter innen pedagogisk filosofi, utdanningssosiologi, utdanningshistorie, pedagogisk psykologi, antropologisk pedagogikk (kulturpedagogikk) og didaktikk, samt spesialpedagogikk. Emnet er en introduksjon til disse underdisiplinene, med fokus på pedagogikkfagets undervisningstilbud ved Universitetet i Tromsø.

Kurs i tekstanalyse og skriving av akademiske tekster gjennom seminarundervisning. Kurset vil fokusere på krav til oppbygging av akademiske tekster som en forberedelse til nye studenters egen produksjon av tekster gjennom sine studier.

Emnet gir også innføring i bibliotek- og kildesøk, tekstanalyse og skriving av akademisk tekst.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal

• ha kjennskap til sentrale pedagogiske problemstillinger
• ha kjennskap til hvordan psykologiske, kulturelle, sosiale og materielle faktorer virker inn på undervisning og kunnskapsoverføring
• identifisere viktige pedagogiske problemstillinger i fagtekster
• ha tilstrekkelig innsikt til å foreta begrunnede valg av emner for sitt bachelorstudium i pedagogikk
• ha kjennskap til ulike akademiske sjangre
• utvikle en grunnleggende forståelse for krav til oppbygging av tekster de selv skal skrive

Ferdigheter:
Studentene skal kunne

• analysere en akademisk tekst
• gi og motta respons/medstudentvurdering
• riktig bruk av informasjonskilder i egne tekster
• uttrykke seg klart skriftlig og muntlig om pedagogisk faglige spørsmål
• formulere en problemstilling, foreta litteratursøk og disponere en besvarelse
• gjengi teksters hovedinnhold og viktige pedagogiske problemstillinger i fagtekster
• beherske et godkjent format for akademiske tekster.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Forelesninger og seminarer.

Emnet gis både i en campusvariant og en nettvariant.

Campusstudenter gis forelesninger og seminarundervisning på campus. Forelesninger /seminarer er knyttet til bibliotek- og kildesøk, tekstanalyse og skriving av akademisk tekst.

For den nettbaserte varianten av emnet vil ukentlige forelesninger og seminarer gis via internett, med ukentlig nettbasert skriftlig diskusjon i forum på Fronter, og et oppstartswebinar samt avsluttende eksamenswebinar. Biblioteks- og skrivekurs vil også foregå på nett.

Undervisning gis i høstsemesteret.

Eksamen

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til den avsluttende skriftlige eksamen:

• Obligatorisk deltakelse på biblioteks- og skrivekurs
• 1 ukes hjemmeoppgave over oppgitt tema, ca. 1400 ord (4 sider).Korrekt format er en del av kravet.
• For den nettbaserte versjonen kreves det minst 70% deltakelse i summen av webinarer og ukentlige temadiskusjoner i forum på Fronter

Eksamen/vurdering:

Hjemmeoppgave over en (1) uke med oppgitt tema, ca. 2400 ord (ca. 7 sider).

Det gis bokstavkarakter med en skala fra A til F, der F er ikke bestått.

Ved karakteren F gis det tilbud om kontinueringseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.

Pensum

PENSUM:

Bøker:

Imsen, G. (2011): Hva er pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, 147 s.

Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbing ¿ en håndbok. Oslo: Universitetsforlaget, s.9-33 og s.112-132 (46 s.).

Morken, I. (2012): Normalitet og avvik. Spesialpedagogiske utfordringer. En innføring. Oslo: Cappelen akademiske forlag. Kap. 1 og 2, 44 s.

Artikler i digitalt kompendium

Bakke, J.(2011): Spesialpedagogikk i klassesamfunnet. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 2: s.141-154, 13 s.

Befring, E. og R. Tangen (2001) (red): Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt av Befring, E. og R. Tangen, Kap.2: Spesialpedagogikkens historie og idégrunnlag av Askildt, A.og B.H.Johansen, 38 s.

Broady, D. og Palme M. (1989): Bourdieus utbildningssociologi. I. Thuen, H. og Vaage, S. (red.): Oppdragelse til det Moderne. Oslo: Universitetsforlaget, s. 199-217, 19 s.

Bråstad Jensen, E. (2005): Om tromsøseminarister, kulturmøter og landsrelevans. Årbok fra norsk utdanningshistorie. Skolen 2002-2003. Stiftelsen skolen- Årbok fra norsk utdanningshistorie. 20 årgang, s. 23-42, 20 s.

Bø, A.K og S.S. Hovdenak (2011): Elever som verdensborgere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr. 3: s. 216-226, 10 s.

Bæck, Unn-Doris K.(2004): Preferanser og grunnlag for valg. Sosial reproduksjon og individualisering i det senmoderne. Sosiologisk Årbok 2004.2. s. 86-116, 29 s.

Edvardsen, E. (1998): Fravær som er til stede. I Klette, K.(red.): Klasseromsforskning på norsk. Oslo. Ad. Notam Gyldendal, 18 s.

Gulbrandsen, L.M. (2006): Barn, oppvekst og utvikling. I Gulbrandsen, L.M. (red.): Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. 37 s.

Heinemann, P.P. (2011): Mobbing-gruppevåld bland barn och vuxna. Stockholm: Natur og kultur, s.46-55, 78-92, 25s

Høgmo, A. (2005): Er en flerkulturell skole mulig? Oslo: Gyldendal Akademiske, s.49-67, 18 s.

Larssen, E. (2001): Mobbet? Det har vi ikke merket. NKS-forlaget, s 8-31, 23 s.

Lave, J. and E. Wenger (1991): Situert læring: Jordmødre, skræddere, kvartermestre, slagtere, tørrlagte alkoholikere. Köbenhavn: Hans Reitzels Forlag, 27 s.

Nordenbo, S.E. (1993) : Mesterlærens aktualitet som didaktikk. Dansk Pædagogisk Tidsskrift 1/1993, s. 31-36, 5 s.

Myhra, A. B. (1998): Det flerkulturelle samfunn - innvandrerbarn og - ungdom i et integreringsperspektiv. I Bugge, T. og L. Gjems (red.): Time-out! Bergen: Fagbokforlaget, 18 s.

Opdal, P. (2002): Undrer meg på. Filosofi for barn i danningens tjeneste. - I Barn nr. 2. 2002, 19 s.

Paulgaard, G.(2006): Identitetskonstruksjoner - hvor langt rekker de? I Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 1. 22 s.

Riksaasen, R (2007). Basil Bernsteins kodedeori - et verktøy ved analyse av pedagogisk virksomhet i skole og lærerutdanning. I Hovdenak, S.S, Riksaasen, R. og V. Wiese, (red.). Klasse, kode og identitet: Bernstein i norsk forskning. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 31-47, 16 s.

Skinningsrud, T. (2006): Komparativt perspektiv på framveksten av statlige utdanningssystemer. I Brock-Utne, B og L. Bøyesen (red.) (2006): Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Bergen: Fagbokforlaget. s.135-148, 13 s.

Strand, T.(2001): Hva er pedagogikk? I Kvernbekk, T.(red.): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Oslo. Gyldendal Akademisk. 25 s.

Sveen, K. (2001): Klassereisen. Et livshistorisk essey. Oslo: Oktober, s. 219-246, 28 s.

Telhaug, A.O. (2005): Norsk utdanning under Kristin Clemet. Årbok fra norsk utdanningshistorie. Skolen 2002-2003. Stiftelsen skolen- Årbok fra norsk utdannings¬-historie, 20 årgang, s.191-207, 17 s.

Ulstrup Engelssen, B (2006): Kan Læring Planlegges? Gyldendal Akademisk, s 39-57, 18 s.

Vambheim, V. (2001): Skolens kjønn og kjønnenes utdanning.. UniPed nr 2-2001. s.18-31, 14 s.

Wndelborg, C. (2011): Elevundersøkelsen. Analyse av resultatene. Utdanningsdirektoratethttp://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Forskningsrapporter/NTNU/Elevundersokelsen-2011---analyse-av-resultatene/http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Forskningsrapporter/NTNU/Elevundersokelsen-2011---analyse-av-resultatene/

http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Forskningsrapporter/NTNU/Elevundersokelsen-2011---analyse-av-resultatene/                  25 s.            

Özerk, K. Z. (2006): Opplæringsteori og Læreplanforståelse. Oplandske Bokforlag. Kap 2: Læreplanbegreopet og Læreplantenkninger, s.25-37, 13s